Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere: Gi fotgjengere grønn mann umiddelbart

Vi får ofte høre at Oslo prioriterer trafikantgruppene slik:

  1. Fotgjengere.
  2. Syklister
  3. Kollektivtrafikk
  4. Nyttetrafikk
  5. Privatbil

Vi som gjerne beveger oss rundt i byen til fots eller med sykkel, vet at dette ikke er sant. Det har blitt bedre de senere årene, men det er langt igjen. Grunnholdningen i trafikkplanlegging er fortsatt: Bilen først. Det er nærmest som om man ser på bilen som et naturgitt fenomen, som skal ha plass over alt. Når man sier i Oslos sykkelstrategi at ingen skal ha mer enn 200 meter til sykkeltilrettelegging, er det en bekreftelse på dette. Man bør kunne sykle fra dør til dør, på vei tilrettelagt for sykling. “Naturloven” er visst at man skal kunne kjøre bil fra dør til dør.

Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere, er det ett tiltak som bør kunne gjennomføres ganske umiddelbart, og som ikke kan kreve noen form for omregulering:

Gi fotgjengerne prioritet i alle kryss.

I dag er det gjerne slik at når fotgjengere trykker på knappen for å få “grønn mann”, må man vente på tur. Lyset skal gå en runde med grønt lys til biltrafikken før man kommer til den slotten i syklusen hvor fotgjengere eventuelt får grønn mann om noen har trykket på knappen i tide. Er man litt uheldig i timingen, må man vente til bilistene har fått grønt i alle retninger, før fotgjengerne igjen får en sjansen. I en del kryss får man følelsen av at man må vente for at den “grønne bølgen” for bilistene ikke skal brytes. Bilistene skal fram, først.

Sist jeg var i Sverige merket jeg meg at når jeg trykket på fotgjengerknappen, gikk det ikke mange sekunder før jeg fikk grønn mann. I København har man lagt opp til “grønn bølge” for folk som sykler. Det er slikt man gjør hvis man virkelig prioriterer  gående og syklende foran bilister.

Løsningen er enkel: Programmer om trafikklysene slik at fotgjengere får grønn mann umiddelbart, når de trykker på knappen. De som har ansvaret for signalanleggene kommer sikkert til å si at det ikke er mulig. De sier gjerne det når det er noe de ikke vil. Det blir lettere å trenere når man kan si til folk som ikke forstår systemet at det er veldig vanskelig, kanskje umulig og i alle fall fryktelig dyrt. Hvis man har viet livet sitt til å skape best mulig flyt i biltrafikken i byen, blir det nærmest blasfemi å hevde at bilistenes fremkommelighet ikke er viktig, og at de skal prioriteres etter andre. Man rokker ved selve meningen med livet.

“Fotgjengerknappen” er ikke der av hensyn til fotgjengerne. Den er der for å sikre at det ikke blir “unødvendig” rødt lys for bilistene, når det ikke er noen fotgjengere som skal krysse veien. At det i lange perioder er unødvendig rødt lys for gående og syklende, og helt unødvendig grønt lys for bilister, oppfattes åpenbart ikke som et problem for de som har ansvaret for slikt. Det er fotgjengerne som må vente på bilistene, også i en by som hevder at gående har førsteprioritet.

Når man står og venter og venter ved et lysregulert gangfelt, mens det ikke passerer noen høyt prioriterte bilister gjennom krysset, da går man selvfølgelig på rødt. I Norge er det ikke forbudt å gå på rødt lys, så det er noe jeg gjør med god samvittighet — bortsett fra når det står barn og venter på grønt. Barn under ca 12 år er ikke i stand til å bedømme fart og avstand, og kan dermed ikke vurdere når det er trygt å gå på rødt, og når det ikke er trygt. Derfor bør man ikke sette et dårlig eksempel ved at man ikke venter på grønn mann.

Sykler man på en gang- og sykkelvei, ender disse ofte i et gangfelt ved et kryss. Dette er Statens vegvesen strålende fornøyd med, i alle fall om man skal tro Tanja Loftsgaarden, som feilaktig tror at gangfeltet gjør at syklende alltid får vikeplikt. At syklende alltid har vikeplikt, det er slik Statens vegvesen ønsker at det skal være. Syklende er tross alt ikke ordentlige trafikkanter, og må selvsagt vike for de som betyr noe: Bilistene. Ofte er det fotgjengerlys der gang- og sykkelveier krysser annen vei. Man kan stoppe og trykke på fotgjengerknappen, og vente og vente og vente. Eller man kan minne seg selv om at røde og grønne menn ikke gjelder for syklende, og sykle over selv om det er rød mann. Det er ikke forbudt. Dårlig regulering i lyskryss, hvor det ikke er tatt hensyn til folk som sykler, bidrar til at mange velger å sykle på rødt.

Ønsker man å redusere biltrafikken i byen, er det ingen grunn til å gjøre noe for at den skal flyte godt. Tvert i mot. Dårlig flyt, kø og kaos bidrar til å gjøre bilen til et dårligere alternativ, og vil bidra til at flere velger noe annet og bedre.

Vi får sikkert høre at det bare vil føre til at bilistene bare forurenser enda mer der de står. Men da gjør man en elementær feil: Man tar ikke hensyn til at biltrafikken påvirkes av hvor godt eller dårlig det er lagt til rette for å kjøre bil. Hvis biltrafikken flyter lett, da vil flere velge bil, og det blir mer forurensning. Flyter biltrafikken dårlig, velger færre bil. Når man bygger ny og bedre vei, blir mange overrasket over at en etter kort tid viser seg å ha “for liten” kapasitet, og man blir like forundret over at biltrafikk forsvinner når fremkommeliheten blir dårligere — som over Carl Berners plass, der trafikken ble redusert med ca 40%, uten at man gjenfant denne biltrafikken andre steder.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.