Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Con­ti­nue read­ing En dag i Oslo ting­rett, med sak om bøteg­ging av per­son som syk­let i kol­lek­tiv­felt. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 #syk­kel­bot #mosse­vei­man­nen

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Bil­tra­fik­ken inn til Oslo øker. Elbi­lan­de­len øker, men det er en fat­tig trøst så len­ge den tota­le bil­tra­fik­ken øker.

Norsk elbil­po­li­tikk er norsk “miljø­po­li­tikk” i et nøtte­skall. Vi skal byt­te motor og eks­por­te­re de fles­te av miljø­pro­ble­me­ne, og ellers fort­set­te som før. Teko­no­lo­gi- og elktri­fi­se­rings­op­ti­mis­te­ne drøm­mer også om elekt­ris­ke fly, slik at vi også skal kun­ne fort­set­te å fly som før.

Nors­ke poli­ti­ke­re er fort­satt først og fremst opp­tatt av bil, men har inn­sett at de må pak­ke sin bil­en­tu­si­as­me inn i litt miljø­re­to­rikk. Da pas­ser elbil vel­dig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en slik kon­kur­ran­se hvor Nor­ge ofte hev­der seg, for­di and­re ikke del­tar. Kan­skje får Oslo kon­kur­ran­se fra Ber­gen, men jeg har ikke sett at noen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. Vi hører ofte om “null­ut­slipps­bi­ler”. Det er et mis­vi­sen­de reklame­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjen­nom hele livs­lø­pet: Råvare­ut­vin­ning, pro­duk­sjon og trns­port til mar­ke­det. Elbi­ler har også uslipp fra dekksli­ta­sje og vei­s­li­ta­sje, bremse­s­li­ta­sje, osv, som and­re biler. Støy­en fra bil­tra­fik­ken er mest hjul­støy, og i liten grad motor­støy. Det er like mye hjul­støy fra elbi­ler som fra and­re biler.

Norsk elbil­po­li­tikk er en suk­sess, iføl­ge til­hen­ger­ne av norsk elbil­po­li­tikk. Elbil­po­li­tik­ken er i alle fall en suk­sess hvis suk­sess­kri­te­ri­et er flest mulig elbi­ler, for enhver pris. Opp­skrif­ten er enkel: Gi folk mas­se støt­te og and­re for­de­ler, og man­ge man­ge vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suk­sess­opp­skrif­ten er enkel, har ingen and­re land valgt å føl­ge Nor­ges eksem­pel. De har kan­skje skjønt noe som nors­ke poli­ti­ke­re ikke vil skjøn­ne. Oslo og and­re elek­tri­fi­ser­te byer i Nor­ge har lagt ut på det som i bes­te fall er en lang omvei, det er mer sann­syn­lig at det er en lang blind­gate. 

Con­ti­nue read­ing Fri oss fra elbil­in­va­sjo­nen i byene

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

Det juri­dis­ke fakul­tet har gjen­nom­ført det man selv kal­ler “hel­di­gi­tal eksa­men”. Det­te består i en van­lig, skrift­lig skole­ek­sa­men. Men med den for­skjell at man skri­ver på en PC med sys­te­met Ins­pe­ra, i ste­det for å skri­ve for hånd. For oss som er sen­so­rer, betyr det at vi slip­per å sli­te med ule­se­lig hånd­skrift. Det er and­re sider ved det­te sys­te­met jeg ikke er så begeist­ret for, sett fra et sen­sor­syns­punkt, men det skal jeg la lig­ge.

Det and­re ele­men­tet i digi­ta­li­se­rin­gen, og det som er nytt nå, er at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data Pro under eksa­men, dog i en noe begren­set utga­ve når den er i eksa­mens­mo­dus. Det er den­ne siden ved eksa­men jeg vil kom­men­te­re.

Jeg er udelt posi­tiv til at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data. Tid­li­ge­re plei­de jeg å si til stu­den­te­ne at de skul­le bru­ke lov­sam­lin­gen, selv om det ikke vil­le være den de kom til å bru­ke sene­re i livet. De skul­le være kjent med og vant til å bru­ke det hjelpe­mid­de­let de vil­le ha på eksa­men. Nå er det vik­tig at stu­den­te­ne blir flin­ke til å utnyt­te mulig­he­te­ne i Lov­data.

Jeg er til­hen­ger av “åpen bok” eksa­men. Stu­den­te­ne bør ha til­gang til alle hjelpe­mid­ler, også den ful­le, ube­gren­se­de ver­sjo­nen av Lov­data Pro. Det du ikke har lært før eksa­men, det rek­ker du ikke å lære i til­legg til å skri­ve en eksa­mens­be­sva­rel­se om det i løpet av seks timer, uan­sett hvor man­ge hjelpe­mid­ler man måt­te ha. I alle fall så len­ge vi ute­luk­ker til­gang til en annen per­son som kan hjel­pe en med å skri­ve opp­ga­ven.

Con­ti­nue read­ing Digi­tal eksa­men ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO