Christian Tybring-Gjedde forstår ikke ytringsfrihet

FrPs uten­riks­po­li­tis­ke tals­mann, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, man­nen som nylig hyl­let den auto­ri­tæ­re og anti­de­mo­kra­tis­ke Vik­tor Orbán, stats­mi­nis­ter i Ungarn, lan­det som langt på vei har avskaf­fet ytrings­fri­he­ten, vil nå belæ­re kul­tur­mi­nis­ter Tri­ne Skei Gran­de og oss and­re om ytrings­fri­het. Det­te er ytrings­fri­het, om man skal tro Chris­ti­an Tybring-Gjed­de:

«Ytrings­fri­het betyr ret­ten til å ytre uten repre­sa­li­er. Og det er ingen som hev­der at Black Box Tea­ters ytrin­ger skal for­bys. Det er en påstand Gran­de kom­mer med for å etab­le­re et for­svar av sin egen mang­len­de logikk»

Bak­grun­nen er at det omstrid­te tea­ter­styk­ket «Ways of See­ing», som ble vist på Black Box Tea­ter i novem­ber. FrP i Oslo fore­slo da å kut­te all støt­te til Black Box Tea­ter. Tybring-Gjed­de vil at kul­tur­mi­nis­te­ren skal kut­te støt­te fra sta­ten. I fore­stil­lin­gen vises bil­der fil­met uten­for hjem­me­ne til blant and­re jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Wara, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de og bered­skaps­mi­nis­ter Ing­vil Smi­nes Tybring-Gjed­de, alle FrP. Jeg har ikke sett tea­ter­styk­ket. Lil­li­an Bik­set omta­ler det som er utgangs­punk­tet for kon­tro­ver­se­ne slik, i Dag­bla­det 10. desem­ber 2018:

” I tea­ter­fore­stil­lin­gen er fasa­der fil­met, men ikke ett men­nes­ke er vist på film. Adres­ser opp­gis ikke, selv når de er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom Gule Sider og i pos­tens offent­li­ge regis­ter. Tea­ter­fore­stil­lin­gen opp­gir bare områ­der, som «vest­kan­ten», «Frog­ner», «Røa». ”

Jeg kan ikke se noen pro­ble­mer med at tea­te­ret viser det­te.

Siden 6. desem­ber i fjor har jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Waras hus ved tre til­fel­ler blitt utsatt for hær­verk og trus­ler. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de trek­ker da den­ne (kort)slutningen:

Det kan ikke være noen tvil om at angre­pe­ne mot Tor Mik­kel Wara har sam­men­heng med det­te tea­ter­styk­ket.”

Vi kan ikke ute­luk­ke at medie­opp­merk­som­he­ten rundt det­te kan ha inspi­rert noen til å gjø­re dum­me ting, så en indi­rek­te sam­me­heng kan det nok være. Det er en medie­opp­merk­som­het som ikke minst Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Carl I Hagen og Tone Ims Lars­sen har bidratt til ved å kre­ve at man skal ta bort stat­lig og kom­mu­nal støt­te til Black Box tea­ter. Det er som når Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Syl­vi List­haug, Jon Helg­heim, Per Wil­ly Amund­sen og and­re høyre­estre­me ved sine utspill kan inspi­re­re noen til å gjø­re dum­me ting.

Chris­ti­an Tybring-Gjed­de har et gam­mel­dags og for­ma­lis­tisk syn på ytrings­fri­het. Noen tar det enda len­ger, og mener at ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer at sta­ten ikke skal kun­ne gri­pe inn, et syns­punkt som er gans­ke utbredt i USA. Da aksep­te­rer man at arbeids­gi­ver, bolig­ut­lei­er, skole/universitet mm kan gri­pe inn og sank­sjo­ne­re ytrin­ger de ikke liker. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de kan selv­sagt mene og hev­de at ytrings­fri­he­ten bør avgren­ses på den­ne måten, det er en del av hans ytrings­fri­het. Det er hel­ler ikke over­ra­sen­de at en reak­sjo­nær poli­ti­ker har et gam­mel­dags syn på ytrings­fri­het.

