En dom om påkjørsel av syklist

Oslo ting­rett avsa 11. sep­tem­ber 2018 en dom etter en påkjør­sel av en syk­list i krys­set Pile­stre­det x Spor­veis­gt i Oslo, 18–034023MED-OTIR/07. Den kopi­en av dom­men som jeg har fått, er ikke ano­ny­mi­sert. Jeg har der­for så langt ikke valgt å leg­ge den ut, selv om den er mer­ket med “ingen bre­grens­nin­ger i adgan­gen til offent­lig gjen­gi­vel­se”. Dom­mer, også straffe­dom­mer, er i utgangs­punk­tet offent­li­ge doku­men­ter. Men til­tal­tes navn og adres­se, som er opp­gitt i dom­men, har etter min vur­de­ring ingen offent­lig inter­es­se.

Dom­men har fått mye medie­om­ta­le, og det er der­for ingen grunn til å leg­ge skjul på at syk­lis­ten i det­te til­fel­let var Sunni­va Gyl­ver, prest i Fager­borg kir­ke. Jeg fore­trek­ker å lese en dom før jeg kom­men­te­rer den, og vil ikke bare base­re meg på medie­om­ta­le. Hvil­ket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skri­ver sli­ke kom­men­ta­rer. Jeg har ofte uttalt meg kri­tisk om dom­mer som gjel­der kol­li­sjo­ner mel­lom syk­list og bilist, even­tu­elt påkjørs­ler av syk­lis­ter. Ret­ten har en tendens til å iden­ti­fi­se­re seg med til­tal­te, som i Bor­gar­ting lag­manns­retts dom om bilist som kjør­te på og drep­te en syk­list i Hol­men­kol­len. Det er man­ge lik­hets­punk­ter mel­lom dis­se to sake­ne.

Hoved­sa­ken er at en bilist sving­te til venst­re foran møten­de syk­list, noe som er et ekla­tant vike­plikts­brudd fra bilis­tens side. En ver­sent­lig for­skjell er at syk­lis­ten i Holme­kol­len ble drept i kol­li­sjo­nen, mens hun i nær­væ­ren­de sak over­lev­de, men ble påført alvor­li­ge ska­der.

Til­tal­te ble dømt til 21 dagers betin­get feng­sel og tap av fører­rett i 16 måne­der, samt å beta­le 70.000 i opp­reis­nings­er­stat­ning til for­nær­me­de, som var i sam­svar med aktors og bistands­ad­vo­ka­tens påstan­der. Jeg synes resul­ta­tet er greit, men vil tone flagg på to punk­ter:

  • Jeg er ikke blant dem som tror på straf­fens vel­sig­nel­ser. Det er vik­tig at det rea­ge­res, men jeg er ikke av de som roper på stren­ge­re straf­fer. Jeg ser ingen grunn til å argu­men­te­re for at straf­fen bur­de ha vært gjort ube­tin­get, at den bur­de ha vært len­ger, osv.
  • Jeg synes opp­reis­nings­er­stat­nin­gen er lav. Men pro­ble­met er at nivå­et på slik erstat­ning i Nor­ge gene­relt er lavt. Utmå­lin­gen er i sam­svar med prak­sis, og det er utmå­lings­prak­sis som her kan kri­ti­se­res, ikke ret­tens anven­del­se i den­ne saken.

Det som inter­es­se­rer meg, er akt­som­hets­vur­de­rin­gen. Medie­ne har frem­he­vet at ska­de­lid­te ikke bruk­te hjelm, og at hun had­de stor fart. At ska­de­lid­te ikke had­de hjelm, er nevnt i dom­mens fakta­be­skri­vel­se. Det er ikke noe som ret­ten har lagt vekt på i sin vur­de­ring.

For­sva­re­ren anfør­te at ska­de­lid­te “holdt svært høy has­tig­het ned­over Nora­bak­ken, og at hun «kom som en kule ned­over».” Det­te har hel­ler ikke ret­ten lagt vekt på. Om has­tig­het, skri­ver ret­ten:

Etter bevis­vur­de­rin­gen kan det ikke sies noe sik­kert om for­nær­me­des fart, men det kan ikke ute­luk­kes at hun har holdt høy fart ned­over Nora­bak­ken. Det vises til at bak­ken er lang, med god hel­ling som gjør det mulig å opp­nå høy fart. I til­legg til vit­net Steen som for­klar­te at hun opp­lev­de at for­nær­me­de pas­ser­te hen­ne i stor fart, og at også fle­re vit­ner har for­klart om en syk­kel i stor fart. Det er imid­ler­tid ingen holde­punk­ter for at hun syk­let for­te­re enn farts­gren­sen på 40 km/t.

Ret­ten fin­ner uan­sett at for­nær­me­des fart ned­over bak­ken ikke har betyd­ning for akt­som­hets­vur­de­rin­gen. [min uth] Hun kan umu­lig ha kom­met så fort at det var umu­lig for til­tal­te å bli opp­merk­som på hen­ne. Om han ikke så hen­ne langt oppe i bak­ken da han star­tet svin­gen, bur­de han ha sett hen­ne i det hun kom nær­me­re bilen. Til­tal­te har hel­ler ikke sett syk­list Steen, som var på vei ned­over bak­ken i lave­re has­tig­het.”

