En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Det er også et vil­kår at hjem­me­len skal være til­strek­ke­lig klar. Det poli­ti­et vil gjø­re i den­ne saken, er å straf­fe en som har fulgt tra­fikk­reg­le­ne, men hvor poli­ti­et like­vel mener at man kan straf­fes etter en tvil­som tolk­ning av en rund og uklar bestem­mel­se. I dom­men Rt. 2012 s. 313, sier Høy­este­rett:

«Det er uan­sett ikke avgjø­ren­de hva lov­gi­ver måt­te ha ment, når en even­tu­ell lov­gi­ver­in­ten­sjon ikke har kom­met tyde­lig til uttrykk i loven. Jeg viser til lov­s­kra­vet i Grunn­lo­ven § 96 og i EMK artik­kel 7, slik det­te er for­stått blant annet i Rt-2011–469. Av sær­lig inter­es­se er avsnitt 9 og 12 i dom­men, hvor det frem­he­ves at straff­bar­he­ten må føl­ge av loven, og at mang­len­de støt­te i ord­ly­den ikke avhjel­pes ved at for­hol­det er klart straff­ver­dig, og at lov­gi­ver utvil­somt øns­ket å ram­me det.»

I den­ne saken er det ikke engang lov­gi­ver, men en til­fel­dig politi­be­tjent som mener at noe skal være straff­bart. I den grad lov­gi­ver har ment noe om det­te, har de ment at det ikke skal være straff­bart. Sann­syn­lig­vis, men det må jeg inn­røm­me ikke å ha under­søkt nær­me­re, vil det å straf­fe noen på et slikt grunn­lag være i strid med både Grl § 96 og EMK art 7.

Dom i saken ble vars­let den 20. febraur, så vi må ven­te på resul­ta­tet. Mitt inn­trykk var at ret­tens admi­ni­stra­tor ikke var sær­lig posi­tiv til syk­lis­ter, men det er vans­ke­lig å bedøm­me.

Sakens faktum

Fak­tum i saken er i hoved­sak ikke omstridt. Man­dag 24. sep­tem­ber 2018 kl 16.30 syk­let den­ne syk­lis­ten i syd­over kol­lek­tiv­fel­tet i Mosse­vei­en fra lys­krys­set ved Orm­sund­vei­en til der han ble stan­set av poli­ti­et ved utkjør­se­len fra ben­sin­sta­sjo­nen. Mel­lom Orm­sund­krys­set og det sted hvor syk­lis­ten ble stan­set, er det kol­lek­tiv­felt. Nå er det en stund siden jeg har syk­let på det­te ste­det selv. Men Goog­les sate­litt­bil­der gir inn­trykk av at det er for­tau langs vei­en fra Orm­sund­krys­set fram til utkjør­se­len fra ben­sin­sta­sjo­nen. Det betyr at langs den strek­nin­gen han fak­tisk syk­let, var det en flukt­mu­lig­het opp på for­tau­et.

Fra der hvor poli­ti­et sto, og fram til der gang­vei­en kom­mer opp på for­tau­et, et par hund­re meter før Ulv­øy­krys­set, er det inne noe for­tau eller skul­der uten­for kol­lek­tiv­fel­tet, bare en støy­skjerm som utgjør en vegg. Før Ulv­øy­krys­set for­s­in­ner kol­lek­tiv­fel­tet, og det er et flette­felt hvor tra­fik­ken i de to kjøre­fel­te­ne skal flet­tes til ett. Køen i det ord­ni­næ­re kjøre­fel­tet ble beskre­vet som sam­men­hen­gen­de og nær­mest stille­stå­en­de. Foran flette­fel­tet stop­per også tra­fik­ken i kol­lek­tiv­fel­tet opp, slik at det blir kø der, sær­lig på grunn av alle elbi­le­ne som fyl­ler opp kol­lek­tiv­fel­tet.

Etter Ulv­øy­krys­set er det en form for gang- og syk­kel­vei, i prak­sis et litt bredt for­tau.

En politi­be­tjent på motor­syk­kel had­de i utgangs­punk­tet kon­troll for å kon­trol­le­re om elbi­lis­ter i kol­lek­tiv­fel­tet opp­fyl­te vil­kå­ret om at det må være minst to per­soner i bilen. Syk­lis­ten, en erfa­ren syk­list i god form, valg­te — slik han plei­er å gjø­re — å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet. Han ble stan­set av politi­be­tjen­ten. Syk­lis­ten opp­fat­tet, iføl­ge parts­for­kla­rin­gen, ikke umid­del­bart at poli­ti­et øns­ket å stan­se ham, men trod­de han skul­le stan­se en bil, og syk­let for­bi. Akku­rat hvor langt syklsi­ten var kom­met for­bi den­ne utkjø­rin­gen og inn i områ­det med støy­skjerm, er for meg noe uklart. Men leg­ger vi til grunn at det i alle fall er upro­ble­ma­tisk å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet der det er for­tau ved siden av, kan ikke syk­lis­ten ha gjort seg skyl­dig i annet enn for­søk på å syk­le vide­re. Etter strl § 16 er for­søk straff­bart hvis det kan med­føre feng­sel i et år eller mer. Straffe­ram­men i vei­trl § 31 er feng­sel i inn­til ett år, som betyr at det akku­rat er innen­for for at også for­søk kan være straff­bart.

