Christian Tybring-Gjedde forstår ikke ytringsfrihet

FrPs uten­riks­po­li­tis­ke tals­mann, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, man­nen som nylig hyl­let den auto­ri­tæ­re og anti­de­mo­kra­tis­ke Vik­tor Orbán, stats­mi­nis­ter i Ungarn, lan­det som langt på vei har avskaf­fet ytrings­fri­he­ten, vil nå belæ­re kul­tur­mi­nis­ter Tri­ne Skei Gran­de og oss and­re om ytrings­fri­het. Det­te er ytrings­fri­het, om man skal tro Chris­ti­an Tybring-Gjed­de:

«Ytrings­fri­het betyr ret­ten til å ytre uten repre­sa­li­er. Og det er ingen som hev­der at Black Box Tea­ters ytrin­ger skal for­bys. Det er en påstand Gran­de kom­mer med for å etab­le­re et for­svar av sin egen mang­len­de logikk»

Bak­grun­nen er at det omstrid­te tea­ter­styk­ket «Ways of See­ing», som ble vist på Black Box Tea­ter i novem­ber. FrP i Oslo fore­slo da å kut­te all støt­te til Black Box Tea­ter. Tybring-Gjed­de vil at kul­tur­mi­nis­te­ren skal kut­te støt­te fra sta­ten. I fore­stil­lin­gen vises bil­der fil­met uten­for hjem­me­ne til blant and­re jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Wara, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de og bered­skaps­mi­nis­ter Ing­vil Smi­nes Tybring-Gjed­de, alle FrP. Jeg har ikke sett tea­ter­styk­ket. Lil­li­an Bik­set omta­ler det som er utgangs­punk­tet for kon­tro­ver­se­ne slik, i Dag­bla­det 10. desem­ber 2018:

” I tea­ter­fore­stil­lin­gen er fasa­der fil­met, men ikke ett men­nes­ke er vist på film. Adres­ser opp­gis ikke, selv når de er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom Gule Sider og i pos­tens offent­li­ge regis­ter. Tea­ter­fore­stil­lin­gen opp­gir bare områ­der, som «vest­kan­ten», «Frog­ner», «Røa». ”

Jeg kan ikke se noen pro­ble­mer med at tea­te­ret viser det­te.

Siden 6. desem­ber i fjor har jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Waras hus ved tre til­fel­ler blitt utsatt for hær­verk og trus­ler. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de trek­ker da den­ne (kort)slutningen:

Det kan ikke være noen tvil om at angre­pe­ne mot Tor Mik­kel Wara har sam­men­heng med det­te tea­ter­styk­ket.”

Vi kan ikke ute­luk­ke at medie­opp­merk­som­he­ten rundt det­te kan ha inspi­rert noen til å gjø­re dum­me ting, så en indi­rek­te sam­me­heng kan det nok være. Det er en medie­opp­merk­som­het som ikke minst Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Carl I Hagen og Tone Ims Lars­sen har bidratt til ved å kre­ve at man skal ta bort stat­lig og kom­mu­nal støt­te til Black Box tea­ter. Det er som når Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Syl­vi List­haug, Jon Helg­heim, Per Wil­ly Amund­sen og and­re høyre­estre­me ved sine utspill kan inspi­re­re noen til å gjø­re dum­me ting.

Chris­ti­an Tybring-Gjed­de har et gam­mel­dags og for­ma­lis­tisk syn på ytrings­fri­het. Noen tar det enda len­ger, og mener at ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer at sta­ten ikke skal kun­ne gri­pe inn, et syns­punkt som er gans­ke utbredt i USA. Da aksep­te­rer man at arbeids­gi­ver, bolig­ut­lei­er, skole/universitet mm kan gri­pe inn og sank­sjo­ne­re ytrin­ger de ikke liker. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de kan selv­sagt mene og hev­de at ytrings­fri­he­ten bør avgren­ses på den­ne måten, det er en del av hans ytrings­fri­het. Det er hel­ler ikke over­ra­sen­de at en reak­sjo­nær poli­ti­ker har et gam­mel­dags syn på ytrings­fri­het.

