Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO har vært gjen­nom nok en run­de med å sane­re fag. Den­ne gan­gen for­svant blant annet pante­rett og kon­kurs­rett som valg­fag, noe som har ført til sto­re pro­tes­ter fra advo­ka­ter. Stu­diede­ka­nen vil ikke end­re ved­ta­ket. Kol­le­ga Erik Røsæg har ikke gitt opp kam­pen for dis­se fage­ne.

Jeg har vært ansatt ved Det juri­dis­ke fakul­tet i snart 35 år. I dis­se åre­ne har gjen­nom­gangs­me­lo­di­en når det gjel­der under­vis­ning vært inn­spa­ring, kutt og ned­skjæ­rin­ger. Sær­lig har man vært ivrig etter å kut­te antall valg­fag, de fage­ne som van­lig­vis lig­ger nær­mest det man kan kal­le “forsk­nings­fron­ten”. Jeg kan ikke hus­ke å ha møtt en offen­siv hold­ning hvor spørs­må­let er: Hvor­dan lager vi det bes­te juri­dis­ke stu­di­et?

Jeg er ikke noen ung­dom len­ger. Hvis jeg tar sik­te på å arbei­de til jeg fyl­ler 70, har jeg kna­pt seks og et halvt akti­ve år igjen. Da tvin­ges man til å prio­ri­te­re tiden. Jeg vil skri­ve fer­dig mest mulig av det som fore­lig­ger som utkast, skis­ser og enda løse­re ide­er. Det er man­ge kam­per man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bru­ke noe sær­lig tid på dis­ku­sjon om stu­die­ord­nin­ger og valg­fag. Men noen syns­punk­ter vil jeg like­vel gi uttrykk for.

Aller helst bur­de man kun­ne alt om alt, og stu­den­te­ne bur­de stu­de­re alt om alt. Det er av man­ge grun­ner helt urea­lis­tisk. Det vil­le bli fryk­te­lig dyrt. Vi vil­le fått vel­dig man­ge stu­den­ter, og svært få juris­ter. De vil­le ikke ha blitt fer­di­ge før de når pen­sjons­al­de­ren, og like­vel vil­le de ikke ha vært utlært. Vi må prio­ri­te­re.

Det juri­dis­ke stu­di­et er først og fremst et metode­stu­di­um. Våre stu­den­ter skal i løpet av stu­di­et tre­nes opp til å kun­ne anven­de juri­disk meto­de til å behand­le i prin­sip­pet ethvert juri­disk spørs­mål som måt­te duk­ke opp. Man kan ikke lære meto­de løs­re­vet fra fag hvor meto­den anven­des. Gjen­nom stu­di­et lærer man å bru­ke meto­den innen­for man­ge uli­ke juri­dis­ke fag. I til­legg må juris­ter ha kunn­ska­per, slik at man ikke behø­ver å slå opp i lit­te­ra­tu­ren for å fin­ne ut hva et kjøp er, et for­valt­nings­ved­tak, lega­li­tets­krav, osv — selv om man ikke behø­ver å kun­ne det i alle detal­jer.

De obli­ga­to­ris­ke fage­ne er sli­ke som alle etter dagens ord­ning må stu­de­re, og som ide­elt sett er de enhver god jurist bør ha stu­dert. Vi må erkjen­ne at det ikke bare er rasjo­nel­le grun­ner bak val­get av obli­ga­to­ris­ke fag. Noen obli­ga­to­ris­ke fag er obli­ga­to­ris­ke av gam­mel vane — de har “all­tid” vært obli­ga­to­ris­ke. Når et fag først har etab­lert seg som et obli­ga­to­risk fag, er det vans­ke­lig å sky­ve det ut igjen. Folk har inves­tert mye per­son­lig pre­sti­sje i fage­ne, og det blir lett opp­fat­tet som et angrep på den eller de som arbei­der med fage­ne, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvil­ke av dagens obli­ga­to­ris­ke fag som jeg mener ikke len­ger bur­de være obli­ga­to­ris­ke. Sli­ke utspill plei­er å få folk raskt ned i skyt­ter­gra­ve­ne.

Con­ti­nue read­ing Om ned­leg­gel­se av pant- og kon­kurs­rett og and­re fag ved ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO.

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren, er det­te som står om elsyk­kel på Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der.

” Hjelpe­mo­to­ren må ikke ha høy­ere nomi­nell effekt enn 0,25 kW. Det fin­nes to unn­tak:

1. Syk­kel med to sitte­plas­ser som er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten kan ha nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW

Syk­kel med tre hjul og tre eller fle­re sitte­plas­ser kan ha nomi­nell effekt på 0,5 kW. Det­te føl­ger ikke av for­skrif­ten, men av et gene­relt ved­tak truf­fet av Veg­di­rek­to­ra­tet”

Hva som egent­lig er for­skjel­len mel­lom Veg­di­rek­to­ra­tet og Sta­tens veg­ve­sen er for meg en gåte. Alle for­søk på å fin­ne adres­ser mm til Veg­di­rek­to­ra­tet, ender hos Sta­tens veg­ve­sen. Men det er et annet pro­blem.

I syk­kel­for­skrif­ten § 2, annet og tred­je ledd, står det:

Som syk­kel reg­nes også kjøre­tøy som nevnt i førs­te ledd og som er utstyrt med elekt­risk hjelpe­mo­tor med mak­si­mal nomi­nell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpe­mo­to­rens effekt redu­se­res grad­vis og opp­hø­rer når kjøre­tøy­et opp­når en has­tig­het på 25 km/t, eller tid­li­ge­re hvis syk­lis­ten slut­ter å trå/veive. Det til­la­tes at kjøre­tøy­et har frem­drift kun ved motor­kraft opp til 6 km/t. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.

