Dette er en sak som har en ganske lang forhistorie. I 2010 skrev jeg om at Norge mangler skilt blant annet for at sykkelvei eller sykkelfelt opphører. Saken fikk et ganske interessant forløp, og var blant annet en tur innom Stortinget. Daværende stortingsrepresentant Håkon Haugli (A) tok dette opp i et spørsmål til samferdselsminsiteren 4. november 2010. Håkon Haugli og jeg hadde diskutert denne saken før han stilte spørsmål til samferdselsministeren. Spørsmålet lød:
“Usammenhengende og uoversiktlige sykkelveier er en viktig årsak til alvorlige sykkelulykker. I dag har vi skilt som brukes når sykkelvei/sykkelfelt begynner, men ikke tilsvarende skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avsluttes. Vil statsråden ta initiativ til bedre skilting?”
Håkon Hauglis begrunnelse og samferdselsministerens svar finner man i sin helhet her, på Stortingets nettsider. Til hovedspørsmålet om manglende skilt svarer samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP):
“Som stortingsrepresentant Håkon Haugli påpeker, markeres oppstarten av sykkelfeltet med skilt 521 ”Sykkelfelt”. Feltet er i tillegg markert med langsgående oppmerking 1008 ”Skillelinje” og symbol 1039 ”Sykkelsymbol”. Sykkelfeltskiltet skal gjentas etter vegkryss. Avslutning av sykkelfelt markeres ved at den langsgående oppmerkingen opphører. I likhet med alle andre trafikanter må syklistene forholde seg til vegoppmerkingen, og Vegdirektoratet har derfor vurdert det som unødvendig å anvende skilt i tillegg for å angi avslutningen på sykkelfelt.”
Da samferdselsministeren sa i Stortinget at Vegdirektoratet hadde vurdert spørsmålet, ble jeg selvfølgelig interessert i den vurderingen. Jeg ba Vegdirektoratet om å få den, men fikk ikke noe svar. Det står mer om denne saken her.
Først etter at jeg hadde purret til Samferdselsdepartementet, og de nærmest instruerte Vegdirektoratet til å svare, fikk jeg et ganske intetsigende svar. Realiteten var at de ikke hadde vurdert noe som helst. Ingen utredning, ikke noe saksfremlegg, intet vedtak, intet møtereferat. Det var nok bare noe de hadde kokt i hop ved kaffeautomaten, for at samferdselsministeren skulle kunne komme med et intetsigende svar i Stortinget. Realiteten var at Vegdirektoratet sørget for at samferdselsministeren feilinformerte Stortinget med sin behandling. Hovedholdningen i Vegdirektoratet var at et slikt skilt ikke ville ha noen betydning for biltrafikken, og da trengte vi det ikke. For i Vegdirektoratets verden er folk som sykler er går ikke trafikk, og man skilter bare for trafikk, altså biltrafikk.
Virkeligheten har, ikke overraskende, vist at Vegdirektoratet tok feil. Vi ser stadig ad hoc skilting, men “hjemmelagde” skilt som sier at sykkelfelt opphører. Problemet med disse skiltene er at de ikke betyr noe som helst, utover eventuelt å være en informasjon til syklende. Jeg gjentar bildet fra Henrik Ibsens gt, som jeg har brukt på toppen.
Noen har plassert et skilt som sier at “Sykkelfelt opphører” omtrent en meter foran skiltet som sier at det er sykkelfelt. I trafikkreglene § 1 bokstav g er sykkelfelt definert slik:
“g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.”
Det er skiltet sykkelfelt med det offentlige skiltet som sier at det er sykkelfelt, og det er merket sykkelfelt. Altså er det sykkelfelt etter trafikkreglene, uansett hva dette tulleskiltet måtte si. Om tulleskiltet hadde stått etter sykkelfeltskiltet, ville det like fullt vært sykkelfelt på strekning. Tulleskiltene opphever ingen ting.
Når skiltet står der sykkelfeltet faktisk slutter, som i Rådhusgt, er det i det minste en opplysning til syklende som stemmer med virkeligheten. Men noen betydning utover det, har skiltet ikke.
