Bilde på toppen: Fouad Acharki, NRK. Brukt med tillatelse.

20. februar 2018 skjedde det en tragisk påkjørsel på Sandaker. En 45 år gammel kvinne påkjørt og drept av en 19-åring som kjørte en brøytetraktor. Traktorsjåføren ble tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død eter strl § 281, eller “uaktsomt drap” som det ofte kalles. Dom i saken falt 28. januar. Traktorføreren ble frifunnet for tiltale om uaktsomt drap, men dømt for brudd på veitrafikkloven § 3.

Dommen er tilgjengelig her. Den dommen jeg fikk fra Oslo tingrett er ikke anonymisert, så jeg har valgt å bruke Lovdatas anonymiserte versjon.

Da jeg først leste om påkjørslen, var det for meg ganske klart at dette var uaktsomt drap. En person på sykkel står foran krysset og venter på grønt lys. Antageligvis idet lyset skifter til grønt, blir hun påkjørt bakfra og drept av traktorføreren.

Jeg var overrasket over frifinnelsen. Samtidig må jeg erkjenne at det er vanskelig å vurdere en dom som i stor grad gjelder vurdering av bevis, uten å ha vært til stede i retten. Men jeg velger å gjøre det likevel.

I tillegg til å ha lest medieomtale av hendelsen og selve dommen, har jeg også lest Statens vegvesens ulykkesanalyse, og jeg har snakket med pårørende etter hun som ble drept ved påkjørslen.

Slik tiltalen er gjengitt i dommen, var han tiltalt for:

“I Straffeloven (2005) § 281
for uaktsomt å ha forvoldt en annens død

Grunnlag:
Tirsdag 20. februar 2018 ca. kl. 20.00 i Sandakerveien i Oslo, kjørte han traktor med kjennemerke XXXX, med påmontert fresaggregat, uten å være tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, i det han ikke oppdaget syklist XXXXX som befant seg i kjørebanen foran traktoren. Han kjørte på XXXX, som døde på grunn av hode- og brystskader hun ble påført som følge av påkjørselen.

II Vegtrafikkloven § 31 første ledd, if. § 3
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret

Grunnlag:
Til tid og sted som nevnt i post I, forholdt han seg som der beskrevet.”

I dommen står at tiltalte “kjørte i traktor med frontmontert snøfreser på vei til snørydding i området”.

I medieomtale av saken kan vi lese at tiltalte brøytet snø, det er i alle fall slik saken beksrives av NRK. Det stemmer ikke. Han var på vei mellom oppdrag.

Syklisten hadde en rød, blinkende lykt på sykkelen, og rødt blinkende lys på ryggsekken. Syklisten syklet inn mot krysset, og traktorføreren har sannsynligvis ligget bak syklisten et stykke før krysset, uten at dette fremgår klart, verken av dommen eller ulykkesanalysen. Det er nærmest uforståelig at trafktorføreren, om han var så aktosm som han hevder, kan ha unngått å ha sett syklisten før krysset. I ulykkesrapporten står det at det “er god sikt fremover mot ulykkesstedet”.

I ulykkesrapporten står det videre om stedet der påkørselen fant sted:

“Det er fortau på begge sider av Sandakerveien, og det er et gangfelt på tvers av Sandakerveien på ulykkesstedet. Sikt til gangfelt, signalanlegg og Hans Nielsen Hauges gate er god. Krysset er godt belyst, med armaturer som henger rett over alle gangfeltene i krysset.”

Jeg har blitt fortalt, men det fremgår ikke av dokumentene, at de som kjører en slik traktor helst vil unngå å stoppe. Hvis det er rødt lys, foretrekker de å kjøre svært langsomt inn mot krysset, og håpe at det skifter til grønt uten at de behøver å stoppe. Dette stemmer med vitneobservasjoner om at traktorføreren “kjørte i snegelfart” inn mot krysset.

Min antagelse er at traktorføreren har hatt blikket rettet mot trafikklyset, uten å tenke på syklisten, og idet lyset skiftet til grønt, ga han gass for å kjøre over krysset, og drepte da syklisten. Jeg holder dette for å være et ikke usannsynlig hendelsesforløp. Men at noe ikke er et usannsynlig hendelsesforløp, er ikke tilstrekkelig for å dømme føreren. Det må være “bevist ut over enhver rimelig tvil”.

