Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Slik til­ta­len er gjen­gitt i dom­men, var han til­talt for:

I Straffe­lo­ven (2005) § 281
for uakt­somt å ha for­voldt en annens død

Grunn­lag:
Tirs­dag 20. febru­ar 2018 ca. kl. 20.00 i Sand­a­ker­vei­en i Oslo, kjør­te han trak­tor med kjenne­mer­ke XXXX, med påmon­tert fres­aggre­gat, uten å være til­strek­ke­lig hen­syns­full, akt­på­gi­ven­de og var­som, i det han ikke opp­da­get syk­list XXXXX som befant seg i kjøre­ba­nen foran trak­to­ren. Han kjør­te på XXXX, som døde på grunn av hode- og bryst­ska­der hun ble påført som føl­ge av påkjør­se­len.

II Veg­tra­fikk­lo­ven § 31 førs­te ledd, if. § 3
for å ha over­trådt bestem­mel­sen om at enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret

Grunn­lag:
Til tid og sted som nevnt i post I, for­holdt han seg som der beskre­vet.”

I dom­men står at til­tal­te “kjør­te i trak­tor med front­mon­tert snø­fre­ser på vei til snø­ryd­ding i områ­det”.

I medie­om­ta­le av saken kan vi lese at til­tal­te brøy­tet snø, det er i alle fall slik saken beks­ri­ves av NRK. Det stem­mer ikke. Han var på vei mel­lom opp­drag.

Syk­lis­ten had­de en rød, blin­ken­de lykt på syk­ke­len, og rødt blin­ken­de lys på rygg­sek­ken. Syk­lis­ten syk­let inn mot krys­set, og trak­tor­fø­re­ren har sann­syn­lig­vis lig­get bak syk­lis­ten et styk­ke før krys­set, uten at det­te frem­går klart, ver­ken av dom­men eller ulyk­kes­ana­ly­sen. Det er nær­mest ufor­ståe­lig at trafktor­fø­re­ren, om han var så akto­sm som han hev­der, kan ha unn­gått å ha sett syk­lis­ten før krys­set. I ulyk­kes­rap­por­ten står det at det “er god sikt frem­over mot ulyk­kes­ste­det”.

I ulyk­kes­rap­por­ten står det vide­re om ste­det der påkør­se­len fant sted:

Det er for­tau på beg­ge sider av Sand­a­ker­vei­en, og det er et gang­felt på tvers av Sand­a­ker­vei­en på ulyk­kes­ste­det. Sikt til gang­felt, sig­nal­an­legg og Hans Nielsen Hau­ges gate er god. Krys­set er godt belyst, med arma­tu­rer som hen­ger rett over alle gang­fel­te­ne i krys­set.”

Jeg har blitt for­talt, men det frem­går ikke av doku­men­te­ne, at de som kjø­rer en slik trak­tor helst vil unn­gå å stop­pe. Hvis det er rødt lys, fore­trek­ker de å kjø­re svært lang­somt inn mot krys­set, og håpe at det skif­ter til grønt uten at de behø­ver å stop­pe. Det­te stem­mer med vitne­ob­ser­va­sjo­ner om at trak­tor­fø­re­ren “kjør­te i sne­gel­fart” inn mot krys­set.

Min anta­gel­se er at trak­tor­fø­re­ren har hatt blik­ket ret­tet mot tra­fikk­ly­set, uten å ten­ke på syk­lis­ten, og idet lyset skif­tet til grønt, ga han gass for å kjø­re over krys­set, og drep­te da syk­lis­ten. Jeg hol­der det­te for å være et ikke usann­syn­lig hen­del­ses­for­løp. Men at noe ikke er et usann­syn­lig hen­del­ses­for­løp, er ikke til­strek­ke­lig for å døm­me føre­ren. Det må være “bevist ut over enhver rime­lig tvil”.