For at de skal være réell og ikke bare for­mell ytrings­fri­het, er det ikke til­strek­ke­lig at man ikke blir straf­fet for sine ytrin­ger, skjønt hel­ler ikke den­ne delen av ytrings­fri­he­ten er ube­gren­set. Ytrings­fri­he­ten er ikke réell før man også får mulig­het til å ytre seg. Her har Inter­nett gitt oss man­ge mulig­he­ter, og også en del utford­rin­ger som det kun­ne være vans­ke­lig å for­ut­se — og som vi i dag sli­ter med å fin­ne ut hvor­dan vi skal hånd­te­re. Men det spørs­må­let lar jeg lig­ge nå.

Når jeg mener noe om hva som er ytrings­fri­het i Nor­ge anno 2019, hol­der jeg meg til det som føl­ger av Nor­ges Grunn­lov, ikke til Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, and­res eller for den saks skyld mine egne sub­jek­ti­ve opp­fat­nin­ger om hvor­dan ytrings­fri­he­ten bør være.

Det er de ytrin­ger vi ikke liker, som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Rela­tivt poli­tisk kor­rek­te ytrin­ger, også de litt farge­rike og kon­tro­ver­si­el­le, kla­rer seg stort sett uan­sett, i alle fall så len­ge sli­ke som Chri­ti­an Tybring-Gjed­des helt Vik­tor Orbán ikke kom­mer til mak­ten. Jeg tar inn noen set­nin­ger fra Høy­este­retts ple­num­sak om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821.Førstvotende, dom­mer Guss­gard, skri­ver som tal­spe­son for fler­tal­let:

Det påpe­kes [av Men­neske­retts­dom­sto­len] at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.”

Da Grunn­lo­vens § 100, bestem­mel­sen om ytrings­fri­het, ble revi­dert i 2004, fikk vi inn noe helt nytt som skul­le bidra å gå vide­re fra å ha en for­mell i ret­ning av å ha en reell ytrings­fri­het. Den fikk da et helt nytt skjet­te ledd, som lyder:

Det pålig­ger sta­tens myn­dig­he­ter å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le.”

Det er ikke vel­dig klart hva som lig­ger i det­te såkal­te “infra­struk­tur­kra­vet”. Noen presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner var raskt ute med å si at presse­støt­ten var blitt grunn­lovs­fes­tet da det­te ble ved­tatt. Det mener jeg var en for­has­tet slut­ning. Det som ikke bør være sær­lig kon­trove­si­elt, er at hvis det gis stats­støt­te til medi­er, tea­te­re osv, så skal det­te gis på like og gjen­nom­sik­ti­ge vil­kår. Man skal ikke for­de­le dis­se etter poli­tis­ke sym­pa­ti­er og anti­pa­ti­er. I et sys­tem med bety­de­lig offent­lig støt­te til tea­te­re, vil det være en sank­sjon (eller repre­sa­li­er), som også vil stri­de mot det syn Chris­ti­an Tybring-Gjed­de for­fek­ter, om støt­ten trek­kes for­di man mis­li­ker ett tea­ter­styk­ke.

Hvis det er noen stats­støt­te som står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se, er det støt­ten til Human Rights Ser­vices, som har vært gitt med uli­ke, vika­ri­e­ren­de moti­ver så len­ge FrP har sit­tet i regje­ring. Jeg sier ikke det­te for­di jeg mis­li­ker HRS, og det de står for. Hvis det had­de vært opp­ret­tet en støtte­ord­ning for uav­hen­gi­ge poli­tis­ke nett­ste­der, da bur­de HRS kun­ne ha fått støt­te på akku­rat de sam­me vil­kår som and­re nett­ste­der kun­ne ha fått støt­te. Men når de, med veks­len­de begrun­nel­ser, gis støt­te bare for­di sen­tra­le FrP-poli­ti­ke­re sym­pa­ti­se­rer med dem, og vil ha en mørke­blå stem­me med bru­ne flek­ker i det offent­li­ge rom, da er det­te høyst pro­ble­ma­tisk — også i for­hold til Grunn­lo­ven. Det sis­te påskud­det har visst vært støt­te til inte­gre­ring, noe HRS abso­lutt ikke dri­ver med. Jeg for­står godt at inte­gre­rings­mi­nis­ter Jan Tore San­ner ikke vil ha dem i sitt bud­sjett.