Dette er det retten har lagt til grunn:

“Etter bevisførselen legger retten til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte til tid og sted som beskrevet i tiltalebeslutningen kjørte over XXX XXXX med traktor med frontmontert snøfreser, slik at hun døde på stedet. Avdøde stod stille på sykkelen i høyre hjulspor foran fotgjengerfeltet og trafikklyset da hun ble overkjørt, mens tiltalte holdt en hastighet rundt 3-5 km/t. Retten finner videre bevist ut over enhver rimelig tvil at årsaken til ulykken var at tiltalte ikke så avdøde, da hun både før og under ulykken befant seg i blindsonen av snøfreserens utkasterrør.”

Blindsoner har blitt en litt for vanlig gjenganger. En sak må være klinkende klar: Den som fører et kjøretøy med store blindsoner må opptre ekstra aktsomt. Det er ikke potensielle ofre som skal passe seg for blindsonene, selv om lastebileierne, Trygg Trafikk og Statens vegvesen har skapt et slikt inntrykk. Det betyr ikka at man ikke skal være forsiktig, og unngå farer. Men blindsone kan aldri være noen unnkyldning for manglende aktsomhet — slik det ofte er. I denne saken ble syklisten dessuten tatt igjen av traktorføreren, mens hun hadde stanset for rødt lys.

I dommen står det:

“Til den konkrete aktsomhetsvurderingen i saken her viser retten innledningsvis til at tiltalte kjørte et stort og vanskelig kjøretøy, med ekstraordinære blindsoner. Dette skjerper kravet til hans aktsomhet og kjørestil.”

I dommen står det også:

“I og med at han kjørte med fresen hevet ble de ordinære frontlyktene skjermet, og derfor benyttet han de takmonterte lysene.”

Et bilde i ulykkesrapporten viser at det var en ganske kraftig refleks fra utkasterrøret på snøfresen nå man brukte de takmonterte lysene. Denne refleksen må ha blendet traktorføreren, og ha gjort at sikten forover ble ekstra dårlig.

Noen beskriver krysset som vanskelig. andre som moderat vanskelig. Jeg har tidligere bodd rett ved det stedet påkjørslen fant sted, og jeg har, også etter at jeg flyttet fra stedet, både syklet og kjørt bil over dette krysset ialle fall ukentlig, hele året. Jeg finner ikke dette krysset særlig vanskelig, så lenge man følger lysreguleringen og ser seg for.

Alle som ferdes i trafikken om vinteren er tjent med at det ryddes snø. Vi må akseptere at sikten kan bli redusert når man rydder snø. Men i dette tilfellet ryddet ikke traktorføreren snø. Han var på vei fra stedet hvor traktoren var parkert på Bygdøy, til et møtested på Sandaker for å møte andre brøytemannskaper og starte brøytingen.

I dommen er det oppgit at snøfresen var at typen Dalen, uten nærmere spesifikasjon, samt at den er 270 cm bred. Etter litt googling har jeg kommet til at det sannsynligvis er en Dalen 2014. Det som for meg virker uforståelig, er at det i vanlig transport, mellom brøyteoppdrag, er lov å kjøre med utkasterrøret oppe, slik at man får “ekstraordinære blindsoner”, slik det er beskrevet i dommen. Her burde det være krav om at utkasterrøret enten kan legges helt ned så det ikke hindrer sikten, eller at det demonteres. I de spesifikasjonene jeg fant om den antatte snøfresertypen Dalen 2014, fremgår det ikke om utkasterrøret kan legges ned. En av anbefalingene i ulykkesraporten er “Klarere regelverk og strengere krav omkring forflytting av traktor med påmontert utstyr”.

Jeg nekter å tro at en aktsom traktorfører, som har ligget bak syklisten inn mot krysset, kan ha unngått å se henne. Å kjøre ut i krysset med traktor, i blinde, er etter min vurdering klart uaktsomt. Med en ekstraordinær blindsone skulle han ha sett seg ekstra godt for, før han begynte å kjøre, noe han ikke kan ha gjort.

For at man skal kunne dømmes for “uaktsomt å ha forvoldt en annens død” er det ikke tilstrekkelig at kjøringen i seg selv har vært uaktsom. Traktorføreren er dømt for uaktsom kjøring, og dermed brudd på veitrafikkloven § 3. Uaktsomheten må også gjelde dødsfølgen. Føreren “burde ha innsett muligheten av en dødsulykke”, som Høyesterett sier i dommen Rt-1991-678. I den saken, som har en del likhetspunkter med den aktuelle saken, ble en lastebilsjåfør frikjent for uaktsomt drap, men dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3.