Syk­lis­ten beskrev tonen fra politi­be­tjen­ten som lite hyg­ge­lig. Politi­be­tjen­ten for­klar­te at det var far­lig å syk­le der, noe syk­lis­ten ikke var enig i, og han aktet å fort­set­te å syk­le. Jeg fikk det inn­trykk at politi­be­tjen­ten da ble sur, sa han kom til å anmel­de syk­lis­ten og til slutt påbe­rop­te seg politilo­ven § 5 (jeg tror det var den han nevn­te, men er ikke sik­ker) og påla syk­lis­ten å syk­le på gang­vei­en, som jeg kom­mer til­ba­ke til. Syk­lis­ten etter­kom det­te påleg­get, og syk­let gang­vei­en. Poli­ti­et kan ikke gi pålegg om hva som helst. Poli­ti­et kan bare gi pålegg der det­te er hjem­let i politilo­ven kapit­tel II. Av bestem­mel­se­ne i kap II, må det være § 7 førs­te ledd nr. 3, om å avver­ge eller stan­se lov­brudd. Men en politi­be­tjents feil­ak­ti­ge opp­fat­ning av at det han vil avver­ge er et lov­brudd, slik til­fel­let etter min vur­de­ring var her, girik­ke grunn­lag for å gi pålegg. Syk­lis­ten kun­ne lov­lig ha tros­set politi­be­tjen­tens pålegg, og syk­let vide­re langs Mosse­vei­en. Men jeg for­stå godt at han ikke vil­le ta den kam­pen der og da.

Når det gjel­der spørs­må­let om å tros­se urett­mes­sig pålegg fra offent­lig myn­dig­het, viser jeg til Høy­este­retts avgjø­rel­se Rt-2006–460. Byfog­den i Oslo had­de avsagt en mid­ler­ti­dig for­føy­ning som for­bød NRK å sen­de en Brenn­punkt- doku­men­tar om pen­ge­ne etter NOKAS-ranet, da en av de med­vir­ken­de men­te at han vil­le være i fare der­som pro­gram­met ble sendt. NRK valg­te å tros­se avgjø­rel­sen, og send­te like­vel pro­gram­met. NRK ble anmeldt og fikk et fore­legg for å ha brutt for­bu­det mot å sen­de pro­gram­met. Den­ne saken gikk til Høy­es­rett, som ga NRK fullt med­hold. For­bu­det mot å sen­de pro­gram­met had­de vært et ulov­lig inn­grep i NRKs ytrings­fri­het.

Rettslig utgangspunkt

Ett retts­lig utgangs­punkt er klart: Det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Det­te er sagt uttryk­ke­lig i tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2:

Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Politi­jus­sen her er tyde­lig­vis at den­ne ikke gjel­der, når en politi­be­tjent mener at den ikke pas­ser. Poli­ti­et mener tyde­lig­vis at en politi­be­tjents skjønn er til­strek­ke­lig til å set­te tra­fikk­reg­le­ne til side, og til å straf­fe en som føl­ger tra­fikk­reg­le­ne der den­ne politi­be­tjen­ten mener tra­fikk­reg­le­ne ikke pas­ser. Jeg er ikke så vel­dig over­ras­ket over at en politi­be­tjent i tra­fikk­av­snit­tet kan mene noe slikt. Men at det­te har slup­pet gjen­nom påtale­av­de­lin­gen i poli­ti­et, slik at de valg­te å frem­me saken for dom­sto­le­ne, er for meg gans­ke ufor­ståe­lig.

Poli­ti­et og akto­ra­tet påbe­ro­per seg veg­tra­fikk­lo­ven § 3, og mener at den som en lov­be­stem­mel­se går foran tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrifts­be­stem­mel­ser. Det­te er det såkal­te lex superior prin­sip­pet, som sier at Grunn­lo­ven går foran van­lig lov, og lov går foran for­skrift. Det­te betyr i alle fall at der­som det er kon­flikt mel­lom lov og for­skrift, går for­skrif­ten foran lov. Men poli­ti­et og akto­ra­tet har her anvendt det­te prin­sip­pet på en mildt sagt uor­to­doks måte. Her er det ingen kon­flikt, men en til­fel­dig politi­be­tjent som mener at den gjel­den­de reg­le­ne ikke pas­ser i det­te til­fel­let, for­di en lov­be­stem­mel­se etter hans skjønn gir rom for en annen for­stå­el­se enn for­skrifts­be­stem­mel­sen. Jeg kan ikke hus­ke at man noen gang har satt til side eller fra­ve­ket en klar lov­be­stem­mel­se, med den begrun­nel­se at Grunn­lo­ven åpner for and­re løs­nin­ger, eller til­sva­ren­de at en klar for­skrifts­be­stem­mel­se set­tes til side eller fra­vi­kes for­di hjem­mels­lo­ven åpner for and­re løs­nin­ger.

Poli­ti­et mener å kun­ne set­te til side helt kla­re reg­ler, og hev­de at det i den­ne kon­kre­te situa­sjo­nen, er det etter poli­ti­ets ufor­ut­sig­ba­re og gans­ke uet­ter­rett­li­ge skjønn i strid med veg­tra­fikk­lo­ven § 3 å føl­ge helt kla­re bestem­mel­ser i tra­fikk­reg­le­ne. Poli­ti­et til­tar seg her en lov­giv­nings­kom­pe­tan­se som de ikke har. Nor­ge er hel­dig­vis ikke en politi­stat. Poli­ti­et er et hånd­he­ven­de, ikke et lov­gi­ven­de organ. De skal hånd­heve de reg­ler som er fast­satt av lov­gi­ven­de, inklu­si­ve for­skrifts­gi­ven­de myn­dig­het. De skal ikke selv gi reg­ler når de synes de demo­kra­tisk fat­te­de ved­tak ikke sam­sva­rer med det poli­ti­et vil.