Nå er jo ikke problemet først og fremst skilting når sykkelfelt forsvinner som vist ovenfor. Dette skulle stort sett ikke vært nødvendig i det hele tatt. Ved vegarbeid skal det lages alternative passasjer for fotgjengere og syklende. Det gjøres ikke. Oslo kommune har en veileder for slike arbeider. Men en veileder blir for tannløst. Man bare setter opp skilt om “Sykkelfelt opphører”, “Vennligst benytt fortau på andre siden”, osv.
Det skal være krav, og de må håndheves. Det skal være så dyrt å ikke følge kravene at ingen finner det verdt å prøve seg. I dag er mange sykkelruter blitt hinderløyper, fordi veilederen ikke følges. I festtaler får vi høre at man prioriterer gående, syklende, kollektivtrafikk, nyttetrafikk og til slutt privatbiler. Virkeligheten er en annen. Hvis det ikke er plass til de som er prioritert, da burde man stenge gaten for privatbil ved veiarbeid. I praksis prioriteres bilen. Dette eksempelet, fra Observatoriegt, viser hvordan de reelle prioriteringene er: Det settes opp skilt med “Vennligst benytt fortau på andre siden”, samtidig som gateparkeringen beholdes. Her burde man selvsagt ha fjernet gateparkeringen og heller ha laget midlertidig gangvei.
Jeg tar med dette bildet fra Bremen i Tyskland, som en illustrasjon på hvordan det kan gjøre. Mindre plass til biltrafikk for å sikre plassen til folk som sykler.
I Norge tar ikke ansvarlige samferdselsmyndigheter folk som sykler eller går på alvor.
” Det er mer komplisert å sikre dem [gående og sykelnde] fordi vi ikke skilter på fortau eller gang- og sykkelvei.”
Sa vegvesenets representant Ann Karin Midtgaard i en kommentar til rapporten som viste at mange av de 23 liv som var gått tapt ved såkalte “vegarbeidsulykker” kunne ha vært spart med ordentlig sikring av arbeidsstedene. Men bilen skal fram, og da må det “knuses noen egg” i prosessen.
Jeg håper at jeg en gang skal kunne komme tilbake med flere eksempler på skilt som vi mangler i Norge, og om håpløs skiltpraksis. Foreløpig nøyer jeg meg med dette skiltet, “Fare, biler”. Skiltreglene og skiltpraksis er så bilsentristisk at det ikke har falt de ansvarlige inn at biler i seg selv kan utgjøre en fare. Der jeg særlig har savnet dette skiltet, er når det i deler av en gang- og sykkelvei er “tillatt med kjøring til eiendommene”. Når man kommer inn i en slik sone fra det som er egentlig gang- og sykkelvei, er det ikke noe som varsler at man risikerer å møte bilister som faktisk kjører helt lovlig. Det er åpenbart at disse bilistene kan utgjøre en fare. En skilt om at gang- og sykkelvei opphører, passer ikke her, for den opphører ikke. I “Tour de Finance” ruten vestover ved Franzebråten skulle det f.eks. vært et slikt skilt. Vestfra er det skiltet “Kjøring til eiendommene tillatt”.
Kommer man fra Oslo og sykler vestover, er det ikke noe som varsler syklende om at de etter bakketoppen og rundt svingen risikerer å møte bilister. For Vegdirektoratet og Statens vegvesen bryr seg ikke om folk som sykler. Den brutale realitet, som de ikke liker å bli minnet om, er at de heller lar syklende og gående bli drept eller skadet, fremfor å skilte og på andre måter ivareta deres sikkerhet. De påstår selvsagt at det ikke er tilfelle. Men de reelle prioriteringene viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Så lenge de ikke gjør noe for å endre praksis, holder jeg fast ved min påstand.
Så lenge FrP sitter med samferdselsministeren, er det lite håp om bedring. Dessverre er det heller ikke grunn til å ha noen særlige forhåpninger hvis det skulle bli en såkalt “rød-grønn” regjering, hvor Senterpartiet igjen får samferdselsministeren. Det var en samferdselsminister fra Senterpartiet som svarte at vi ikke trenger slike skilter.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.