Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri tilgang til forskningsresultater er en vakker tanke. Det er også sunt med en reaksjon mot grådige, og særdeles lønnsomme tidsskriftsforlag. Samtidig har det vært mye naivitet i Open Access-bevegelsen.

Jeg har fått servert rørende tanker om hvordan ei jente i Afghanistan kan studere når alle vitenskapelige artikler er fritt tilgjengelige.

Hvis man skal ha noe utbytte av å lese vitenskapelige artikler må man ha forkunnskaper i faget. Vitenskapelige artikler er ikke innføringsfremstillinger for de som ikke kjenner faget. Disse kunnskapene har neppe ei jente i Afghanistan som ikke har fått gå på skole.

De fleste artiklene er skrevet på engelsk, eller andre språk som denne jenta i Afghanistan neppe behersker. Hun må også ha en brukbar internetforbindelse, noe hun sannsynligvis heller ikke har.

Men selv om man har tilgang, behersker språket og har noen elementære kunnskaper i faget, tror jeg ikke at Kristian Gundersens artikkel om cytolokalisering av PCM1-proteinet blir folkelesning, selv om den skulle bli fritt tilgjengelig.

Lenge svevde mange OA-evangalister i den tro at OA-publsering var gratis. Jeg har hørt en av dem fortelle om et tidsskrift, jeg har glemt hvilket, som kun hadde en kostnad på ca 30 kr per publisert artikkel. Det betyr at man kan bruke et sted mellom fem og ti minutter med betalt arbeid per artikkel, forutsatt at disse får omtrent den samme betalingen som det er vanlig å betale studenter i Norge. Enten er det tidsskriftet basert på at man ukritisk trykker “publish” på alle innkomne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbeide gratis.

Jeg trodde dette hadde roet seg. Vi fikk nasjonale retningslinjer om åpen publisering, hvor det blant annet står: Continue reading Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.

Høyesterett har avsagt dom i saken hvor en syklist ble drept i en kollisjon med bil i Holmenkollen. Jeg hadde en meget kritisk kommentar til lagmannsrettens avgjørelse i denne saken, hvor bilisten ble frifunnet. Saken ble anket til Høyesterett, og Høyesterett avsa en enstemmig dom 16. november 2018. Ikke uventet kom Høyesterett til et bedre resultat, som også harmonerer rimelig godt med Høyesteretts praksis i lignende saker.

Om aktsomhetsnormen generelt, skriver førstvoterende, dommer Normann i avsnitt 11 og 12:

“(11) Straffeloven § 281 er en ren videreføring av straffeloven 1902 § 239, også når det gjelder anvendelsen på dødsulykker i trafikken, jf. HR-2018-1658-A avsnitt 15 med videre henvisning til Ot.prp.nr.22 (2008–2009) – spesialmotivene til straffeloven § 281 – på side 433.

(12) Det fremgår av forarbeidene til straffeloven 1902 § 239 at enkelte situasjoner krever særlig aktpågivenhet, jf. Ot.prp.nr.46 (2000–2001) side 65. Dette gjelder blant annet den «som kjører på fotgjengere i fotgjengerfelt eller på trafikanter som har forkjørsrett», jf. også Rt-2005-893 avsnitt 10 og 11.”

Det burde være selvsagt, med det er greit at Høyesterett minner oss om at det gjelder særlig aktsomhet overfor “trafikanter som har forkjørsrett”, og at dette også gjelder overfor syklende som har forkjørsrett, selv om det siste ikke sies uttrykkelig.

Continue reading Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.