Det­te er uhold­bart og uak­sep­ta­belt på så man­ge plan. Det er dår­lig juss. Det er en omfat­ten­de retts­prak­sis knyt­tet til veitr § 3, og jeg har ikke gått gjen­nom alt. Men i det jeg har gått gjen­nom, har jeg ikke fun­net noen hvor bestem­mel­sen er anvendt på den­ne måten. Jeg kan hel­ler ikke hus­ke å sett eksemp­ler på eller ha lest om at for­skrif­ter på den­ne måten har blitt til­side­satt innen­for noe retts­om­rå­de. Men jeg kan ikke påbe­ro­pe meg å ha over­sikt over alle retts­om­rå­der.

Et vel­dig grunn­leg­gen­de krav som man må stil­le til alle reg­ler av den type som tra­fikk­reg­le­ne er, er at de skal være kla­re. I tra­fik­ken må vi ta ras­ke valg, enten vi går, syk­ler eller kjø­rer bil. Vi kan van­lig­vis ikke veie for eller mot. Kjø­ren­de skal hol­de seg på høy­re side av vei­en, og vi har vike­plikt for tra­fikk fra høy­re. Det vil­le vært helt uhold­bart om poli­ti­et skul­le hev­de at det ikke er hen­syns­fullt, og at annen tra­fikk unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret, om man fak­tisk kre­ver at tra­fikk fra venst­re skal vike. Eller for å flyt­te det til myke­re tra­fi­kan­ter: Det er ikke hen­syn­fullt og vil unø­dig hind­re eller for­styr­re annen tra­fikk om fot­gjen­ge­re ikke ven­ter og lar det mes­te av bil­tra­fik­ken pas­se­re et fot­gjen­ger­felt, selv om det kan­skje skul­le bidra til litt mer kø at bilis­te­ne må respek­te­re vike­plik­ten og stan­se hver gang en fot­gjen­ger vil krys­se i gang­fel­tet. Men det er slik poli­ti­et og akto­ra­tet reson­ne­rer i den­ne saken.

Poli­ti­et liker ikke at folk syk­ler, i alle fall ikke på vei­er hvor også de for poli­ti­et så hel­li­ge bilis­te­ne også kjø­rer. Det er ikke noe nytt at poli­ti­et dik­ter opp sine egne tra­fikk­reg­ler eller set­ter tra­fikk­reg­ler til side når det kan gav­ne bilis­ter og ska­de folk som syk­ler. Her er len­ker til noen saker hvor poli­ti­et har til­side­satt eller sett bort fra blant annet helt kla­re vike­plikt­reg­ler, når det er bilis­ter som bry­ter vike­plikt over­for folk som syk­ler og fot­gjen­ge­re.

Politiet feilinformerer om trafikkregler

Veitrafikkloven § 3, objektiv gjerningsbeskrivelse

Vi får gå til poli­ti­ets joker, som de mener kan over­sty­re alle tra­fikk­reg­le­ne, veg­tra­fikk­lo­ven § 3:

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret.

Veg­fa­ren­de skal også vise hen­syn mot dem som bor eller opp­hol­der seg ved vegen.

Jeg vil leg­ge til, og det er basert på min egen for­stå­el­se av ord­ly­den, at en vur­de­ring av om noen hind­rer eller forstryr­rer tra­fik­ken, må base­res på en objek­tiv for­stå­el­se. Det er alt­for man­ge bilis­ter og bussjå­fø­rer som mener at en syk­list i vei­en all­tid er en hind­ring og en for­styr­rel­se. Det er ikke deres sub­jek­ti­ve opp­le­vel­se av situa­sjo­nen som avgjør.

Politi­vit­net, hvis opp­ga­ve var å skul­le bidra til å klar­leg­ge hva som fak­tisk had­de skjedd, bruk­te mye tid på en form for retts­be­læ­ring, hvor han for­klar­te sine for­stå­el­se av veg­tra­fikk­lo­ven og tra­fikk­reg­le­ne. Selv om det­te ikke er vit­nets opp­ga­ve, var det på en måte inter­es­sant å få høre hva slags retts­li­ge mis­opp­fat­nin­ger han baser­te sine vur­de­rin­ger på.

Skade

Man “skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de”. Kun­ne det opp­stå ska­de her? Politi­vit­net inn­tok en pater­na­lis­tisk hold­ning. Han var bekym­ret for at det kun­ne opp­stå fare for syk­lis­ten om han fort­sat­te å syk­le slik han had­de tenkt, og slik han stort sett har syk­let etter den­ne hen­del­sen. At det var en meget erfa­ren syk­list, som gjor­de sine egne risiko­vur­de­rin­ger, bet ikke på den­ne politi­man­nen som had­de obser­vert ham i noen sekun­der. For at syk­lis­ten ikke skul­le bli en fare for seg selv, tvang politi­man­nen ham til å gå og tril­le syk­ke­len til­ba­ke, mot kjøre­ret­nin­gen, noe som for meg frem­står som langt mer risi­ka­belt enn å syk­le noen hund­re meter til i kol­lek­tiv­fel­tet. Det­te er den enes­te far­li­ge situa­sjo­nen, så langt jeg kan bedøm­me

Politi­vit­net frem­holdt at det i de sene­re år har vært en økning i antall syk­kel­ulyk­ker, og min­net om den tra­gis­ke påkjør­se­len ved Ulv­øy­krys­set 29. mars 2017, hvor en syk­list påkjørt og drept av en laste­bil­sjå­før.

