Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot

I dom avsagt av Oslo tingrett 15. februar 2019 ble syklisten som hadde fått er forelegg for å sykle i kollektivfelt, frifunnet. Dommen er tilgjengelig her.

Et lite skår i gleden er at dommen er avsagt under dissens. De to lekdommere ville frifinne, mens fagdommeren, Nini Ring, ville kjenne ham skyldig. Jeg er både overrasket og ikke overrasket over fagdommerens dissens. Jeg er overrasket fordi det etter min vurdering er ganske åpenbart at forholdet ikke er straffbart, ikke overrasket fordi fagdommeren under hovedforhandlingen ga inntrykk av ha en ganske negativ holdning til folk som sykler.

I dommen beskrives saksforholdet slik:

“Følgende faktum er på det rene og heller ikke omtvistet:
Mandag den 24. september 2018 ca 1630 på E 18 på Mosseveien, syklet tiltalte i kollektivfeltet på Mosseveien mellom Ormsund og Ulvøya. Som følge av syklingen midt i veibanen oppstod det en kø bak ham. Trafikkflyten på stedet stoppet opp, og tiltalte ble stoppet av politibetjent XXX som bl.a. sa til tiltalte at han forstyrret trafikken unødig, og at han måtte forlate kollektivfeltet. Da tiltalte ikke var enig i dette, ble det påkrevd for politibetjenten å pålegge tiltalte å forlate felt, noe han da rettet seg etter. Det ble utstedt forelegg på stedet som tiltalte ikke vedtok.”

En politibetjent kan så vidt jeg vet ikke utstede forelegg på stedet. Slik jeg har oppfattet denne delen av saken, ble han anmeldt av politibetjenten, og så ble det senere utferdiget et forelegg. Men det er ikke viktig. Videre står det:

“Det er på det rene at det er en smal vegskulder på ca 1000 meter det aktuelle sted som umuliggjør forbikjøring. Tiltalte syklet bare en del av strekningen, før han ble stoppet ved en bensinstasjon hvor man kan kjøre av. Spørsmålet i saken er om tiltalte ved sin adferd har overtrådt vegtrafikkloven § 3. I det han ikke fortsatte å sykle den resterende strekningen, skal retten bare ta stilling om det var uaktsomt å sykle den strekningen han hadde tilbakelagt seg.”

Om jeg har forstått faktum rett, så ble syklisten stanset før slutten av utkjøringen fra bensinstasjonen. Man kan strengt tatt ikke kjøre av ved bensinstasjonen, uten å kjøre mot kjøreretningen. Men det betyr at han faktisk ikke syklet på den strekningen hvor det er en støyskjermingsvegg. I verste fall kunne han bare ha vært tiltalt for ikke gjennomført forsøk på å sykle på den mest problematiske strekningen. Syklingen skjedde på den strekningen som er merket på satellittbildet. Jeg synes det ser ut som om det er fortau langs veien på den strekningen.

Jeg tviler på at trafikken ble nevneverdig forsinket. Men det har vi ingen data om. Hvis politiet skulle anke dommen, bør man sette seg på en buss under sammenlignbare trafikkforhold, med en GPS og registrere hastighet mm. Da kan vi få en indikasjon på toppfart, som jeg tror vil være langt under 60 km/t på et sted som dette, i rushtrafikk. Gjennomsnittshastigheten er neppe heller særlig høy. Da kan vi også registrere tidspunktet for når bussen tar igjen køen mot flettefeltet, og hvor lenge den blir stående i den køen før den fletter inn i og blir stående fast i køen videre etter innsnevringen.

Vi skal huske at dette er en straffesak. Hvis man skal kunne dømmes til straff, skal det være hjemmel for straff. Det skal være en klar bestemmelse som sier hva slags handling som er straffbar. Den aktuelle straffebestemmelsen, eller bestemmelsen som beskriver den straffbare handling, er vegtrafikkloven § 3:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

På den annen side har vi trafikkreglene § 5 nr 2:

“Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.”

Etter trafikkreglene er det uttrykkelig tillatt å sykle i kollektivfelt. Det politiet hevder, og som fagdommeren har gitt tilslutning til, er at det kan være straffbart å følge trafikkreglenes uttrykkelige regler, hvis en tilfeldig politibetjent mener det hindrer trafikken. Hvis politiet hadde vært opptatt av at kollektivtrafikken ikke skulle hindres, kunne de med den samme hjemmelen ha bøtelagt elbilistene, da det er først og fremst er de som lager kø i kollektivfeltet. Ikke kom med at elbiler har lov å kjøre i kollektivfelt, for det følger av akkurat den samme bestemmelsen som sier at det er tillatt å sykle i kollektivfelt.

Det blir som om man som fotgjenger risikerer å bli straffet for å krysse en trafikert vei i et gangfelt, da det hindrer trafikken at bilistene må stanse for fotgjengerne. Absurd, ja. Men rettslig sett helt parallelt med fagdommerens vurdering.

Hvis man skal kunne straffes etter vetrl § 3 for å ha hindret trafikken, skal det veldig mye mer til enn å bidra til at noen tar igjen køen og kommer inn på samme plass i køen noen sekunder senere. Jeg har så langt klart å finne to dommer hvor noen i medhold av veitr § 3 har blitt dømt for å hindre trafikken. Den ene er Rt-1981-1133, hvor en person under Altaaksjonen ble bøtlagt for å ha satt seg foran politiets biler, etter at de hadde ryddet en av demonstrantenes teltleir. Den andre er en dom fra Gulating lagmannsrett, LG-2018-67362, hvor sjåføren hadde stanset en russebuss midt i veien, og dermed hindret trafikk.