Det­te er det ret­ten har lagt til grunn:

Etter bevis­før­se­len leg­ger ret­ten til grunn som bevist ut over enhver rime­lig tvil at til­tal­te til tid og sted som beskre­vet i til­tale­be­slut­nin­gen kjør­te over XXX XXXX med trak­tor med front­mon­tert snø­fre­ser, slik at hun døde på ste­det. Avdøde stod stil­le på syk­ke­len i høy­re hjul­spor foran fot­gjen­ger­fel­tet og tra­fikk­ly­set da hun ble over­kjørt, mens til­tal­te holdt en has­tig­het rundt 3–5 km/t. Ret­ten fin­ner vide­re bevist ut over enhver rime­lig tvil at årsa­ken til ulyk­ken var at til­tal­te ikke så avdøde, da hun både før og under ulyk­ken befant seg i blind­so­nen av snø­fre­se­rens utkas­ter­rør.”

Blind­so­ner har blitt en litt for van­lig gjen­gan­ger. En sak må være klin­ken­de klar: Den som fører et kjøre­tøy med sto­re blind­so­ner må opp­tre eks­tra akt­somt. Det er ikke poten­si­el­le ofre som skal pas­se seg for blind­so­ne­ne, selv om laste­bil­ei­er­ne, Trygg Tra­fikk og Sta­tens veg­ve­sen har skapt et slikt inn­trykk. Det betyr ikka at man ikke skal være for­sik­tig, og unn­gå farer. Men blind­sone kan ald­ri være noen unn­kyld­ning for mang­len­de akt­som­het — slik det ofte er. I den­ne saken ble syk­lis­ten dess­uten tatt igjen av trak­tor­fø­re­ren, mens hun had­de stan­set for rødt lys.

I dom­men står det:

Til den kon­kre­te akt­som­hets­vur­de­rin­gen i saken her viser ret­ten inn­led­nings­vis til at til­tal­te kjør­te et stort og vans­ke­lig kjøre­tøy, med eks­tra­or­di­næ­re blind­so­ner. Det­te skjer­per kra­vet til hans akt­som­het og kjøre­stil.”

I dom­men står det også:

I og med at han kjør­te med fre­sen hevet ble de ordi­næ­re front­lyk­te­ne skjer­met, og der­for benyt­tet han de tak­mon­ter­te lyse­ne.”

Et bil­de i ulyk­kes­rap­por­ten viser at det var en gans­ke kraf­tig refleks fra utkas­ter­rø­ret på snø­fre­sen nå man bruk­te de tak­mon­ter­te lyse­ne. Den­ne reflek­sen må ha blen­det trak­tor­fø­re­ren, og ha gjort at sik­ten for­over ble eks­tra dår­lig.

Noen beskri­ver krys­set som vans­ke­lig. and­re som mode­rat vans­ke­lig. Jeg har tid­li­ge­re bodd rett ved det ste­det påkjørs­len fant sted, og jeg har, også etter at jeg flyt­tet fra ste­det, både syk­let og kjørt bil over det­te krys­set ial­le fall ukent­lig, hele året. Jeg fin­ner ikke det­te krys­set sær­lig vans­ke­lig, så len­ge man føl­ger lys­re­gu­le­rin­gen og ser seg for.

Alle som fer­des i tra­fik­ken om vin­te­ren er tjent med at det ryd­des snø. Vi må aksep­te­re at sik­ten kan bli redu­sert når man ryd­der snø. Men i det­te til­fel­let ryd­det ikke trak­tor­fø­re­ren snø. Han var på vei fra ste­det hvor trak­to­ren var par­kert på Bygd­øy, til et møte­sted på Sand­a­ker for å møte and­re brøyte­mann­ska­per og star­te brøy­tin­gen.