Foto: Allan Hov­da, gjen­gitt med til­la­tel­se

Det­te tref­fer ikke. Det er usak­lig og mis­vi­sen­de. Uan­sett om syk­lis­ten vel­ger kol­lek­tiv­fel­tet eller gang­vei­en, ender han i Ulv­øy­krys­set. Jeg våger den påstand at krys­set er langt far­li­ge­re for en syk­list som kom­mer inn i krys­set fra for­tau­et, enn om man vel­ger å syk­le i kjøre­fel­tet. Nor­ge har vike­plikt­reg­ler som er direk­te far­li­ge for folk som syk­ler. Hol­der man seg i kjøre­fel­tet, gjel­der de sam­me vike­plikts­reg­ler for syk­len­de som for and­re kjø­ren­de. Syk­lis­ten er på for­kjørs­vei, og de som skal krys­se kjøre­fel­tet har vike­plikt. Kom­mer man fra for­tau, har man all­tid vike­plikt, også over­for bilis­ter som kom­mer bak­fra og svin­ger inn til høy­re foran syk­lis­ten.

Tor­ger­sen og Eng­strøm skri­ver i sin kom­men­tar til Vei­tra­fikk­lo­ven. (Hen­tet fra 2012-utga­ven, slik den­ne er til­gjen­ge­lig hos Juri­dika (kre­ver abon­ne­ment).

Ut fra for­ar­bei­de­ne synes lov­gi­ve­rens mening først og fremst å være å fan­ge opp nes­ten-ulyk­ke­ne. Som eksem­pel kan nev­nes en bil­fø­rer som kjø­rer ut fra en utkjør­sel uten å se seg for, med det resul­tat at en bil som kom­mer på vegen så vidt får stop­pet. [OT anm: For poli­ti­et gjel­der ikke det­te hvis det er en syk­list som kom­mer kjø­ren­de. Da vel­tes skyl­den over på syk­lis­ten, og bilis­ten fri­tas.] En kan vide­re ten­ke seg en bil som i høy fart kjø­rer mot et fot­gjen­ger­felt uten å brem­se, slik at fot­gjen­ger­ne i sis­te liten får løpt unna. Sli­ke til­fel­ler vil klart gå inn under § 3. Anta­ge­lig må man også anta at noe lave­re fare­gra­der omfat­tes av § 3. Det vei­le­den­de syns­punk­tet må imid­ler­tid hele tiden være at det bare er der hvor det fore­lig­ger en rea­lis­tisk og nær­lig­gen­de mulig­het for at den uakt­som­me adferd vil lede til ska­de, at § 3 er over­trådt. Ved lave­re fare­gra­der får man bru­ke spe­sial­be­stem­mel­se­ne i loven og tra­fikk­reg­le­ne.”

Det er ingen ting i den aktu­el­le saken som til­si­er at det var noen nær­lig­gen­de mulig­het for at syk­lis­tens adferd vil­le lede til ska­de. Hvis noe var egnet til å ska­pe fare eller vol­de ska­de, var det politi­man­nens opp­tre­den i situa­sjo­nen, f.eks. ved å påleg­ge syk­lis­ten å tril­le syk­ke­len til­ba­ke langs vei­en, mot kjøre­ret­nin­gen.

Hindring

Man skal også opp­tre slik at “annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret”. Ble tra­fik­ken hind­ret eller for­styr­ret? Vi må her hus­ke på at på politi­språ­ket er trafikk=biltrafikk. Syk­len­de og fot­gjen­ge­re er i poli­ti­ets øyne ikke tra­fikk, så de kan man, eller i alle fall bilis­ter, hind­re, for­styr­re og mob­be så mye de vil.

Det­te er en vur­de­ring i to trinn. Annen tra­fikk skal enten bli hind­ret eller for­styr­ret. Hvis så skjer, skal den­ne hind­rin­gen eller for­styr­rel­sen være “unø­dig”. Jeg går til­ba­ke til Tor­ger­sen og Eng­strøm, som skri­ver:

Med hind­ring ten­ker man på det til­fel­le at en tra­fi­kant direk­te kom­mer i vei­en for en annen tra­fi­kant slik at den­ne ikke kom­mer frem eller må stan­se. Hind­ring er en kva­li­fi­sert form for for­styr­rel­se.”

Den enes­te dom­men jeg har fun­net, hvor noen er dømt etter veitr § 3 for å ha hind­ret tra­fikk, er den dom fra Gula­ting lag­manns­rett fra 2018, LG-2018–67362. Sjå­fø­ren had­de stop­pet en russe­bil midt i veg­ba­nen for å slip­pe ut pas­sa­sje­rer som skul­le gri­se til en russe­bil bak med egg og mel. Han had­de som sjå­før ikke vært til­strek­ke­lig akt­som, akt­på­gi­ven­de og var­som og had­de gjen­nom å stop­pe i veg­ba­nen unø­dig hind­ret og for­styr­ret annen tra­fikk.

