Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

“Politimann slettet VG-fotografens bilder fra T-baneulykke i Oslo”, melder Aftenposten. Dette er etter min vurdering uhjemlet, uakseptabel og ulovlig sensur fra politiets side.

Som alltid når det gjelder inngrep mot ytringer, må vi starte med Grunnloven § 100. Det er de fire første leddene som har interesse i denne sammenhengen.

“Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.”

Fotografier er ytringer. Å nekte noen å ta bilder, er et inngrep i ytringsfriheten. Et enda klarere inngrep er det når de, som i dette tilfellet, sletter bilder som allerede er tatt. Det vil være forhåndssensur, som ikke kan benyttes.

Inngrep i ytringsfriheten må være hjemlet i lov. En tilsvarende bestemmelse finnes i EMK art 10. Før vi går inn i en eventuell vurdering av om politiets handling

“lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. “

må vi undersøke om det er lovhjemmel for deres handlinger. Finnes ikke slik lovhjemmel, vil det være i strid med grunnloven, også om man skulle mene at handlingen i seg selv lar seg forsvare mot ytringsfrihetens begrunnelse.

Jeg innrømmer at jeg er på litt tynn is her. Politirett er ikke mitt fag. Politiloven kapittel II inneholder bestemmelser om utførelsen av polititjenesten. Så langt jeg kan se, må det være her vi må lete etter en eventuell hjemmel for å kunne slette en fotografs bilder. Etter § 5 plikter man å rette seg etter pålegg, tegn eller andre signaler som politiet gir, i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov. Den bestemmelsen gir ikke hjemmel, men sier at folk plikter å følge pålegg som politiet har hjemmel til å gi.

I § 6, annet ledd, står følgende om hvordan politittjenesten skal utføres, i praksis om anvendelse av makt:

Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.”

og i femte ledd:

Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.”

§ 7 har bestemmelser om håndhevelse av den offentlige ro og orden, m.v.

“Politiet kan gripe inn
1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser
2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
3 for å avverge eller stanse lovbrudd.

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

Unnlater noen å etterkomme pålegg gitt i medhold av første ledd, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å hindre at forsømmelsen volder skade eller utsetter allmennheten for fare.”

Det kan hende at det å ta bilder på et ulykkessted kan forstyrre enkeltpersoners og allmenhetens sikkerhet, f.eks. hvis man hindrer redningsarbeidet. Men det er i så fall fotografens opptreden på stedet, og ikke bildene i seg selv, som eventuelt kan være et problem. Under storbrannen i Lærdal i 2014 opprettet politiet en flyforbudssone for å hindre at droner kolliderte med redningshelikopterne. Hvis fotografering og filming, i det tilfellet med droner, faktisk hindrer redningsarbeid eller kan utgjøre en fare for redningsarbeidet, vil politiet etter min vurdering kunne opprette en slik flyforbudssone.

Men, og det er et stort men her: Politiet kan nekte også pressen å gå inn i f.eks. et ulykkesområde, hvis det hindrer redningsarbeidet, herunder opprette flyforbudssone som omfatter droner. Men dette gir dem ikke hjemmel til å påby at bilder som er tatt og videoopptak som er gjort, slettes. Det hindrer ikke noe redningsarbeid at bider og video offentliggjøres. Man kan f.eks. bøtlegge de som har tatt bilder hvis de har trosset et forbud mot å gå inn. Men ikke sensurere bildene.

Så tilbake til hendelsen i Oslo. Politiet ville ikke nekte VGs fotograf å ta bilder, vedkommende politimann slettet bilder som allerede var tatt. Det hadde politimannen ikke hjemmel til å gjøre.

Der er vanskelig å se noen annen grunn til  slette slike bilder, enn at politiet vil hindre dokumentasjon av forhold som kan gi grunnlag for kritikk mot politiet.

Det har vært en del velbegrunnet kritikk i den senere tid, mot folk som tar fram mobilen for å ta bilder eller filme på et ulykkessted, fremfor å hjelpe skadde personer. Men det er ikke noe forbud mot å ta bilder på et ulykkessted.

Det er vanskelig å se at det er “særlig tungtveiende hensyn” for at politiet skulle kunne pålegge noen å slette bilder, som “gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.” Men så lenge hjemmelen ikke finnes, er det ikke noen grunn til å diskutere det hypotetiske spørsmålet om en eventuell hjemmel ville vært grunnlovsstridig.

Denne gangen gikk politimannen løs på en fotograf fra en av landets største redaksjoner. Men dette gjelder ikke bare pressefotografer. Politiet har heller ikke rett til å kreve at andre sletter bilder de har tatt.

Nå er det heldigvis slik at slettede bilder på digitale kameraer ofte lar seg gjenopprette, og jeg hr forstått det slik at det er gjort i dette tilfellet. Det er ikke særlig vanskelig. Man skal bare ha den rette programvaren, som er lett tilgjengelig og ikke dyr. Jeg har gjort dette flere ganger når jeg i vanvare har slettet bilder, eller det har skjedd feil som gjør at bilder har blitt slettet.