Fagdommeren skriver i sin begrunnelse:

“Mindretallet finner det ikke avgjørende at de som benyttet kollektivfeltet likevel måtte vente når de senere skulle flettes med det ordinære kjørefelt, da det under enhver omstendighet oppstår en rekkefølgefeil. Retten vektlegger forklaringen til vitnet Frydenlund som fremhever at det er på det rene at tiltalte ved sin adferd hindret trafikkflyten.”

Hun slukte rått politivitnets meningsløse påstand om “rekkefølgefeil”. Hvis man kommer fram til flettepunktet på samme plass i køen, og må vente i køen før man faktisk fletter, kommer man ikke på akkurat samme sted i køen videre. Altså ingen “rekkefølgefeil”. Hun godtar også politivitnets forklaring om at syklisten hindret trafikken.

Torgersen og Engstrøm, som skriver i sin kommentar til vegtrafikkloven:

“Med hindring tenker man på det tilfelle at en trafikant direkte kommer i veien for en annen trafikant slik at denne ikke kommer frem eller må stanse. Hindring er en kvalifisert form for forstyrrelse.”

Dette er noe helt annet en å følge trafikkreglene å sykle i kollektivfeltet og kanskje gjøre at noen tar igjen køen noen sekunder senere.

Torgersen og Engstrøm skriver om å forstyrre:

“Med forstyrrelse sikter man til de tilfeller hvor andre trafikanter blir nødt til å manøvrere annerledes enn de ellers ville ha gjort for å unngå å komme opp i en faresituasjon. Eksempler på at annen trafikk blir “forstyrret” har man når en trafikant tvinger en annen til unnamanøver eller til å redusere hastigheten. (…) En trafikant kan forstyrre en annen selv om ikke den annens manøvrering direkte blir påvirket. En trafikants bruk av lyd eller lyssignal kan f.eks. være slik at den inneholder en forstyrrelse av andre trafikanter. [OT anm: Å tute på syklister vil være forstyrrelse, som i de fleste tilfeller er helt unødig.] (…)

Som man ser er uttrykket “forstyrre” så omfattende at det i dagens trafikk vil være helt umulig ikke å forstyrre andre trafikanter. § 3 setter da heller ikke forbud mot enhver forstyrrelse. Det er et vilkår at § 3 skal være overtrådt at hindringen eller forstyrrelsen er “unødig”.”

Vi er fortsatt langt unna å følge trafikkreglene og sykle i sykkelfeltet.

Mindretallet, fagdommeren, skriver også:

“Ved bedømmelsen av om tiltalte opptrådte uaktsomt legger mindretallet til grunn at det må foretas en konkret vurdering av trafikksituasjonen utfra de faktiske omstendigheter og tiltalte subjektive kunnskap om vegen. I ordet hensynsfullhet ligger et krav om at man skal utvise smidighet i trafikken. Med smidighet menes bl.a. at man må ta hensyn til andre trafikanters behov for å komme frem, og således også i den forbindelse gi avkall på egen rett.”

Her skinner den motviljen mot syklende som vi ante i retten, gjennom i dommen. Man skal være smidig og gi avkall på egen rett av hensyn til andre trafikanters behov for å komme fram. I sykkelfiendtlige politfolks og dommeres verden betyr det at de som sykler skal være smidige og gi avkall på sin rett, for at bilister skal kunne forholde seg til en rett de ikke har, skal slippe å være smidige og slippe å ta hensyn til andres rett.

Fagdommeren sier også:

“Han kunne ha søkt andre løsninger da det er skiltet med at det finnes en alternativ gangvei/sykkelvei som går parallelt. Dette ville gått saktere for tiltalte, men er et reelt alternativ og ville ha hatt som konsekvens at kollektivfeltet ble anvendt etter formålet.”

Trafikkreglene, hvor retten til å sykle i kollektivfelt er fastslått, er en forskrift. Forskriftskompetanse er delegert til Samferdselsdepartementet. Under behandling av NTP for 2006–2015, St. mld. nr 24 (2003–2009) ble det i Stortinget reist spørsmål å forby syklister å bruke kjørefeltet der det finnes gang- og sykkelvei parallelt med veien, Innst. S. nr. 240 (2003–2004), Spørsmål 77. Statsråden svarte at departementet ikke fant noen grunn til å vurdere et slikt forbud. Når departementet har vurdert dette, er det materielt sett lovgiver som har vurdert dette og ikke har villet innføre en slik regel. Da kan den ikke snikinnføres ved at noen straffer for ikke å ha opptrådt slik lovgiver mente det ikke var grunn til å si at man skulle. Man må også regne med at man i Samferdselsdepartementet var klar over at folk som sykler vanligvis ikke sykler 50-60 km/t, da de fastsatte regelen om at det er tillatt å sykle i kollektivfelt.

Bilistene har dessuten en alternativ rute om Ryen og E6, som de kunne ha valgt.

Det gjenstår å se om politiet anker dommen, slik at det blir en ny runde i lagmannsretten. I dommen står det at “domfelte” er innkalt til frammøteforkynning i Oslo tingrett onsdag 20. februar kl. 0930. Jeg arbeider vanligvis ikke med straffesaker, og er ikke fortrolig med alle detaljer i straffeprosesen. Men jeg antar at dette tidspunktet er utgangspunktet for ankefristen på 14 dager.

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020-1723-A

Noen andre kommentarer til dommen
Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.