Syk­kel med to sitte­plas­ser kan ha elekt­risk hjelpe­mo­tor med nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW når det kan doku­men­te­res at kjøre­tøy­et er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten. Det er til­strek­ke­lig at én av syk­lis­te­ne trår/veiver for at hjelpe­mo­to­ren skal gi effekt. For øvrig gjel­der kra­ve­ne i for­ri­ge ledd. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.”

Con­ti­nue read­ing For­skrif­ter. Hjem­mels­krav, dis­pen­sa­sjon mm. Ele­men­tær vok­sen­opp­læ­ring for Veg­di­rek­to­ra­tet @presserom

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

Det­te er en skre­vet først og fremst for de som var oppe til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de emner, høs­ten 2018. Og for de som skal stu­de­re og ta eksa­men i det­te faget i frem­ti­den. Jeg deler opp­ga­ven i tre deler og angir dis­se som del 1, del 2 og del 3 selvo om opp­gave­teks­ten ikke var inn­delt på den­ne måten, og drøf­ter de enkel­te spørs­mål under hver del.

Del I.

En av Lille­viks sto­re søn­ner, foto­gra­fen Pedro Holm­ås, had­de en utstil­ling i Gal­le­ri Store­vik i nabo­byen Store­vik. Gal­le­ri­et laget en kata­log med bil­de­ne, som de solg­te til besø­ken­de på utstil­lin­gen. De la også ut kata­lo­gen, i prak­sis alle bil­de­ne fra utstil­lin­gen, på gal­le­ri­ets nett­si­der. Pedro lik­te ikke det­te. Han øns­ket at folk skul­le kjø­pe kopi­er av hans bil­der, ikke få fine gjen­gi­vel­ser i kata­lo­gen. Han lik­te hel­ler ikke at bil­de­ne ble gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, i gans­ke høy opp­løs­ning. Gal­leri­ei­er Mar­ti­ne Kri­ke­by men­te at det var en lang tra­di­sjon for at gal­le­ri­ene laget kata­lo­ger med bil­der de stil­te ut, og at det måt­te de ha lov til å gjø­re. I 2018 måt­te det være en selv­føl­ge at de også kun­ne lage en nett­ka­ta­log når de had­de en utstil­ling. Mar­ti­ne men­te at de ikke had­de plikt til å beta­le for å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig i kata­lo­gen eller på net­tet.

1. Kan Gal­le­ri Store­vik pub­li­se­re bil­de­ne i (papir)katalogen?

2. Kan Gal­le­ri Store­vik gjø­re bil­de­ne (kata­lo­gen) til­gjen­ge­lig på net­tet?

3. Må gal­le­ri­et beta­le for bru­ken av bil­de­ne.”

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men 2018H, med kom­men­ta­rer.

Fri fra 2019

Opp­havs­ret­ten varer 70 fra utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Ved hvert års­kif­te fal­ler verk av en rek­ke opp­ha­ve­re i det fri. Ved inn­gan­gen til 2019 er det verk av opp­ha­ve­re som døde i 1948 som fal­ler i det fri. På lis­te­ne over folk som døde det­te året, fin­ner man en god del tys­ke og japans­ke krigs­for­bry­te­re som ble hen­ret­tet. Jeg reg­ner med at dis­se ikke etter­lot seg noen verk som har noen sær­lig inter­es­se i dag.

I det vi spret­ter champag­nen for å fei­re over­gan­gen til 2019, fal­ler verk av blant annet dis­se opp­ha­ve­re i det fri. Det er sik­kert man­ge fle­re som kun­ne ha vært nevnt, men det er dis­se jeg kom over. Den for meg mest kjen­te per­sonen som døde i 1948 er Mahat­ma Gan­dhi. Det er skre­vet man­ge bøker om ham, og det er også laget fil­mer. Han skrev sik­kert noe, men det er ikke som for­fat­ter eller opp­ha­ver av and­re verk han er mest kjent for.

Når vi skal vel­ge frie verk, kan vi star­te med “Den gla­de enke”, men musikk av Franz Lehar, hvis verk fra i dag er fri. Fil­men er regis­sert av Ernst Lubitsch, som døde i 1947, så hans verk har alle­re­de vært fri et år. Men som vi skal kom­me til neden­for, er film litt kom­pli­sert når det gjel­der verne­tid. Her er “Den gla­de enke” med Jea­net­te MacDo­nald og Mau­rice Che­va­li­er i de to sen­tra­le rol­le­ne.

Den opprn­ne­lig tys­ke bille­kunst­ne­ren og for­fat­te­ren Kurt Schwit­ters, som før kri­gen flyt­tet til Nor­ge, og flyk­tet til Stor­bri­tan­nia da Tysk­land inva­der­te Nor­ge, er også blant dem hvis verk er fri fra 1. janu­ar 2019.

Gus­tav Vige­land døde i 1944, så hans verk har alle­re­de vært frie i noen år. Fra førs­te janu­ar 2019 er også ver­ke­ne til hans yng­re bror Ema­nu­el Vige­land også frie. Det­te glass­ma­le­ri­et «Jesus for­dri­ver krem­mer­ne fra temp­let» er i Oslo dom­kir­ke.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2019