Med politi­be­tjen­tens logikk og lov­for­stå­el­se, risi­ke­rer fot­gjen­ge­re som krys­ser et gang­felt uten å ven­te til det har sam­let seg en grup­pe som krys­ser sam­let, å unø­dig hind­re tra­fikk, alt­så den for poli­ti­et hel­li­ge bil­tra­fik­ken. Bil­tra­fik­ken blir jo hind­ret ved at bilis­ter sta­dig må stop­pe for fot­gjen­ge­re. Men en til­fel­dig politi­be­tjent kan ikke kom­me trek­ken­de med sin hjem­me­sne­kre­de tolk­ning av vei­trl § 3, og si at bilis­te­nes vike­plikt må set­tes til side, for­di fot­gjen­ger­ne hind­rer tra­fik­ken.

Ingen ble hind­ret i å kom­me fram eller måt­te stan­se, unn­tatt da politi­man­nen skul­le ta sine bil­der, som jeg kom­mer til­ba­ke til.

Forstyrre

Så til det som Tor­ger­sen og Eng­strøm skri­ver om å for­styr­re:

Med for­styr­rel­se sik­ter man til de til­fel­ler hvor and­re tra­fi­kan­ter blir nødt til å manøv­re­re anner­le­des enn de ellers vil­le ha gjort for å unn­gå å kom­me opp i en fare­si­tua­sjon. Eksemp­ler på at annen tra­fikk blir “for­styr­ret” har man når en tra­fi­kant tvin­ger en annen til unna­ma­nø­ver eller til å redu­se­re has­tig­he­ten. (…) En tra­fi­kant kan for­styr­re en annen selv om ikke den annens manøv­re­ring direk­te blir påvir­ket. En tra­fi­kants bruk av lyd eller lys­sig­nal kan f.eks. være slik at den inne­hol­der en for­styr­rel­se av and­re tra­fi­kan­ter. [OT anm: Å tute på syk­lis­ter vil være for­styr­rel­se, som i de fles­te til­fel­ler er helt unø­dig.] (…)

Som man ser er uttryk­ket “for­styr­re” så omfat­ten­de at det i dagens tra­fikk vil være helt umu­lig ikke å for­styr­re and­re tra­fi­kan­ter. § 3 set­ter da hel­ler ikke for­bud mot enhver for­styr­rel­se. Det er et vil­kår at § 3 skal være over­trådt at hind­rin­gen eller for­styr­rel­sen er “unø­dig”.”

Det drei­er seg om en strek­ning på noen hund­re meter. Fra Ormøy­krys­set til Ulv­øy­krys­set er det ca 1,1 km. Det er slak mot­bak­ke de førs­te noen hund­re meter­ne. Den aktu­el­le dagen star­tet syk­lis­ten etter å ha måt­tet stop­pe for rødt lys i Ormøy­krys­set. Farts­gren­sen på ste­det er 60 km/t. Politi­vit­net og aktor snak­ket sta­dig om “angitt has­tig­het”, som om farts­gren­sen skul­le være påbudt fart som alle må hol­de. Hvis man hol­der en gjen­nom­snitts­fart på 60 km/t, vil man bru­ke et minutt og seks sekun­der på 1,1 km. Med fri vei og grønt lys kan man sik­kert kla­re å kjø­re omtrent 60 km/t i snitt på den strek­nin­gen, uten å bry­te farts­gren­sen i alvor­lig grad. Men en buss som star­ter etter å ha fått rødt lys, hol­der ikke en slik fart. Jeg tror ikke at bus­sen i det hele tatt kom­mer opp i 60 km/t i den sla­ke mot­bak­ken, før den tar igjen køen og må stop­pe. Selv om politi­vit­net og aktor synes å mene at farts­gren­sen var en has­tig­het man er for­plik­tet til å føl­ge, er det grunn til å min­ne om hva farts­gren­sen er: Det er høy­es­te til­lat­te has­tig­het hvis for­hol­de­ne til­la­ter en slik has­tig­het. Etter min vur­de­ring vil det ikke være for­svar­lig å kjø­re en buss i 60 km/t på et sted hvor det er så smalt og uover­sikt­lig, hvor man dess­uten når som helst må reg­ne med å måt­te stop­pe på grunn av køen foran.

Syk­lis­ten under­stre­ket at han plei­de å leg­ge seg midt i kjøre­fel­tet. Det er der man skal være som syk­list. Hvis man leg­ger seg langt ut til høy­re, invi­te­rer man bilis­ter til å pres­se seg for­bi der det ikke er plass nok til å kjø­re for­bi på en for­svar­lig måte. Det er far­lig, der­for må man mar­ke­re sin til­stede­væ­rel­se i tra­fik­ken, og ta den plas­sen man tren­ger. Bilis­te­ne får ven­te med å kjø­re for­bi til det åpner seg en mulig­het til å kjø­re for­bi på for­svar­lig vis. Selv­sagt slip­per man tra­fikk for­bi når det pas­ser seg slik, men man kan ikke ven­te at folk på syk­kel skal flyt­te seg umid­del­bart mår det kom­mer en utål­mo­dig MGIF (Must Get In Front) bilist som vil for­bi, slik at han kan ta igjen køen noen sekun­der tid­li­ge­re.

Som for­sva­re­ren påpek­te i sin pro­se­dy­re: Når man har valgt å gi reg­ler som sier at det er til­latt for syk­lis­ter å bru­ke kol­lek­tiv­felt, da må man også ha tatt hen­syn til at folk som syk­ler van­lig­vis hol­der lave­re fart enn moto­ri­sert tra­fikk, og har aksep­tert det.

Et vit­ne som had­de lig­get like bak syk­lis­ten i elbil, for­tal­te at køen i kol­lek­tiv­fel­tet stop­pet opp like etter det ste­det hvor syk­lis­ten var blitt stop­pet av poli­ti­et.