Blindsoner: Om når man bør sykle på rødt av hensyn til egen sikkerhet. Nødrett

Det ulov­lig å syk­le på rødt lys, og jeg for­sva­rer ikke de som syk­ler over på rødt for­di de ikke gid­der å ven­te på grønt lys. Et unn­tak fra det er i kryss hvor det er føle­re som ikke regist­re­rer folk på syk­kel, slik at man i prak­sis må ven­te til det kom­mer en bilist som skal sam­me vei — der syk­ler jeg på rødt hvis det er klart. Jeg er hel­ler ikke en gepard som jager en gnu gjen­nom byen.

Stort sett prø­ver jeg å hol­de meg til tra­fikk­reg­le­ne når jeg syk­ler. Men jeg prio­ri­te­rer liv og helse frem­for å være lojal mot syk­kel­fiendt­li­ge tra­fikk­reg­ler og regu­le­rin­ger. Jeg syk­ler mot enveis­kjø­ring i den stil­le bolig­ga­ten Mogens Thor­sens gt, frem­for å syk­le i bil­tra­fik­ken i Bygd­øy Allé. Jeg syk­let mot enveis­kjø­ring i Eilert Sundts gt (som ikke len­ger gjel­der for syk­len­de), frem­for å syk­le i trikke­skin­ne­ne i Hol­tegt, for å nev­ne et par eksemp­ler.

Men til­ba­ke til rødt lys. Det har i den sene­re tid vært mye mas om “blind­so­ner”, som har blitt laste­bil­sjå­fø­rers, trak­tor­fø­re­res og poli­ti­ets unn­skyld­ning når uakt­som­me føre­re kjø­rer ned og ska­der eller dre­per folk som syk­ler. Hun som ble drept av en trak­tor­fø­rer på Sand­a­ker kom i “blind­so­nen”, det sam­me gjor­de han som ble påkjørt og alvor­lig ska­det av en laste­bil­sjå­før i Kirke­vei­en.

Con­ti­nue read­ing Blind­so­ner: Om når man bør syk­le på rødt av hen­syn til egen sik­ker­het. Nød­rett

Kommentarer

Det er stort sett åpent kom­men­tar­felt. Men det er ikke mitt mål å dri­ve et debatt­fo­rum. I utgangs­punk­tet for­hånds­mo­de­rer jeg alt. Folk som har vist seg å være sak­li­ge — uten av vi nød­ven­dig­vis er sær­lig eni­ge — set­ter jeg på “whi­te list”, slik at deres kom­men­ta­rer går direk­te gjen­nom.

Mode­re­ring er ikke noen prio­ri­tert akti­vi­tet, så det kan gå en del tid før jeg ser på kom­men­ta­rer.

Jeg har ingen pro­ble­mer med uenig­het. Men jeg kre­ver sak­lig­het. De bare ser­ve­rer usak­li­ge per­son­an­grep, slet­tes umid­del­bart. Hvis de gjen­tar det, hav­ner de på “svarte­lis­te”, slik at deres kom­men­ta­rer slet­tes auto­ma­tisk.

Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot

I dom avsagt av Oslo ting­rett 15. febru­ar 2019 ble syk­lis­ten som had­de fått er fore­legg for å syk­le i kol­lek­tiv­felt, fri­fun­net. Dom­men er til­gjen­ge­lig her.

Et lite skår i gle­den er at dom­men er avsagt under dis­sens. De to lek­dom­me­re vil­le fri­fin­ne, mens fag­dom­me­ren, Nini Ring, vil­le kjen­ne ham skyl­dig. Jeg er både over­ras­ket og ikke over­ras­ket over fag­dom­me­rens dis­sens. Jeg er over­ras­ket for­di det etter min vur­de­ring er gans­ke åpen­bart at for­hol­det ikke er straff­bart, ikke over­ras­ket for­di fag­dom­me­ren under hoved­for­hand­lin­gen ga inn­trykk av ha en gans­ke neg­a­tiv hold­ning til folk som syk­ler.

I dom­men beskri­ves saks­for­hol­det slik:

Føl­gen­de fak­tum er på det rene og hel­ler ikke omtvis­tet:
Man­dag den 24. sep­tem­ber 2018 ca 1630 på E 18 på Mosse­vei­en, syk­let til­tal­te i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en mel­lom Orm­sund og Ulv­øya. Som føl­ge av syk­lin­gen midt i vei­ba­nen opp­stod det en kø bak ham. Tra­fikk­fly­ten på ste­det stop­pet opp, og til­tal­te ble stop­pet av politi­be­tjent XXX som bl.a. sa til til­tal­te at han for­styr­ret tra­fik­ken unø­dig, og at han måt­te for­la­te kol­lek­tiv­fel­tet. Da til­tal­te ikke var enig i det­te, ble det påkrevd for politi­be­tjen­ten å påleg­ge til­tal­te å for­la­te felt, noe han da ret­tet seg etter. Det ble utstedt fore­legg på ste­det som til­tal­te ikke ved­tok.”

