Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juridiske fakultet ved UiO har vært gjennom nok en runde med å sanere fag. Denne gangen forsvant blant annet panterett og konkursrett som valgfag, noe som har ført til store protester fra advokater. Studiedekanen vil ikke endre vedtaket. Kollega Erik Røsæg har ikke gitt opp kampen for disse fagene.

Jeg har vært ansatt ved Det juridiske fakultet i snart 35 år. I disse årene har gjennomgangsmelodien når det gjelder undervisning vært innsparing, kutt og nedskjæringer. Særlig har man vært ivrig etter å kutte antall valgfag, de fagene som vanligvis ligger nærmest det man kan kalle “forskningsfronten”. Jeg kan ikke huske å ha møtt en offensiv holdning hvor spørsmålet er: Hvordan lager vi det beste juridiske studiet?

Jeg er ikke noen ungdom lenger. Hvis jeg tar sikte på å arbeide til jeg fyller 70, har jeg knapt seks og et halvt aktive år igjen. Da tvinges man til å prioritere tiden. Jeg vil skrive ferdig mest mulig av det som foreligger som utkast, skisser og enda løsere ideer. Det er mange kamper man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bruke noe særlig tid på diskusjon om studieordninger og valgfag. Men noen synspunkter vil jeg likevel gi uttrykk for.

Aller helst burde man kunne alt om alt, og studentene burde studere alt om alt. Det er av mange grunner helt urealistisk. Det ville bli fryktelig dyrt. Vi ville fått veldig mange studenter, og svært få jurister. De ville ikke ha blitt ferdige før de når pensjonsalderen, og likevel ville de ikke ha vært utlært. Vi må prioritere.

Det juridiske studiet er først og fremst et metodestudium. Våre studenter skal i løpet av studiet trenes opp til å kunne anvende juridisk metode til å behandle i prinsippet ethvert juridisk spørsmål som måtte dukke opp. Man kan ikke lære metode løsrevet fra fag hvor metoden anvendes. Gjennom studiet lærer man å bruke metoden innenfor mange ulike juridiske fag. I tillegg må jurister ha kunnskaper, slik at man ikke behøver å slå opp i litteraturen for å finne ut hva et kjøp er, et forvaltningsvedtak, legalitetskrav, osv – selv om man ikke behøver å kunne det i alle detaljer.

De obligatoriske fagene er slike som alle etter dagens ordning må studere, og som ideelt sett er de enhver god jurist bør ha studert. Vi må erkjenne at det ikke bare er rasjonelle grunner bak valget av obligatoriske fag. Noen obligatoriske fag er obligatoriske av gammel vane — de har “alltid” vært obligatoriske. Når et fag først har etablert seg som et obligatorisk fag, er det vanskelig å skyve det ut igjen. Folk har investert mye personlig prestisje i fagene, og det blir lett oppfattet som et angrep på den eller de som arbeider med fagene, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvilke av dagens obligatoriske fag som jeg mener ikke lenger burde være obligatoriske. Slike utspill pleier å få folk raskt ned i skyttergravene.

Continue reading Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Utgangspunktet for denne kommentaren, er dette som står om elsykkel på Statens vegvesens nettsider.

” Hjelpemotoren må ikke ha høyere nominell effekt enn 0,25 kW. Det finnes to unntak:

1. Sykkel med to sitteplasser som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten kan ha nominell effekt på høyst 0,5 kW

Sykkel med tre hjul og tre eller flere sitteplasser kan ha nominell effekt på 0,5 kW. Dette følger ikke av forskriften, men av et generelt vedtak truffet av Vegdirektoratet”

Hva som egentlig er forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen er for meg en gåte. Alle forsøk på å finne adresser mm til Vegdirektoratet, ender hos Statens vegvesen. Men det er et annet problem.

I sykkelforskriften § 2, annet og tredje ledd, står det:

“Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.”

Continue reading Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

RINF 1200 – eksamen 2018H, med kommentarer.

Dette er en skrevet først og fremst for de som var oppe til eksamen i faget RINF 1200, Opphavsrett og beslektede emner, høsten 2018. Og for de som skal studere og ta eksamen i dette faget i fremtiden. Jeg deler oppgaven i tre deler og angir disse som del 1, del 2 og del 3 selvo om oppgaveteksten ikke var inndelt på denne måten, og drøfter de enkelte spørsmål under hver del.

Del I.

“En av Lilleviks store sønner, fotografen Pedro Holmås, hadde en utstilling i Galleri Storevik i nabobyen Storevik. Galleriet laget en katalog med bildene, som de solgte til besøkende på utstillingen. De la også ut katalogen, i praksis alle bildene fra utstillingen, på galleriets nettsider. Pedro likte ikke dette. Han ønsket at folk skulle kjøpe kopier av hans bilder, ikke få fine gjengivelser i katalogen. Han likte heller ikke at bildene ble gjort tilgjengelig på nettet, i ganske høy oppløsning. Gallerieier Martine Krikeby mente at det var en lang tradisjon for at galleriene laget kataloger med bilder de stilte ut, og at det måtte de ha lov til å gjøre. I 2018 måtte det være en selvfølge at de også kunne lage en nettkatalog når de hadde en utstilling. Martine mente at de ikke hadde plikt til å betale for å gjøre bildene tilgjengelig i katalogen eller på nettet.

1. Kan Galleri Storevik publisere bildene i (papir)katalogen?

2. Kan Galleri Storevik gjøre bildene (katalogen) tilgjengelig på nettet?

3. Må galleriet betale for bruken av bildene.”

Continue reading RINF 1200 – eksamen 2018H, med kommentarer.

Fri fra 2019

Opphavsretten varer 70 fra utløpet av opphavers dødsår. Ved hvert årskifte faller verk av en rekke opphavere i det fri. Ved inngangen til 2019 er det verk av opphavere som døde i 1948 som faller i det fri. På listene over folk som døde dette året, finner man en god del tyske og japanske krigsforbrytere som ble henrettet. Jeg regner med at disse ikke etterlot seg noen verk som har noen særlig interesse i dag.

I det vi spretter champagnen for å feire overgangen til 2019, faller verk av blant annet disse opphavere i det fri. Det er sikkert mange flere som kunne ha vært nevnt, men det er disse jeg kom over. Den for meg mest kjente personen som døde i 1948 er Mahatma Gandhi. Det er skrevet mange bøker om ham, og det er også laget filmer. Han skrev sikkert noe, men det er ikke som forfatter eller opphaver av andre verk han er mest kjent for.

Når vi skal velge frie verk, kan vi starte med “Den glade enke”, men musikk av Franz Lehar, hvis verk fra i dag er fri. Filmen er regissert av Ernst Lubitsch, som døde i 1947, så hans verk har allerede vært fri et år. Men som vi skal komme til nedenfor, er film litt komplisert når det gjelder vernetid. Her er “Den glade enke” med Jeanette MacDonald og Maurice Chevalier i de to sentrale rollene.

Den opprnnelig tyske billekunstneren og forfatteren Kurt Schwitters, som før krigen flyttet til Norge, og flyktet til Storbritannia da Tyskland invaderte Norge, er også blant dem hvis verk er fri fra 1. januar 2019.

Gustav Vigeland døde i 1944, så hans verk har allerede vært frie i noen år. Fra første januar 2019 er også verkene til hans yngre bror Emanuel Vigeland også frie. Dette glassmaleriet «Jesus fordriver kremmerne fra templet» er i Oslo domkirke.

Continue reading Fri fra 2019