Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

“Politiet har anmeldt syklist for sykling i kollektivfelt. Mener han var til hinder for annen trafikk” kan vi lese i Aftenposten. Det fortsetter:

“Politiet mener syklisten var til hinder for trafikken bak ham og har anmeldt ham for sykling i kollektivfelt. Syklisten mener at han ikke har gjort noe feil og vil fortsette å sykle der. “

Vi kan starte med trafikkreglene § 5 nr 2:

2. Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.”

Nå er det ikke noe nytt at politet ser bort fra trafikkregler når de for en gangs skyld virker til fordel for syklende, og ikke for bilister.  Hvis de ved en påkjørsel eller kollisjon kan skyve ansvaret over på syklisten, så gjør de det. Det styggeste eksempelet jag kjenner til, var det politiet i Asker og Bærum, nå infusjonert i Oslo, som sto for. En bilist rygget fra sin private utjørsel ut i forkjørsvei, hvor det kom en syklist i sykkelfeltet og kolliderte med bilen. Trippelt vikepliktbrukdd fra bilisten. Likevel presterte bilpolitiet å si at syklisten kunne lastes like mye som bilisten. I et annet tilfelle rygget en person ut av garasjen ut en vei, og kolliderte med en syklist. Ikke noe å klandre bilisten, sa politiet om bilisten som rygget i blinde ut i trafikkert vei, og åpenbart brøt vikeplikten.

En standardunnskyldning for politiet er at “syklisten kom i stor fart”. Politiet baserer seg gjerne på vinteuttalelser, selv om de burde vite at vitneutsagn om syklisters hastighet er helt upålitelige. Men kan det brukes til å legge skylden på syklisten, tar man det man finner. Nå har de lagt til at syklisten ikke brukte hjelm. Det kan bli omtrent slik: En bilist bryter vikeplikten overfor syklist, som bilister ofte gjør, og syklisten kolliderer med bilisten. Syklisten klager over vondt i kneet, og det politiet fremhever er at syklisten ikke brukte hjelm. Som om hjelm noen gang har hindret at syklister kolliderer med bilister som ikke overholder vikeplikten, eller hindrer kneskader.

Vi som følger politiet på twitter har merket oss at de har lagt seg til et språk som alltid fjerner bilistene fra de skader de forårsaker. Det er så godt som aldri en bilist som kolliderer med en syklist, det er stort sett bil mot syklist, eller helst syklist mot bil. Den handlende bilisten skyves i bakgrunnen, og distanseres fra handlingen. Dette er ikke tilfeldig.

Vi vet også at politiet nesten aldri beveger seg ut av sine biler, og derfor ser verden i et bilistperspektiv. De foretrekker å stanse i sykkelfelt eller på foratu, for ikke å hindre det de kaller trafikk, altså de for politiet så hellige bilistene.

Men vi får dra tilbake til Mosseveien. Vi får ta noen fakta, først. Den aktuelle strekningen, fra Shellstasjonen på Bekkelaget, til Ulvøykrysset, hvor politiet mener at syklisten har vært frekk nok til å krenke bilstenes hellige grunn, er ca 550 meter. Fartsgrensen er, så vidt jeg vet, 60 km i timen. Hvis man holder jevnt 60 km/t, bruker man 33 sekunder på 550 meter. VI vet at de startet fra rødt lys. En buss aksellererer ikke veldig fort ut av et lyskryss. Selv en så lite sprek syklist som meg, aksellererer fra busser ut av lyskryssene.

Syklisten i denne saken har opplyst at han sykler ca 40 km/t. For en sprek og veltrent syklist, som i dette tilfellet, er det en realistisisk fart. For så lite veltrente syklister som meg, er nok 40 km/t toppfart, mer enn marsjfart på realtivt flate strekninger. Han har sannsynligvis klart å holde farten over en lenger strekningen enn bussen. Men likevel. Den som sykler 40 km/t bruker 48 sekunder på 550 meter. Hvis vi forutsetter at bussen har aksellerert raskere enn busser er i stand til, og ikke har overskredet fartsgrensen, kan den maksimalt ha blitt forsinket med 15 sekunder før den tok igjen køen.

Fra Ulvøykrysset og videre sydover er det ikke kollektivfelt, så der blir bussene uansett stående fast i bilkø. Men bussen ville kanskje klart å ta igjen bilkøen ca 10 sekunder tidligere, om det ikke hadde vært for denne syklisten.

Politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset sier følgende:

“Det var en lang hale av biler og noen busser bak syklisten. Siden det er veldig smalt på stedet og heller ikke veiskulder, var det umulig for bilene og bussene å kjøre forbi. “

Det første spørsmålet er hva politiet gjorde med denne lange halen av bilister i kollektivfeltet. De skulle ikke ha vært der.

Det er bestemmelsen i trafikkreglene § 12 nr 4, som lyder:

4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.”

Denne er mange bilisters sutteklut. Mange tror at hver gang det kommer en utålmodig MGIF-bilist (Must Get In Front), så er det strengt nødvendig at syklister umiddelbart flytter seg, slik at bilisten kan komme noen sekunder raskere fram til neste røde lys eller der han tar igjen køen. Men i det aktuelle tilfellet bekrefter politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset at dette uansett var helt uaktuelt, da det ikke var noen skulder og ikke plass til kjøre forbi. Det er uansett ikke nødvendig å vike for at noen skal kunne ta igjen køen 10-15 sekunder tidligere enn hva de ellers ville ha gjort.

Politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset mener at syklisten burde ha valgt det han kaller gang- og sykkelveien. Jeg tror ikke at politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset har vært der. Det er til dels mer en sti enn en vei, den er smal, til tider så smal at det er vanskelig for en syklist og en fotgjenger å møtes, den er svingete og til dels bratt. Kort sagt: Den er ubrukelig. Dette er den veien politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset mener at pendlersyklister skal bruke.  At det går ut over barn og andre myke trafikanter, betyr nok ikke noe så lenge bilistene kan ta igjen køen noen sekunder tidligere. Denne veien er dessuten 100 meter lenger enn om man sykler Mosseveien.Politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset har nok ikke forstått at pendlersyklister også ønsker å komme fort og effektivt fram, og ikke er på søndagstur slik at noen “idylliske” omveier bare er sjarmerende.

En gangvei som dette er ikke en vei for en sprek pendlersyklist. Politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset har også misforstått dette med fartsgrenser. Hvis det er en høyeste tillatte hastighet på 60 km/t, så betyr ikke det man må holde 60 km/t i noen hundre meter før man tar igjen bilkøen. Det er høyeste tillatte hastighet, hvis forholdene tillater slik hastighet.

“Alle skal tilpasse farten etter forholdene. Sånn sett er det egoistisk når en syklist mener at han kan sinke trafikken på Mosseveien fremfor å redusere sin egen fart på gang- og sykkelvei.”

Å være en syklist som gjør det han har rett til, uten å bry seg om hva “alle andre” gjør, er visst også galt for politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset. Man kan risikere at noen tar igjen køen 10-15 sekunder senere, og da må syklistene ut på omveier. Syndige syklister skal selvsagt alltid vike for hellige bilsiter! For politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset er det antageligvis galt å sykle på offentlig vei, uansett.

“Grønli […] legger til at han som ble anmeldt var den eneste syklisten som i løpet av kontrollen på halvannen time valgte kollektivfeltet. De andre tohjulingene brukte gang- og sykkelveien.”

Mosseveien er heldigvis ikke på min daglige sykkelrute. De få gangene jeg sykler den veien, bruker også jeg, om enn motvillig, gang- og sykkelveien. Men jeg sykler ikke 40 km/t. Det er nok heller rundt 20 km/t for mitt vedkommende. Den såkalte gang- og sykkelveien er uansett ubrukelig. Jeg har stor forståelse for at spreke pendlersyklister ikke bruker den.

“Man kan fort havne i blindsonen til en buss eller lastebil.”

sier politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset.

Nei, politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset, man havner ikke i blindsonen et sted som her. Det gjør man bare hvis man blir forbikjørt av en svaksynt eller dement buss- eller lastebilsjåfør, som ikke ser at han kjører forbi en syklist, eventuelt glemmer det umiddelbart etterpå. Også for buss- og lastebilsjåfører gjelder trafikkreglene § 12 nr 3:

3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.”

Men det er kanskje ikke så nøye med det, når det bare går ut over syklende, politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset? Han fortsetter:

“I fjor omkom en syklist på samme strekning.”

Nok en gang viser politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset at han ikke vet hva han snakker om. En syklist ble drept på Mosseveien, så vidt jeg husker av en lastebilsjåfør. Men, politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset, det skjedde i Ulvøykrysset, etter at din “gang- og sykkelvei” har kommet tilbake til Mosseveien. Det skjedde i et farlig kryss, som er gjort ekstra farlig ved at vi har vikepliktregler og skiltpraksis fastsatt av folk som heller dreper og skader enn syklist eller to, enn å risikere at bilister må vike for syklister som sykler langs en hovedvei. Som jeg skal komme tilbake til, har du, politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset, selv markert det som en motstander av å legge til rette for sykling.

Politiet har like lite hjemmel til å kreve at en syklist velger en omvei på en ubrukelig gangvei, som de har til å kreve at bilistene kjører E6 i stedet for Mosseveien. Hvis politiet er opptatt av kollektivtrafikkens fremkommelighet, så burde de ha nektet privatbilister å blokkere kollektivtrafikken på Mosseveien. Men å antyde noe slikt, er nok blasfemi for politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset.

Hvis politiet hadde vært opptatt av kollektivtrafikkens fremkommelighet, noe de ikke er, da hadde de hver dag tatt oppstilling i Dronning Eufemias gate i rushtiden, og bøtlagt alle bilister som kjører der i den perioden det ikke er tillatt å kjøre bil. Men politiet er opptatt av bilistene, og driver selvsagt ikke med slikt.

Hvis de er opptatt av sikkerhet for alle trafikanter, ville de også ha skrevet ut solide bøter til de som kjører bil i sykkelveier, En av de mest skremmende opplevelser jeg har hatt som syklist, var da jeg var på vei nedover gang- og sykkelveien langs Trondheimsveien mellom Linderud og Bjerke, og møtte en uniformert politibil på vei oppover i gang- og sykkelveien.

Politiet burde også slå ned på de som parkerer i sykkelfelt. Men det siste gjør jo politiet ofte selv, når de skal inn til Texburger for å kjøpe en hamburger, eller innom et annet sted for å kjøpe boller.

Det er som nevnt ikke første gang politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset markerer seg som en sykkelfiende. Da Oslo i 2011 ønsket å komme etter resten av Europa og gjøre det som siviliserte land og byer hadde gjort i årevis, nemlig å bestemme at enveiskjøring ikke gjelder for syklende inne i byene, slik at syklende kan sykle i begge retninger i gater som er enveiskjørt for motorisiert trafikk, var politiet ved politioverbetjent Finn Erik Grønli en bremsekloss. De stolte mer på egne fordommer, slik de gjerne gjør, enn på kunnskap som kan hentes fra andre steder.

Det tragiske var at den gang hadde politiet skiltmyndighet i Oslo, slik at politiet hadde myndighet til å blokkere det meste av trafikkregulering i Oslo, ved ikke å skilte. En myndighet de flittig misbrukte. Det f.eks. politiets misbruk av skiltmyndighet som har ført til at det er så mye gateparkering i Oslo, i gater som aldri har vært regulert til parkering. De har motsatt seg å skilte parkering forbudt, og reglene er dessverre slik at tidligere var når det gjaldt røyking: Er det ikke skiltet forbud, er det dessverre tillatt å parkere. Jeg har ofte kritisert tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Men han skal ha ros for at det var han som fratok politiet i Oslo skiltmyndighet. Det klarte hans tre foregående samferdselsministere fra Senterpartiet ikke å gjøre. Jeg er sterk motstander av FrP. Men for en by som Oslo ser det ut til at det er langt verre med samferdselsministere fra Senterpartiet enn fra FrP.

Det er heller ikke første gang politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset dikter opp sine egne trafikkregler, til skade for folk som sykler. Selv om det ikke var skiltet forbud mot å sykle, denne gangen på Store ringvei, mente han at det likevel var forbudt. Det er vel omtrent slik han tenker om Mosseveien også. Det politioverbetjent Finn Erik Grønli i biltrafikkorpset synes bør være forbudt, som å sykle på offentlig vei, mener han åpenbart at er forbudt.

Det skal bli interessant å se hva som skjer med en eventuell anmeldelse. Det er påtalemyndigheten, og ikke en eller annen politioverbetjent som eventuelt må utferdige forelegg. Vi kan håpe på litt mer fornuft hos påtalemyndigheten. Nå vet vi at påtalemyndighetene er så underbemannet og overarbeidet at de henlegger en lang rekke saker hvor det burde vært reist tiltale. En tullesak som dette bør henlegges umiddelbart med den begrunnelse at “intet straffbart forhold foreligger”.

Men som sykkelinteressert jurist skulle jeg gjerne ha sett denne saken prøvet for domstolene. Skulle det bli utferdiget et forelegg, håper jeg at syklisten nekter å vedta dette. Da må påtalemyndighetene reise sak for domstolene om de ikke henlegger. Om det skulle bli nødvendig, bidrar jeg gjerne til en eventuell kronerulling til å dekke advokatutgifter for syklisten.

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020-1723-A

Noen andre kommentarer til dommen
Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.