Syk­lis­ten i den­ne saken er mye spre­ke­re enn meg. Men da bus­sen kjør­te opp Råd­hus­gt, akse­le­rer­te også jeg ras­ke­re på syk­kel enn bus­sen ut av krys­se­ne i slak mot­bak­ke. Bus­se­ne tok meg som regel ikke igjen før nes­te lys­kryss. Jeg vil anta at den til­tal­te syk­lis­ten vil­le kom­me gans­ke langt opp mot der støy­skjer­men star­ter, før han vil­le bli tatt igjen av en buss. Når jeg selv syk­ler i kol­lek­tiv­felt, prø­ver jeg all­tid å slip­pe fram bus­ser når det kan skje på en for­svar­lig måte. Dess­ver­re er det man­ge bussjå­fø­rer som pres­ser seg for­bi også der det ikke er for­svar­lig, men det er en annen sak. Elbi­lis­ter bryr jeg meg ikke noe om. De bur­de ikke ha vært i kol­lek­tiv­fel­tet, og har ikke noen stør­re rett til å være der enn meg, når jeg syk­ler.

I ret­ten ble det vist en video, et opp­tak fra en annen av til­tal­tes syk­kel­tu­rer på den sam­me strek­nin­gen. Han bruk­te da 45 sekun­der fra han star­tet i lys­krys­set, til han had­de tatt igjen køen av ebi­ler i kol­lek­tiv­fel­tet. Det er vans­ke­lig å tro at en buss kan ha blitt mer enn ca 10 sekun­der for­sin­ket, i den for­stand at bus­sen tok igjen køen ca 10 sekun­der sene­re enn hva den ellers vil­le ha gjort, om det ikke ikke had­de vært for syk­lis­ten.

Politi­vit­net kom med noen gans­ke under­li­ge påstan­der om at det­te kun­ne akku­mu­le­re opp til lan­ge for­sin­kel­ser ved det han kal­te “rekke­følge­feil”. Det vil si at bus­sen kom­mer inn på en sene­re plass i køen enn den vil­le ha gjort om den ikke var blitt hind­ret. Det­te kan så igjen føre til at man får rødt lys i fle­re lys­kryss frem­over, slik at noen sekun­der blir til man­ge minut­ter. Men en fri­hånds­vur­de­ring av sam­funns­nyt­te, hvor man ofte reg­ner inn tids­tap, fikk han det­te til å bli et sam­funns­tap på et uspe­si­fi­sert antall mil­lio­ner.

Hvis bus­sen had­de kun­net kjø­re direk­te fram til flette­punk­tet, og så flet­tet med tra­fik­ken fra det ordi­næ­re kjøre­fel­tet inn i det enk­le kjøre­fel­tet vide­re, kun­ne det ha vært et poeng. Men bus­sen blir stå­en­de i en kø av elbi­ler, kan­skje også bus­ser og taxi­er, inn mot flette­punk­tet. Det er elbi­lis­te­ne, ikke syk­lis­te­ne som lager kø i kol­lek­tiv­fel­te­ne. Bus­sen kom­mer inn i på sam­me sted i køen, og det enes­te som skjer hvis den har blitt hind­ret noe, er at den blir stå­en­de i et til­sva­ren­de antall sekun­der mind­re i køen inn mot flette­punk­tet. Skul­le det ha skjedd at man tap­te plas­ser i køen, vil­le det uan­sett bare føre til for­sin­kel­se i det nes­te lys­krys­set. Bus­sen vil ikke tape ytter­li­ge­re tid i sene­re lys­kryss på grunn av det­te.

Hvis det er noen som hind­rer kol­lek­tiv­tra­fik­ken på det­te ste­det, er det alle elbi­lis­te­ne. Basert på politi­be­tjen­tens lov­for­stå­el­se, kun­ne han ha bort­vist samt­li­ge elbi­lis­ter fra kol­lek­tiv­fel­tet, under hen­vis­ning til vei­trl § 3. Det er den sam­me bestem­mel­sen i tra­fikk­reg­le­ne som sier at elbi­lis­ter kan bru­ke kol­lek­tiv­felt, som at syk­lis­ter kan bru­ke kol­lek­tiv­felt. Men for en politi­be­tjent er bilis­te­ne hel­li­ge, så han bort­vi­ser ikke dem med den begrun­nel­se at de hind­rer kol­lek­tiv­tra­fikk.

Politi­vit­net la fram bil­der som var tatt på ste­det. Han for­klar­te at han reg­net med at saken kun­ne hav­ne i ret­ten, og vil­le sik­re bevis. Jeg har bare sett hans bil­der på avstand. De ble bare delt ut på papir til par­te­ne og ret­ten, ikke til oss som satt på til­hø­rer­plass. Det var ingen tra­fikk på de bil­de­ne. Politi­vit­net for­klar­te at han had­de stan­set all tra­fikk for å ta de bil­de­ne. Leg­ger vi hans egne vur­de­rin­ger om sam­funns­nyt­te til grunn, må det­te ha vært noen av Nor­ges­his­to­ri­ens dyres­te bil­der. Å stan­se alle tra­fikk i beg­ge reg­nin­ger slik at politi­man­nen skul­le få tatt sine bil­der, må ha kos­tet sam­fun­net mang­fol­di­ge mil­lio­ner i tids­tap.