I dom­men er det opp­git at snø­fre­sen var at typen Dalen, uten nær­me­re spe­si­fi­ka­sjon, samt at den er 270 cm bred. Etter litt goog­ling har jeg kom­met til at det sann­syn­lig­vis er en Dalen 2014. Det som for meg vir­ker ufor­ståe­lig, er at det i van­lig trans­port, mel­lom brøyte­opp­drag, er lov å kjø­re med utkas­ter­rø­ret oppe, slik at man får “eks­tra­or­di­næ­re blind­so­ner”, slik det er beskre­vet i dom­men. Her bur­de det være krav om at utkas­ter­rø­ret enten kan leg­ges helt ned så det ikke hind­rer sik­ten, eller at det demon­te­res. I de spe­si­fi­ka­sjo­ne­ne jeg fant om den antat­te snø­fre­ser­ty­pen Dalen 2014, frem­går det ikke om utkas­ter­rø­ret kan leg­ges ned. En av anbe­fa­lin­ge­ne i ulyk­kes­ra­por­ten er “Kla­re­re regel­verk og stren­ge­re krav omkring for­flyt­ting av trak­tor med påmon­tert utstyr”.

Jeg nek­ter å tro at en akt­som trak­tor­fø­rer, som har lig­get bak syk­lis­ten inn mot krys­set, kan ha unn­gått å se hen­ne. Å kjø­re ut i krys­set med trak­tor, i blin­de, er etter min vur­de­ring klart uakt­somt. Med en eks­tra­or­di­nær blind­sone skul­le han ha sett seg eks­tra godt for, før han begyn­te å kjø­re, noe han ikke kan ha gjort.

For at man skal kun­ne døm­mes for “uakt­somt å ha for­voldt en annens død” er det ikke til­strek­ke­lig at kjø­rin­gen i seg selv har vært uakt­som. Trak­tor­fø­re­ren er dømt for uakt­som kjø­ring, og der­med brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3. Uakt­som­he­ten må også gjel­de døds­føl­gen. Føre­ren “bur­de ha inn­sett mulig­he­ten av en døds­ulyk­ke”, som Høy­este­rett sier i dom­men Rt-1991–678. I den saken, som har en del lik­hets­punk­ter med den aktu­el­le saken, ble en laste­bil­sjå­før fri­kjent for uakt­somt drap, men dømt for over­tre­del­se av vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

I Rt-2000–1785 had­de en bilst ikke over­holdt vike­plik­ten, og kjørt på og drept en syk­list. Her sier Høy­este­rett:

Situa­sjo­nen kan såle­des være at den tra­fikk som utløs­te vike­plik­ten, kom­mer inn i tra­fikk­bil­det på en så eks­tra­or­di­nær eller upå­reg­ne­lig måte at til­tal­te ikke kan bebrei­des for ikke å ha over­holdt vike­plik­ten. Men det­te er ikke til­fel­let i vår sak. Jeg til­føy­er at det­te ikke er til hin­der for at omsten­dig­he­te­ne rundt syk­lis­tens kjø­ring kan til­leg­ges vekt ved straff­ut­må­lin­gen

I den saken opp­he­vet Høy­este­rett en fri­fin­nen­de dom. I den aktu­el­le saken kom ikke syk­lis­ten inn i tra­fikk­bil­det på en “eks­tra­or­di­nær eller upå­reg­ne­lig ” måte. Det var ingen ting å bebrei­de syk­lis­ten. Trak­tor­fø­re­ren var vel­dg godt klar over “blind­so­nen”, og det er høyst påreg­ne­lig at det kan være noen foran. Som sagt oven­for, tror jeg ikke at trak­tor­fø­re­ren kan ha unn­gått å se syk­lis­ten på vei inn mot krys­set, om han opp­tråd­te noen­lun­de aktso­met.

I den aktu­el­le dom­men står det:

Etter bevis­før­se­len kan ret­ten vans­ke­lig leg­ge annet til grunn enn at til­tal­te utvis­te den sær­lig opp­merk­som­het som situa­sjo­nen kre­vet. Det vises til at han kjør­te opp­over Sand­a­ker­vei­en i «snegle­fart», jfr. vitne­for­kla­rin­gen fra XXXX, at han nær krys­set kjør­te i 3–5 km/t, samt at det ikke har frem­kom­met noe bemer­kel­ses­ver­dig ved hans hånd­te­ring av de vans­ke­li­ge kjøre­for­hol­de­ne og det kom­pli­ser­te tra­fikk­bil­det.”