For at de skal være réell og ikke bare for­mell ytrings­fri­het, er det ikke til­strek­ke­lig at man ikke blir straf­fet for sine ytrin­ger, skjønt hel­ler ikke den­ne delen av ytrings­fri­he­ten er ube­gren­set. Ytrings­fri­he­ten er ikke réell før man også får mulig­het til å ytre seg. Her har Inter­nett gitt oss man­ge mulig­he­ter, og også en del utford­rin­ger som det kun­ne være vans­ke­lig å for­ut­se — og som vi i dag sli­ter med å fin­ne ut hvor­dan vi skal hånd­te­re. Men det spørs­må­let lar jeg lig­ge nå.

Når jeg mener noe om hva som er ytrings­fri­het i Nor­ge anno 2019, hol­der jeg meg til det som føl­ger av Nor­ges Grunn­lov, ikke til Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, and­res eller for den saks skyld mine egne sub­jek­ti­ve opp­fat­nin­ger om hvor­dan ytrings­fri­he­ten bør være.

Det er de ytrin­ger vi ikke liker, som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Rela­tivt poli­tisk kor­rek­te ytrin­ger, også de litt farge­rike og kon­tro­ver­si­el­le, kla­rer seg stort sett uan­sett, i alle fall så len­ge sli­ke som Chri­ti­an Tybring-Gjed­des helt Vik­tor Orbán ikke kom­mer til mak­ten. Jeg tar inn noen set­nin­ger fra Høy­este­retts ple­num­sak om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821.Førstvotende, dom­mer Guss­gard, skri­ver som tal­spe­son for fler­tal­let:

Det påpe­kes [av Men­neske­retts­dom­sto­len] at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.”

Da Grunn­lo­vens § 100, bestem­mel­sen om ytrings­fri­het, ble revi­dert i 2004, fikk vi inn noe helt nytt som skul­le bidra å gå vide­re fra å ha en for­mell i ret­ning av å ha en reell ytrings­fri­het. Den fikk da et helt nytt skjet­te ledd, som lyder:

Det pålig­ger sta­tens myn­dig­he­ter å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le.”

Det er ikke vel­dig klart hva som lig­ger i det­te såkal­te “infra­struk­tur­kra­vet”. Noen presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner var raskt ute med å si at presse­støt­ten var blitt grunn­lovs­fes­tet da det­te ble ved­tatt. Det mener jeg var en for­has­tet slut­ning. Det som ikke bør være sær­lig kon­trove­si­elt, er at hvis det gis stats­støt­te til medi­er, tea­te­re osv, så skal det­te gis på like og gjen­nom­sik­ti­ge vil­kår. Man skal ikke for­de­le dis­se etter poli­tis­ke sym­pa­ti­er og anti­pa­ti­er. I et sys­tem med bety­de­lig offent­lig støt­te til tea­te­re, vil det være en sank­sjon (eller repre­sa­li­er), som også vil stri­de mot det syn Chris­ti­an Tybring-Gjed­de for­fek­ter, om støt­ten trek­kes for­di man mis­li­ker ett tea­ter­styk­ke.

Hvis det er noen stats­støt­te som står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se, er det støt­ten til Human Rights Ser­vices, som har vært gitt med uli­ke, vika­ri­e­ren­de moti­ver så len­ge FrP har sit­tet i regje­ring. Jeg sier ikke det­te for­di jeg mis­li­ker HRS, og det de står for. Hvis det had­de vært opp­ret­tet en støtte­ord­ning for uav­hen­gi­ge poli­tis­ke nett­ste­der, da bur­de HRS kun­ne ha fått støt­te på akku­rat de sam­me vil­kår som and­re nett­ste­der kun­ne ha fått støt­te. Men når de, med veks­len­de begrun­nel­ser, gis støt­te bare for­di sen­tra­le FrP-poli­ti­ke­re sym­pa­ti­se­rer med dem, og vil ha en mørke­blå stem­me med bru­ne flek­ker i det offent­li­ge rom, da er det­te høyst pro­ble­ma­tisk — også i for­hold til Grunn­lo­ven. Det sis­te påskud­det har visst vært støt­te til inte­gre­ring, noe HRS abso­lutt ikke dri­ver med. Jeg for­står godt at inte­gre­rings­mi­nis­ter Jan Tore San­ner ikke vil ha dem i sitt bud­sjett.

Print Friendly, PDF & Email