Politi­vit­net ble spurt om hvor­dan det vil­le bli hvis vel­dig man­ge begyn­te å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet. Han svar­te noe slikt som at det vil­le føre til kaos og man­ge ulyk­ker. Jeg hus­ker ikke helt pre­sist hva han sa. Den tan­ken at veg­tra­fikk­lo­ven § 3 også inne­bæ­rer at bilis­ter og and­re tra­fi­kan­ter skal “fer­des hen­syns­fullt” også over­for syk­lis­ter, er åpen­bart uten­for poli­ti­ets fore­stil­lings­ver­den.

Min kon­klu­sjon er at syk­lis­ten ikke hind­ret eller for­styr­ret tra­fik­ken. Det var i ver­ste fall en opp­levd, men ikke reell hind­ring, for­di tra­fik­ken kom inn igjen på sin plass i køen, muli­gens noen sekun­der sene­re, hvor de ble stå­en­de i kø inn mot flette­punk­tet. For bilis­ter og bussjå­fø­rer er det å stå i kø nær­mest en natur­til­stand, mens å bli lig­gen­de noen sekun­der bak en syk­list er dypt pro­vo­se­ren­de.

Unødig hindrer eller forstyrrer: Burde syklisten ha valgt en annen vei?

Hvis det er en hind­ring eller for­styr­rel­se, skal den være unø­dig. Det er ikke så lett å si noe sær­lig kon­kret om det­te. Sett fra et rent ego­is­tisk bilist­per­spek­tiv, er all annen tra­fikk unø­dig. JEG skal fram, og de and­re hind­rer og for­styr­rer MEG. Hvis man ten­ker at også and­re skal fram, blir det vans­ke­li­ge­re å si at det er unød­ven­dig at dis­se hind­rer tra­fik­ken.

Politi­lo­gik­ken er at bilis­ter skal fram, og at om syk­lis­ter skul­le kom­me til å hind­re bilis­te­ne noen sekun­der, er det unø­dig. Bilist­lo­gik­ken er at “jeg skal ha plass til med selv, min moto­ri­ser­te blikk­boks, en eks­tra lene­stol og en sofa, samt en diger, som regel tom kof­fert”. Alt som på noen måte hind­rer meg i det­te, er unø­dig. Skjønt helt slik er det ikke: De som utgjør den størs­te hind­rin­gen for frem­kom­me­lig­het, de and­re bilis­te­ne, er ikke unø­di­ge ver­ken i poli­ti- eller bilist­lo­gikk. Det er en slags soli­da­ri­tet mel­lom bilis­te­ne.

Det ble frem­he­vet av aktor og politi­vit­net at syk­lis­te­ne, i mot­set­ning til bilis­te­ne, har et alter­na­tiv. Da sik­ter de til den gang­vei­en som jeg skal kom­me til­ba­ke til. At bilis­te­ne ikke har et alter­na­tiv, er selv­sagt ikke sant. For det førs­te kan de la være å kjø­re bil. De kan ta toget, ta buss, eller til og med syk­le. Hvis de på død og liv skal kjø­re bil, kan de kjø­re tun­ne­len opp til Ryen, og E6 der­fra. Politi­vit­net kom sta­dig til­ba­ke til at sam­fun­net har brukt sto­re beløp på å leg­ge til ret­te for syk­ling, selv om det kna­pt er brukt noe på den aktu­el­le strek­nin­gen. Det som er brukt på syk­kel­til­rette­leg­ging er like­vel kna­pt lom­me­rusk sam­men­lig­net med de mil­li­ar­de­ne som er brukt på tun­ne­ler og motor­vei­er for bilis­ter. Det er bare rett og rime­lig å kre­ve at bilis­te­ne bru­ker dis­se, og ikke kjø­rer der de hind­rer and­re og utset­ter and­re for fare — som på Mosse­vei­en.

Før vi går inn på den­ne omvei­en, er det på sin plass å ta med det­te: Under behand­ling av NTP for 2006–2015, St. mld. nr 24 (2003–2009) ble det i Stor­tin­get reist spørs­mål å for­by syk­lis­ter å bru­ke kjøre­fel­tet der det fin­nes gang- og syk­kel­vei paral­lelt med vei­en, Innst. S. nr. 240 (2003–2004), Spørs­mål 77. Stats­rå­den svar­te at depar­te­men­tet ikke fant noen grunn til å vur­de­re et slikt for­bud. En til­fel­dig politi­be­tjent kan selv­sagt ikke lene seg på en tvil­som for­stå­el­se av vei­trl § 3, og på egen­hånd inn­føre en regel som depar­te­men­tet har sagt at de ikke vil inn­føre.

Aktor og politi­vit­net omtal­te gang­om­vei­en kon­se­kvent som “syk­kel­vei” eller “syk­kel­sti”. Syk­kel­vei er det ikke. Det er i bes­te fall gang­vei, på deler av strek­nin­gen, van­lig lokalvei på and­re deler av strek­nin­gen. Syk­kel­sti fin­nes ikke i Nor­ge, i alle fall er det ikke en kate­go­ri som fin­nes i nors­ke tra­fikk- eller skilt­reg­ler. Deler av den aktu­el­le omvei­en kan nok kal­les sti, men da er det ikke snakk om noen syk­kelsti.

Mosse­vei­en er ikke en del av min van­li­ge syk­kel­rute. De gan­ge­ne jeg syk­ler den­ne strek­nin­gen, er det som regel for å syk­le på tur, og da kan jeg gjer­ne vel­ge den­ne gang­vei­en, selv om den er til­nær­met ubru­ke­lig også til det for­må­let.