Con­ti­nue read­ing Fri­fin­nel­se i sak om syk­ling i kol­lek­tiv­felt #kol­lek­tiv­felt #mosse­vei­man­nen #syk­kel­bot

Skilt om at sykkelfelt opphører og annen skilting for myke trafikanter. Hvorfor bare tulleskilt, @presserom ?

Det­te er en sak som har en gans­ke lang for­his­to­rie. I 2010 skrev jeg om at Nor­ge mang­ler skilt blant annet for at syk­kel­vei eller syk­kel­felt opp­hø­rer. Saken fikk et gans­ke inter­es­sant for­løp, og var blant annet en tur inn­om Stor­tin­get. Davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li (A) tok det­te opp i et spørs­mål til sam­ferd­sels­min­si­te­ren 4. novem­ber 2010. Håkon Haug­li og jeg had­de dis­ku­tert den­ne saken før han stil­te spørs­mål til sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Spørs­må­let lød:

Usam­men­hen­gen­de og uover­sikt­li­ge syk­kel­vei­er er en vik­tig årsak til alvor­li­ge syk­kel­ulyk­ker. I dag har vi skilt som bru­kes når sykkelvei/sykkelfelt begyn­ner, men ikke til­sva­ren­de skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avslut­tes. Vil stats­rå­den ta ini­tia­tiv til bed­re skil­ting?”

Håkon Haug­lis begrun­nel­se og sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar fin­ner man i sin hel­het her, på Stor­tin­gets nett­si­der. Til hoved­spørs­må­let om mang­len­de skilt sva­rer sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa (SP):

Som stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li påpe­ker, mar­ke­res opp­star­ten av syk­kel­fel­tet med skilt 521 ”Syk­kel­felt”. Fel­tet er i til­legg mar­kert med langs­gå­en­de opp­mer­king 1008 ”Skille­lin­je” og sym­bol 1039 ”Syk­kel­sym­bol”. Syk­kel­felt­skil­tet skal gjen­tas etter veg­kryss. Avslut­ning av syk­kel­felt mar­ke­res ved at den langs­gå­en­de opp­mer­kin­gen opp­hø­rer. I lik­het med alle and­re tra­fi­kan­ter må syk­lis­te­ne for­hol­de seg til veg­opp­mer­kin­gen, og Veg­di­rek­to­ra­tet har der­for vur­dert det som unød­ven­dig å anven­de skilt i til­legg for å angi avslut­nin­gen på syk­kel­felt.”

Con­ti­nue read­ing Skilt om at syk­kel­felt opp­hø­rer og annen skil­ting for myke tra­fi­kan­ter. Hvor­for bare tul­le­skilt, @presserom ?

Så skal Bjørvikagrisen sminkes på nytt, nok en gang. Hva med å snakke sant om prosjektet, @presserom?

Bjør­vika­gri­sen skal smin­kes på nytt. Bred­den på syk­kel­fel­te­ne skal utvi­des fra lat­ter­lig sma­le 1,50 m til nes­ten like lat­ter­lig sma­le 1,70 m. Det er ikke førs­te gan­gen. For omtrent fire år siden, 23. april 2015, kun­ne vi lese at det skul­le bli tryg­ge­re å syk­le i Bjør­vi­ka. Det ble noen mar­gi­na­le og kos­me­tis­ke for­bed­rin­ger, men Dron­ning Eufe­mias gate for­ble et ubru­ke­lig hel­ve­te for folk som syk­ler.

I hele Bjør­vi­ka­pro­ses­sen har vi blitt for­synt med løg­ner og des­in­for­ma­sjon, og løg­ne­ne resir­ku­le­res sta­dig. Jeg vel­ger først å gå til­ba­ke til 2011. Da pro­sjek­tet ble pre­sen­tert på “Åpen dag” spur­te jeg Sta­tens veg­ve­se­nets repre­sen­tan­ter om hva slags syk­kel­løs­ning de had­de plan­lagt. De kun­ne ikke sva­re. Det var pla­ka­ter med den van­li­ge sva­da­en om gode for­hold for syk­lis­ter på deres infor­ma­sjons­kon­tor. Men kon­kre­te pla­ner, det kun­ne de ikke si noe om — åpen­bart for­di Sta­tens veg­ve­sen ikke had­de noen pla­ner for det­te. 