I Rt-2000-1785 hadde en bilst ikke overholdt vikeplikten, og kjørt på og drept en syklist. Her sier Høyesterett:

“Situasjonen kan således være at den trafikk som utløste vikeplikten, kommer inn i trafikkbildet på en så ekstraordinær eller upåregnelig måte at tiltalte ikke kan bebreides for ikke å ha overholdt vikeplikten. Men dette er ikke tilfellet i vår sak. Jeg tilføyer at dette ikke er til hinder for at omstendighetene rundt syklistens kjøring kan tillegges vekt ved straffutmålingen

I den saken opphevet Høyesterett en frifinnende dom. I den aktuelle saken kom ikke syklisten inn i trafikkbildet på en “ekstraordinær eller upåregnelig ” måte. Det var ingen ting å bebreide syklisten. Traktorføreren var veldg godt klar over “blindsonen”, og det er høyst påregnelig at det kan være noen foran. Som sagt ovenfor, tror jeg ikke at traktorføreren kan ha unngått å se syklisten på vei inn mot krysset, om han opptrådte noenlunde aktsomet.

I den aktuelle dommen står det:

“Etter bevisførselen kan retten vanskelig legge annet til grunn enn at tiltalte utviste den særlig oppmerksomhet som situasjonen krevet. Det vises til at han kjørte oppover Sandakerveien i «sneglefart», jfr. vitneforklaringen fra XXXX, at han nær krysset kjørte i 3-5 km/t, samt at det ikke har fremkommet noe bemerkelsesverdig ved hans håndtering av de vanskelige kjøreforholdene og det kompliserte trafikkbildet.”

Det er problematisk å overprøve aktsomhetsvurderingen når man ikke har vært til stede, og følgelig ikke har sett bevisførselen. Men jeg mener at man i en situasjon som beskrevet, må stille strengere krav til aktsomhet. At han kjører sakte når han starter når lyset skifter til grønt, kan jeg ikke se at kan ha noen betydning. Han skulle ha forsikret seg om at det var klart, før han startet. Situasjonen tyder på at traktorføreren burde ha sett syklisten før krysset, og burde ha visst at hun var der, men han har antageligvis hatt for mye fokus på trafikklyset, og glemt syklisten. Jeg mener at dette tilsier domfellelse “for uaktsomt å ha forvoldt en annens død” og strl § 281.

Skadeserstatningsloven § 3-5 er en bestemmelse som virker helt urimelig i saker som dette. Etter denne kan man bare tilkjennes oppreisningserstatning hvis uaktsomheten har vært grov. For straff kreves det ikke at uaktsomheten er grov. I denne saken er det etter min vurdering ikke noe som tilsier at traktorførerens uaktsomhet har vært grov. Men vi får en situasjon hvor føreren kan dømmes til straff og få inndratt førerkortet, mens skadelidte eller etterlatte ikke får oppreisningserstatning. En slik regel er å føye spott til skade. Men her er det regelen som er problemet. Den er etter min vurdering korrekt anvendt av retten.

Når det gjelder straffutmåling støtter retten seg til HR-2009-556-A. Jeg synes ikke denne treffer vedig godt. I den saken hadde en bussjåfør kjørt på en fotgjenger som krysset veien i gangfelt, på rødt lys. Selv om det i Norge er tillatt for fotgjengere å krysse på rødt lys, er første bud at man ser seg for. En fotgjengere som krysser på rødt lys er mer å bebreide enn en syklist som har stanset for rødt lys, og venter på grønt. Jeg synes dommen Rt-1991-678 er nærmere. Også her ble bilisten frikjent for tiltale om uaktsomt drap, men dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3. Her ble det ilagt ubetinget fengselstraff, på grunn av den tragiske følgen – et barn ble drept.

Jeg er ikke av de som tror på straffens velsignelser, og roper ikke på strengere straffer. Men jeg synes at denne dommen gir et feil signal. Aktsomhetskravene må skjerpes for de som kjører biler eller redskap med store “blindsoner”.

Jeg håper dommen blir anket.

Jeg gjentar et overlevelsesråd til syklister, når man havner i eller risikerer å havne i en blindsone. Tidligere har jeg tenkt på lastebiler, men vi må åpenbart også ta med traktorer: Ikke vent på grønt lys. Kom deg over og ut av krysset fortest mulig hvis det er klart. Det er bedre å risikere en bot på 900 kr for å sykle på rødt lys, enn å risikere å bli drept eller lemlestet av en uaktsom lastebilsjåfør eller traktorfører.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.