Den gang­vei­en som poli­ti­et mener man skal syk­le, er så smal og dår­lig at man vans­ke­lig kan syk­le lov­lig der. Dom­sto­le­ne har i prak­sis opp­he­vet kate­go­ri­en “gang-og syk­kel­vei”, ved å leg­ge til grunn at reg­le­ne for gang­vei også gjel­der gang- og syk­kel­vei, uten at jeg går nær­me­re inn på det­te. I prak­sis har vi gang­vei, og i noen ytterst få til­fel­ler syk­kel­vei. I det­te til­fel­let er det gang­vei.

De “sto­re sum­me­ne” som politi­be­tjen­ten vis­te til, er ikke brukt på den­ne strek­nin­gen. Det enes­te man har gjort her, er å male noen syk­kel­sym­bo­ler og set­te opp noen skilt.

Foto: Allan Hov­da, gjen­gitt med til­la­tel­se

Når vi kom­mer inn på den­ne gang­vei­en nord­fra, blir vi møtt med et skilt som sier at kjø­ring til eien­dom­me­ne er til­latt. Det er alt­så også lov­lig bil­tra­fikk på den­ne vei­en, så langt det er prak­tisk mulig å kjø­re bil.

Som bil­det med laste­syk­ke­len viser, er den­ne gang­vei­en sted­vis meget smal, så smal at to syk­lis­ter ikke kan møtes, eller man kan pas­se­re en fot­gjen­ger på for­svar­lig vis. Den har krap­pe svin­ger, og er en del ste­der bratt. Jeg tror fak­tisk ikke jeg vil­le ha våget å syk­le den­ne på vin­ter­føre, men jeg må med­gi at det har jeg ikke for­søk.

Man kom­mer ned på en van­lig vei langs sjø­en, før man må ta en bratt ram­pe opp igjen til Mosse­vei­en. Om høs­ten er det ofte mye løv­fall, som gjør den­ne ram­pen glatt. Den er dess­uten smal, slik at møten­de syk­lis­ter kan være et pro­blem.

Når man kom­mer oppå på Mosse­vei­en, er det­te dess­ver­re ikke et uvan­lig syn.

Foto: Allan Hov­da, gjen­gitt med til­la­tel­se

En bil par­kert på det for­tau­et som også skal fun­ge­re som syk­kel­vei, hind­rer bare syk­len­de og gåen­de. I poli­ti­ets ver­den er dis­se ikke “tra­fikk”, så poli­ti­et bryr seg stor sett ikke om bilis­ter som hind­rer tra­fik­ken på den­ne måte. Her er det ingen tvil om at de også hind­rer tra­fik­ken på en måte som stri­der mot vei­trl § 3.

Skyldkrav — subjektive vilkår

For at noen skal kun­ne idøm­mes straff, er det ikke til­strek­ke­lig at de objek­ti­ve vil­kår er opp­fylt. Man må også ha utvist til­strek­ke­lig skyld. Skyld­kra­vet i veg­trl § 31 er for­sett eller uakt­som­het. Syk­lis­ten har i det­te til­fel­let for­sett­lig valgt å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet. Men det er alt­så til­latt etter tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr. 2. Det er selv­føl­ge­lig ikke straff­bart å for­sett­lig føl­ge tra­fikk­reg­le­ne.

Det er også åpen­bart at han ikke for­sett­lig hind­ret eller for­styr­ret tra­fikk. Spørs­må­let må være om han uakt­somt har hind­ret eller for­styr­ret tra­fikk. Nå har jeg kon­klu­dert med at han ikke hind­ret eller for­styr­ret tra­fikk, så det blir en gans­ke hypo­te­tisk pro­blem­stil­ling. Gang­vei­en er på så man­ge måter dår­lig utfor­met. Den er blant annet slik at man ved Ormøy­krys­set må opp på en ram­pe og bro bak ben­sin­sta­sjo­nen. Sta­tens veg­ve­sen har vel vært red­de for at syk­len­de skul­le for­styr­re bilis­ter som skal ut og inn på ben­sin­sta­sjo­nen. Man kun­ne selv­sagt ha lagt inn- og utkjø­ring til ben­sin­sta­sjo­ne­ne fra Ormøyvei­en, slik at man kun­ne ha laget syk­kel­vei langs Mosse­vei­en. Den kun­ne even­tu­elt ha fort­satt inn på dagens gang­vei der utkjø­rin­gen fra ben­sin­sta­sjo­nen er i dag, om man ikke skul­le kla­re å fin­ne en bed­re løs­ning for den mest pro­ble­ma­tis­ke delen av Mosse­vei­en.

Det betyr at syk­len­de må ta val­get om hvor­vidt de skal syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet eller på gang­vei­en, i Ormøy­krys­set. Hvis man skal vur­de­re om syk­lis­ten har opp­trådt uakt­somt, må man vur­de­re om det val­get man da traff, var uakt­somt, basert på den infor­ma­sjo­nen som var til­gjen­ge­lig ved det­te punk­tet. Man kan ikke bedøm­me akt­som­het på det punk­tet man pas­se­rer “point of no return”.

Avslutning

Hvis syk­lis­ten skul­le bli dømt, vil det i prak­sis gjø­re syk­len­de til fritt vilt i tra­fik­ken. Etter min vur­de­ring er det åpen­bart at syk­lis­ten i det­te til­fel­let ikke har gjort noe straff­bart, og vi får håpe at ret­ten kom­mer til et retts­lig hold­bart resul­tat. Det er også et åpen­bart behov for etter­ut­dan­ning av politi­be­tjen­ter.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email