Det er pro­ble­ma­tisk å over­prø­ve akt­som­hets­vur­de­rin­gen når man ikke har vært til ste­de, og føl­ge­lig ikke har sett bevis­før­se­len. Men jeg mener at man i en situa­sjon som beskre­vet, må stil­le stren­ge­re krav til akt­som­het. At han kjø­rer sak­te når han star­ter når lyset skif­ter til grønt, kan jeg ikke se at kan ha noen betyd­ning. Han skul­le ha for­sik­ret seg om at det var klart, før han star­tet. Situa­sjo­nen tyder på at trak­tor­fø­re­ren bur­de ha sett syk­lis­ten før krys­set, og bur­de ha visst at hun var der, men han har anta­ge­lig­vis hatt for mye fokus på tra­fikk­ly­set, og glemt syk­lis­ten. Jeg mener at det­te til­si­er dom­fel­lel­se “for uakt­somt å ha for­voldt en annens død” og strl § 281.

Ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–5 er en bestem­mel­se som vir­ker helt uri­me­lig i saker som det­te. Etter den­ne kan man bare til­kjen­nes opp­reis­nings­er­stat­ning hvis uakt­som­he­ten har vært grov. For straff kre­ves det ikke at uakt­som­he­ten er grov. I den­ne saken er det etter min vur­de­ring ikke noe som til­si­er at trak­tor­fø­re­rens uakt­som­het har vært grov. Men vi får en situa­sjon hvor føre­ren kan døm­mes til straff og få inn­dratt fører­kor­tet, mens ska­de­lid­te eller etter­lat­te ikke får opp­reis­nings­er­stat­ning. En slik regel er å føye spott til ska­de. Men her er det rege­len som er pro­ble­met. Den er etter min vur­de­ring kor­rekt anvendt av ret­ten.

Når det gjel­der straff­ut­må­ling støt­ter ret­ten seg til HR-2009556-A. Jeg synes ikke den­ne tref­fer vedig godt. I den saken had­de en bussjå­før kjørt på en fot­gjen­ger som krys­set vei­en i gang­felt, på rødt lys. Selv om det i Nor­ge er til­latt for fot­gjen­ge­re å krys­se på rødt lys, er førs­te bud at man ser seg for. En fot­gjen­ge­re som krys­ser på rødt lys er mer å bebrei­de enn en syk­list som har stan­set for rødt lys, og ven­ter på grønt. Jeg synes dom­men Rt-1991–678 er nær­me­re. Også her ble bilis­ten fri­kjent for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for over­tre­del­se av vei­tra­fikk­lo­ven § 3. Her ble det ilagt ube­tin­get feng­selstraff, på grunn av den tra­gis­ke føl­gen — et barn ble drept.

Jeg er ikke av de som tror på straf­fens vel­sig­nel­ser, og roper ikke på stren­ge­re straf­fer. Men jeg synes at den­ne dom­men gir et feil sig­nal. Akt­som­hets­kra­ve­ne må skjer­pes for de som kjø­rer biler eller red­skap med sto­re “blind­so­ner”.

Jeg håper dom­men blir anket.

Jeg gjen­tar et over­le­vel­ses­råd til syk­lis­ter, når man hav­ner i eller risi­ke­rer å hav­ne i en blind­sone. Tid­li­ge­re har jeg tenkt på laste­bi­ler, men vi må åpen­bart også ta med trak­to­rer: Ikke vent på grønt lys. Kom deg over og ut av krys­set for­test mulig hvis det er klart. Det er bed­re å risi­ke­re en bot på 900 kr for å syk­le på rødt lys, enn å risi­ke­re å bli drept eller lem­les­tet av en uakt­som laste­bil­sjå­før eller trak­tor­fø­rer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email