Con­ti­nue read­ing Så skal Bjør­vika­gri­sen smin­kes på nytt, nok en gang. Hva med å snak­ke sant om pro­sjek­tet, @presserom?

Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

Foto av BI: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

BI vil til­by Nor­ges førs­te mas­ter­grad i for­ret­nings­juss. Jeg har ven­tet på at det måt­te kom­me. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne kjen­ner ikke sin besø­kel­ses­tid, så and­re dri­ver utvik­lin­gen. Ved de juri­dis­ke fakul­te­te­ne er hold­nin­gen Juss, vær deg selv, nok. Man har len­ge hatt utdan­nel­se av “föret­aks­ju­ris­ter” i Sve­ri­ge, og gra­den cand. merc. jur i Dan­mark. Det er på høy tid at vi får noe slikt i Nor­ge også. Jeg kun­ne også godt ten­ke med en utdan­ning for for­valt­nings­ju­ris­ter, gjer­ne med en kom­bi­na­sjon av juri­dis­ke fag, stats­vi­ten­skap og sam­funns­øko­no­mi. De fles­te juris­ter blir ikke advo­ka­ter eller dom­me­re, og det vil gans­ke sik­kert være etter­spør­sel i nærings­li­vet og i offent­lig for­valt­ning etter folk med den­ne form for blan­dings­kom­pe­tan­se. Vi ser at de som har tatt for­valt­nings­in­for­ma­tikk, som kom­bi­ne­rer IT, juss og sam­funns­fag, er etter­trak­tet i offent­lig for­valt­ning.

Insti­tutt­le­der ved insti­tutt for retts­vi­ten­skap og sty­ring ved BI, Moni­ca Viken sier:

“Jeg snak­ket nylig med en stat­lig etat som øns­ket seg en jurist som ser for­ret­nings­mu­lig­he­ter. Advo­ka­ter gene­relt må bli bed­re på å se mulig­he­ter, selv om man så klart ber om advo­ka­te­nes råd for ikke å gå i baret. I sto­re bedrif­ter kan øko­nom­ju­ris­ten bli navet mel­lom juris­ter og øko­no­mer. ”

Det er også behov for and­re som kan byg­ge bro mel­lom den tra­di­sjo­nel­le jus­sen og and­re fag. Jeg har alle­re­de nevnt for­valt­nings­in­for­ma­tikk. Men jeg tar med, litt i sam­me gate som det Moni­ca Viken sier, det­te som advo­kat Hel­ge Jacob Kol­rud skrev om om inge­ni­ø­rers og juris­ters til­nær­ming til kon­trak­ter (Hel­ge Jacob Kol­rud: «Har juris­ter en rol­le å spil­le ved inn­gå­el­se og avvik­ling av kon­trak­ter?», Jurist­kon­takt 1984 s. 58.):

«Satt litt på spis­sen kan vi si at inge­ni­ø­ren ser i kon­trak­ten en mulig­het for for­tje­nes­te, mens juris­ten ser i den kun mulig­he­ter for ansvar og tap.»

Det er man­ge sam­men­hen­ger hvor juris­ter bur­de ten­ke mer for­ret­nings­mes­sig. Man har også bruk for juri­disk kom­pe­tan­se i kom­bi­na­sjon med and­re fag, kan­skje for at and­re pro­fe­sjo­ner skal bli i stand til å snak­ke med juris­ter. Og noen som i hoved­sak er juris­ter må ha kunn­ska­per som gjør dem i stand til å snak­ke med øko­no­mer, inge­ni­ø­rer osv. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne bør til­by juri­disk under­vis­ning for and­re enn de som vil bli juris­ter.

Con­ti­nue read­ing Ny mas­ter i for­ret­nings­juss ved BI. Jeg øns­ker den vel­kom­men

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Con­ti­nue read­ing En dag i Oslo ting­rett, med sak om bøteg­ging av per­son som syk­let i kol­lek­tiv­felt. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 #syk­kel­bot #mosse­vei­man­nen

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker