Biltrafikken inn til Oslo øker. Elbilandelen øker, men det er en fattig trøst så lenge den totale biltrafikken øker.

Norsk elbilpolitikk er norsk “miljøpolitikk” i et nøtteskall. Vi skal bytte motor og eksportere de fleste av miljøproblemene, og ellers fortsette som før. Tekonologi- og elktrifiseringsoptimistene drømmer også om elektriske fly, slik at vi også skal kunne fortsette å fly som før.

Norske politikere er fortsatt først og fremst opptatt av bil, men har innsett at de må pakke sin bilentusiasme inn i litt miljøretorikk. Da passer elbil veldig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambisjoner om å bli verdens elbilhovedstad. Det er en slik konkurranse hvor Norge ofte hevder seg, fordi andre ikke deltar. Kanskje får Oslo konkurranse fra Bergen, men jeg har ikke sett at noen andre byer har slike ambisjoner. Vi hører ofte om “nullutslippsbiler”. Det er et misvisende reklameuttrykk. Det finnes ingen nullutslippsbiler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjennom hele livsløpet: Råvareutvinning, produksjon og trnsport til markedet. Elbiler har også uslipp fra dekkslitasje og veislitasje, bremseslitasje, osv, som andre biler. Støyen fra biltrafikken er mest hjulstøy, og i liten grad motorstøy. Det er like mye hjulstøy fra elbiler som fra andre biler.

Norsk elbilpolitikk er en suksess, ifølge tilhengerne av norsk elbilpolitikk. Elbilpolitikken er i alle fall en suksess hvis suksesskriteriet er flest mulig elbiler, for enhver pris. Oppskriften er enkel: Gi folk masse støtte og andre fordeler, og mange mange vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suksessoppskriften er enkel, har ingen andre land valgt å følge Norges eksempel. De har kanskje skjønt noe som norske politikere ikke vil skjønne. Oslo og andre elektrifiserte byer i Norge har lagt ut på det som i beste fall er en lang omvei, det er mer sannsynlig at det er en lang blindgate. 

Konseptet at hver person skal bruke en blikkboks på to tonn til å frakte seg selv, er ikke bærekraftig, uansett hva slags motor det er i bilen, og uansett hva slags energibærer den har. Helsinkis ambisjoner, om at det skal det skal bli unødvendig for folk i Helsinki å eie bil, er langt mer fremtidsrettet enn Norges meningsløse elbilsatsing. I Paris har det vært en kraftig nedgang i biltrafikken, etter at byens politiske ledelse har satset bevisst på å styrke kollektiv, sykkel og gange, og å begrense biltrafikk. Den tidligere “bymotorveien” langs Seinen er gjort om til bilfri park, med vei for fotgjengere og syklende.

I byer, særlig i større byer, er privatbil først og fremst et plassproblem, i tillegg til å være et uslippsproblem. I en naiv tro på at privatbilen representerte fremtiden og fremskrittet, har samfunnet tillatt at bilistene har okkupert store deler av fellesarealet. Gående og syklende er fortrengt. En gang var gatene et fellesareal hvor folk oppholdt seg. Men bilistene har jaget folk vekk.Dette er ikke en ny erkjennelse, og det er heller ikke bare min påstand. Et regjeringsoppnevnt utvalg skrev blant annet dette i NOU 1977:40A, “Norsk veiplan II. Byer og tettsteder” på s. 9:

“Fotgjengere og syklister er trengt vekk fra et vegnett de for ikke så lenge siden hadde utstrakt råderett over. Samfunnet har imidlertid ikke gitt disse trafikantgrupper noe annet alternativ. Det er forbundet med fare og ubehag å gå og sykle langs de sterkt trafikerte bilveger. I planleggingen er det heller ikke lagt vekt på fotgjengernes spesielle behov for korte forbindelser til viktige mål i nærmiljøet og tettstedet forøvrig.”

“Tettstedsmiljøet preges i dag i sterk grad av personbilen og av biltrafikken. Parkerte biler og biltrafikk har lagt beslag på en stor del av de offentlige utearealer som tidligere ble brukt til ferdsel til fots, lek og rekreasjon. Dette har skapt utrygghet og ført til reduserte utfoldelsesmuligheter. Det arealkrevende mønster tettstedene er bygget ut etter har resultert i et stort transportbehov. Privatbilen har muliggjort dette utbyggingsmønsteret og langt på veg tilfredsstilt transportbehovet. Men utbyggingen har gjort oss avhengige av personbilen. Ulempene og problemene rammer alle i nærmiljøet. Særlig sterkt rammes de grupper som oppholder seg meget i nærmiljøet og de som ikke disponerer bil eller på annen måte er mer avhengig av dette. ”

En overgang til elbil løser ikke noen av de problemene som ble påpekt og beskrevet for ca 42 år siden. Problemene har bare blitt forsterket siden den gang.

Det er sikkert riktig at det er bedre med elbil enn fossilbil, i alle fall i land som har en relativt utslippsfri elektrisitetsproduksjon. Men i Norge er det ikke slik at elbil bare erstatter fossibiler. Politikere i elektrosjokk har gjort det så fordelaktig å anskaffe og kjøre elbil at men heller velger elbil fremfor å reise kollektivt, gå eller sykle. Da er elbilpolitikken kontraproduktiv, og leder oss på feil kurs.

Elbil er sikker bra på landet, hvor kollektivtilbudet er dårlig og de fleste kan parkere bilen på egen tomt, hvor man kan etablere lademuligheter. CO2-utslipp er et globalt og ikke et lokalt problem, så utslippsreduksjoner på bygdene betyr like mye som i byene.

Det er selvfølgelig også bra om nyttetransport går over til elbil. Men en politikk som stimulerer til økt bruk av privatbil, som den norske elbilpolitikken, den er ikke bærekraftig — uansett energibærer.

Den elektrifiserte fremtiden er ikke så lysegrønn som elbilentusiastene vil ha det til. Det er ulike meninger om hvor mliljøvennlige disse bilene er, og jeg regner med at sannheten ligger et sted mellom de som grønnmaler og de som svartmaler. Uansett må man ta miljøbelastningene i hele livsløpet i betraktning, inkludert utplyndring av sjeldne mineraler for å lage batterier til elbilene.

Stadig fler elbiler vil bety sterk økning i elektrisitetsforbruket, som enten vil bety mer import av kraft fra land som produserer med kull osv, eller store naturinngrep i Norge. Dessuten vil vi antageligvis måtte ha et forsterket strømnett i hele landet for å få fram all den strømmen som kreves for å lade elbilene. Jeg har så langt ikke sett noen utredning av hva som må gjøres med elektrisitetsforsyningen om elektrifiseringsoptimistenes mål skal nås. Alt dette vil kreve ressurser og koste penger, og det er lite rimelig at alle som ikke har elbil skal betale for dette.

Fjern gratis pakering

Hvis vi ikke ønsker byer overfylt av biler, er det på høy tid å fjerne en del av elbilprivilegiene. Det viktigste er å fjerne parkeringsprivilegiene. Tilgang til parkering er det som betyr mest for at folk velger å bruke bil til og fra jobb. Derfor er det viktig å fjerne denne. Elbilister skal måtte betale for parkering. Ifølge Oslo kommunes nettsider, kan elbiler og hydrogendrevne biler fortsatt parkeres gratis på kommunale plasser. Ikke nok med det: De kan til og med lade elbilene sine gratis. Hvorfor i all verden skal Oslo skattebetalere subsidiere elbilister på denne måten?

(Her kan det hende at problemet er dårlig oppdatering av Oslo kommunes nettsider. I budsjettforslaget for 2019 ble det foreslått betaling for lading av elbil, og noen sier at det har skjedd. Men jeg har ikke sett hva som ble resultatet, i alle fall ikke i informasjon fra Oslo kommune.)

Beboerparkering undergraves også ved at elbilster kan parkere gratis det det er beboerparkering, helt uavhengig av om bilisten bor i området. Det er meningsløst at folk som bor sentrumsnært og eier bil, og som betaler for beboerparkering, skal måtte konkurrere om plassen med Teslaeiere fra Bærum, som parkerer gratis. Parkerte elbiler står like mye i veien som parkerte fossibiler. Få dem vekk! La elbilistene betale for parkering som andre bilister, og la de samme tidsbegrensningene for parkering gjelde, uavhengig av hva slags motor det er i bilene.

I denne saken, om at man ved Vålerenga skole har tatt noe av skolegården til parkering for lærere (som er helt uakseptabelt), står det at noen av bilkjørende lærere har tilpasset seg ved å anskaffe elbil — for da kan de stå i områder med beboerparkering.

Den mest håpløse parkeringsregelen for elbiler er likevel denne, i skiltforskriften nr 1028 om parkeringsfelt:

“En eller flere elektrisk og hydrogendrevne motorvogner kan likevel parkere på tvers av feltets lengderetning dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut over feltet ikke overstiger 40 centimeter på hver side.”

Man tillater at de aller helligste av de hellige biler, elbilene, kan ta 40 cm av fortauet og 40 cm av kjørefeltet utenfor parkeringslommen til parkering. 40 cm ut i kjørefeltet kan også bety 40 cm ut i et allerede for smalt sykkkelfelt.

Den bidrar til å gjøre det enda farligere å sykle langs parkerte biler. Bare de som kun tenker på bil, og gir blaffen i folk som sykler eller går, kan finne på noe slikt. Denne forskriften ble endret, slik at denne håpløse regelen ble innført, 24. mai 2011, og da var Marit Arnstad fra Senterpartiet samferdselsminister. Senterpartiet er som kjent mest opptatt av bil og traktorer, de bryr seg ikke om kollektivtrafikk, syklende, gående eller annet som de oppfatter som byfenomener. Det er en av grunnene til at jeg ikke er overbevist om at en “rødgrønn” regjering med samferdselsminister fra SP vil være noe bedre for byutvikling og folk som sykler, enn en blå-blå regjering med samferdselsminister fra FrP.

Få alle privatbiler, også elbiler, ut av kollektivfeltene

Videre må elbilistene ut av kollektivfeltene. Det er meningsløst at busser og trikker skal hindres av køer av elbilister. Hvis man mener alvor med å prioritere kollektivtransport, da fyller man ikke de altfor få kollektivfeltene med privatbiler.

Elbilister bør betale bompenger

Etter dette kommer bompenger, men der har man visst innført en symbolsk betaling. Det kan ikke være slik at det nærmest lønner seg å kjøre elbilen inn til byen, parkere gratis og lade den på kommunens regning, fremfor å reise kollektivt, gå eller sykle.

Vi må vente protester fra elbillobbyen

Det kommer sikkert til å bli et hylekor som skriker, hvis elbilistene må begynne å betale. “Vi har kjøpt elbil fordi vi kune parkere i byen”, kommer noen til å si, for eksempel lærerne på Vålerenga skole som har kjøpt elbil for å kunne utnytte beboerparkering i området. Det blir omtrent som da de som for en del år tilbake kjøpte “børstraktorer” med klappseter som gjorde at de var registrert som buss, og kunne kjøre i kollektivfeltet. Men de som har basert seg på at elbilfordelene kommer til å vare evig, har sovet i timen.

Et av elbillobbyens argumenter har vært teknologiutviklnig. Kanskje har alle de milliardene Norge har satset på elbil gitt et marginalt bidrag. Men i det siste har problemet vært at produsentene ikke kan eller vil levere elbiler til norske kunder, og da er det stadiet for lengst plassert. Vi er kanskje heller ikke så langt fremme som vi tror. Jeg så elbusser i Paris lenge før de dukket opp i Norge, og jeg har sett elbusser i London. Det er Kina som er den store aktøren når det gjelder elbil.

Elbilbransjens interesseorganisasjon, elbilforeningen, kommer til å gjenta sine vanlige tirade om at man ikke klarer å nå et mål om at alle biler som selges etter 2025 skal være elbiler, om man fjerner fordelene. Det er selvsagt tøv. Hvis politikerne virkelig mener det de sier (noe de svært ofte ikke gjør), så vedtar de at det ikke vil være tillatt å selge fossilbiler etter dette tidspunktet. Vanskeligere er det ikke.

Vi har meningsløs statsstøtte til de som kjøper elbil. At man regner inn en miljøkomponent i bilavgifter, er helt greit. Hvis de er en viss sannhet i elbilpropagandaen, vil det gi lavere avgift enn for andre biler. Men fritak for merverdiavgift, det er galskap, som bør reverseres fortest mulig. Jeg har aldri funnet noen konsekvensutredning av dette momsfritaket, og i dag tør neppe politkerne gjennomføre det: Da risikerer de å bli konfrontert med sin egen idioti. Det er ikke ofte jeg sier at jeg er enig ned FrP i et samferdselspolitisk spørsmål, men jeg er enig med FrP når de vil fjerne momsfritaket for elbil.

Det er helt forutsigbart at elbillobbyistene er mot slikt som dette. For elbilforeningen er det mest mulig elbil for enhver pris. Hvis man har et miljøsiktemål, da bør man fjerne moms på kollektivtransport. Det er også meningsløst at statsstøtten er ubegrenset: Jo dyrere bil du kjøper, desto mer får du i støtte. Det er kanskje “god ” høyrepolitikk å gi mer jo rikere du er. Men jeg ble skuffet da også Arbeiderpartiet gikk inn for å beholde ubegrenset støtte til elbilister. Skal det være slik støtte, bør det settes et tak.