Når det kan ha vært skapt et bil­de, ikke minst blant syk­kelt­wit­te­ria­tet, om at ret­ten også den­ne gan­gen iden­ti­fi­ser­te seg med bilis­ten, og tok den­nes par­ti, må det til­skri­ves medie­nes noe tenden­siø­se gjen­gi­vel­se av saken, ikke dom­men i seg selv. I sin akt­som­hets­vur­de­ring, skri­ver ret­ten:

At til­tal­te i løpet av dis­se sekun­de­ne ikke fikk med seg at det kom to syk­lis­ter ned Nora­bak­ken, og hel­ler ikke det sam­men­stø­tet som inn­traff på frem­re halv­del av hans bil, viser, etter ret­tens syn, at til­tal­te har vært svært uopp­merk­som på tra­fikk­bil­det i venst­re kjøre­felt i fle­re sekun­der. Opp­brem­sin­gen fra for­nær­me­de, og sam­men­stø­tet må ha med­ført såpass med beve­gel­ser og også noe lyd, som en van­lig akt­som bilist vil­le ha fått med, selv om foku­set var fot­gjen­ger­ne. Til­tal­tes uakt­som­het går såle­des langt utover det som kan karak­te­ri­se­res som et øye­blikks uopp­merk­som­het eller feil­for­de­ling av opp­merk­som­he­ten.”

Jeg note­rer meg også føl­gen­de fra dom­men:

Til­tal­te har svært begren­set syn på sitt høy­re øye, og er til­nær­met blind. Han har for­klart at han må snu mer på hodet enn nor­malt for å få et godt side­syn til høy­re. Til­tal­te har for­klart at han var foku­sert på fot­gjen­ger­ne som gikk på grønt lys over Spor­veis­gata. Det­te var det rik­tig av til­tal­te å gjø­re. Men da han sam­ti­dig må krys­se venst­re kjøre­felt i et lys­kryss, hvor mot­gå­en­de tra­fi­kan­ter har grønt lys, må hans opp­merk­som­het også være ret­tet mot venst­re kjøre­felt.”

Vide­re:

Til­tal­tes begren­se­de syn på hans høy­re øye, og hans foku­se­ring på fot­gjen­ger­ne, kan ha vært en årsak til at han ikke så syk­lis­te­ne kom­me til høy­re for ham. En unn­la­tel­se av til­tal­te av å føl­ge med på tra­fikk­bil­det i venst­re kjøre­felt, i det­te tra­fik­ker­te lys­krys­set, er etter ret­tens syn en uakt­som­het som ram­mes av straffe­lo­ven § 280.”

Det er ikke len­ge siden NRK had­de et opp­slag om “200 sjå­fø­rer med syn på ett øye mis­ter lap­pen”. Laste­bil- og bussjå­fø­rer kan ikke len­ger få dis­pen­sa­sjon til å kun­ne kjø­re med så dår­lig syn. Det er selv­føl­ge­lig kje­de­lig når yrkes­sjå­fø­rer mis­ter fører­kor­tet, og der­med også mis­ter job­ben. Men den­ne saken viser hvor­for det er rik­tig med et krav om godt syn på beg­ge øyne, ikke bare for yrkes­sjå­fø­rer. I NRK-saken kan vi lese:

[en laste­bil­sjå­før] mener at det å se på kun ett øye ikke har hind­ret ham fra å være en god sjå­før.

– Jeg kan ikke fore­stil­le meg hvor­dan det er å se med to øyer. Jeg har der­for fun­net mine egne måter å gjø­re det på når jeg kjø­rer. Jeg ser eks­tra i spei­le­ne og rundt meg og er vel­dig obser­vant for ting foran bilen.

Selv om en per­son i stor grad kan kom­pen­se­re for tapt syn på det ene øyet, påpe­ker fag­di­rek­tør Lie at det er noen ting man ikke kan kom­pen­se­re for fullt ut.

– Man tren­ger to øyne for å kun­ne vur­de­re avstand på en god måte og man tren­ger to øyne for å ha god syns­vid­de, alt­så syn til side­ne.”

Kol­li­sjo­nen i Nora­bak­ken viser hvor­for godt side­syn, og der­med syn på beg­ge øyne­ne er vik­tig, og det er vans­ke­lig å se at man kan kom­pen­se­re fullt ut for det­te.

Om syk­lis­tens for­hold, skri­ver ret­ten:

Det kan ikke påleg­ges for­nær­me­de noe ansvar for at hun sent opp­da­get en bil i sitt kjøre­felt i et kryss hvor hun had­de grønt lys. Det var ingen­ting ved syk­lin­gen eller situa­sjo­nen for øvrig som var eks­tra­or­di­nært eller upå­reg­ne­lig.

En bil­fø­rer må være for­be­redt på og inn­ret­te sin kjø­ring etter at syk­lis­ter kan kom­me til å kjø­re offen­sivt, jf. bl.a. Rt. 2008 s. 620 avsnitt 21. Det vises til at Pile­stre­det har eget syk­kel­felt, noe som til­si­er at det jevn­lig vil fer­des syk­lis­ter der, og at Nora­bak­ken er slik at det må anses påreg­ne­lig at de kan kom­me i høy has­tig­het.”

Om bilis­tens uopp­merk­som­het, står det:

Uopp­merk­som­he­ten omfat­ter også skade­føl­gen. Ved å svin­ge til venst­re i krys­set uten å være opp­merk­som nok bur­de han for­stått at bety­de­lig ska­de kun­ne opp­stå ved sam­men­støt med syk­list, selv om far­ten hans var lav.”

Som sagt inn­led­nings­vis, synes jeg resul­ta­tet er greit og jeg synes ret­ten har fore­tatt en god vur­de­ring. Jeg håper at den­ne dom­men bli stå­en­de. Og jeg øns­ker Sunni­va Gyl­ver alt godt, og håper at ska­de­ne leges ordent­lig.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email