Politiet i Oslo: Tenk om syklister skulle begynne å følge trafikkreglene! Det vil bli farlig.

Så har poli­ti­et anket fri­fin­nel­sen av syk­lis­ten som syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet i Mosse­vei­en. Det er en sak som er langt vik­ti­ge­re enn at en syk­list har blitt bøt­lagt for en påstått tra­fikk­fore­se­el­se. Det hand­ler om at folk som syk­ler skal kun­ne hol­de seg til tra­fikk­reg­le­ne uten å risi­ke­re bot for å gjø­re det og at poli­ti­et ikke skal gjø­re syk­len­de til “fritt vilt” for bilis­ter som mener de blir hind­ret av folk som syk­ler. Saken hand­ler også om grunn­leg­gen­de retts­stats­prin­sip­per. Dom­men er enn så len­ge til­gjen­ge­lig på Lov­da­tas gra­tis­si­der. Dom­mer plei­er å være gra­tis til­gjen­ge­lig en viss tid, men etter en stund kom­mer nok også den­ne bare til å være til­gjen­ge­lig i Lov­data Pro. De som vil ha dom­men, og ikke har til­gang til Lov­data Pro, bør las­te den ned mens den er til­gjen­ge­lig.

En gene­rell kom­men­tar til ting­ret­tens dom: Den er pre­get av at ret­tens admi­ni­stra­tor må ha skre­vet et utkast hvor hun men­te at han kun­ne kjen­nes skyl­dig, men at hun ikke fikk lek­dom­mer­ne med på det­te. Det er sym­pto­ma­tisk at mindre­tal­lets syn har fått nes­ten tre gan­ger så mye plass i dom­men som fler­tal­lets syn. Ut fra et rent fag­lig syns­punkt, synes jeg det kan være fint med en anke, slik at vi kan få en bed­re begrun­net dom fra lag­manns­ret­ten. Men det er ikke god nok grunn til at syk­lis­ten skal måt­te gjen­nom det­te en gang til.

Særlige grunner til å behandle anken

Om anke til lag­manns­ret­ten heter det i straffe­pro­sess­lo­ven § 321, førs­te ledd:

Anke til lag­manns­ret­ten om for­hold hvor påtale­myn­dig­he­ten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reak­sjon enn bot, inn­drag­ning eller tap av ret­ten til å føre motor­vogn mv., kan ikke frem­mes uten ret­tens sam­tyk­ke. Sam­tyk­ke skal bare gis når sær­li­ge grun­ner taler for det. Sam­tyk­ke er like­vel ikke nød­ven­dig når sik­te­de er et fore­tak, jf. straffe­lo­ven kapit­tel 4. ”

Poli­ti­et må med and­re ord angi “sær­li­ge grun­ner” for at Bor­gar­ting lag­manns­rett skal ta saken til behand­ling. Det­te er hva poli­ti­et anfø­rer som sær­li­ge grun­ner, i sin anke­er­klæ­ring:

“Det anfø­res at avgjø­rel­sen har betyd­ning utover den­ne saken idet den fast­slår at det­te er en lov­lig adferd på angjel­den­de sted.”

Jeg hen­ter nok en gang fram tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2:

Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.” [min uth].

Dom­men kan med and­re ord for­le­de folk til å tro at det er lov­lig å føl­ge tra­fikk­reg­lens uttryk­ke­li­ge bestem­mel­ser, og at man ikke kan straf­fes for det­te.  Poli­ti­et fort­set­ter:

Saken har hatt stor all­menn opp­merk­som­het og har skapt et stort enga­sje­ment blant pub­li­kum, Nor­ges Syk­kel­for­bund [uklart om de mener Nor­ges Cykle­for­bund eller Syk­lis­te­nes lands­for­ening], media gene­relt, som har omtalt saken med bred dek­ning i riks­me­dia. Avgjø­rel­sen som er gjort til­gjen­ge­lig på Lov­data, antas å nå et stort pub­li­kum.”

Hva had­de de egent­lig ven­tet? At en sak som det­te skul­le forbi­gås i taus­het? For en gangs skyld gir media opp­merk­som­het til en sak som angår folk, og ikke bare til spek­ta­ku­læ­re straffe­sa­ker. Sta­dig fle­re syk­ler, og folk som syk­ler er selv­sagt opp­tatt av at man ikke kan utset­tes for en vil­kår­lig straffe­for­føl­gel­se fra poli­ti­et. De fort­set­ter:

Avgjø­rel­sen vil vans­ke­lig­gjø­re hånd­he­vel­se fra poli­ti­ets side der­som den­ne dom­men bli stå­en­de. Det er sær­de­les vik­tig at poli­ti­et ikke fra­tas mulig­he­ten til å regu­le­re tra­fikk der tra­fi­kan­ter hind­rer eller for­styr­rer den natur­li­ge tra­fikk­av­vik­lin­gen. Det frem­he­ves at poli­ti­et må ha den nød­ven­di­ge auto­ri­tet og legi­ti­mi­tet til å regu­le­re tra­fikk.”

At avgjø­rel­sen vans­ke­lig­gjør til­fel­dig hånd­he­vel­se av tra­fikk­reg­ler som poli­ti­et nær­mest dik­ter opp å ste­det, er udelt posi­tivt. Tra­fikk­reg­le­ne er helt kla­re: Det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt, selv om poli­ti­et ikke liker det. Hvis man føl­ger tra­fikk­reg­le­ne, skal man ikke risi­ke­re bot for­di en til­fel­dig politi­be­tjent der og da mener at man bur­de ha gjort noe annet enn det som føl­ger av tra­fikk­reg­le­ne.

Poli­ti­et har hjem­mel til å regu­le­re tra­fikk i veg­tra­fikk­lo­ven § 9. Den­ne lyder:

Poli­ti­et kan regu­le­re tra­fik­ken slik for­hol­de­ne i hvert enkelt til­fel­le kre­ver det, og kan her­under fra­vi­ke det som er fast­satt i eller i med­hold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8. Poli­ti­et kan også som ledd i tra­fikk­re­gu­le­ring helt eller del­vis sper­re en veg­strek­ning for et kor­te­re tids­rom.

Enhver plik­ter straks å ret­te seg etter de påbud og for­bud om regu­le­ring av tra­fik­ken som poli­ti­et gir munt­lig, eller ved tegn, skilt, sig­nal eller på annen måte.”

Men den­ne saken hand­ler ikke om tra­fikk­re­gu­le­ring. Det var et all­min­ne­lig kol­lek­tiv­felt. En politi­be­tjent sto ved vei­en for å kon­trol­le­re at elbi­lis­ter ikke kjør­te i kol­lek­tiv­fel­tet uten pas­sa­sjer i bilen. Det var ikke, ved skilt eller på annen måte, mer­ket noen sær­lig regu­le­ring. Om politi­be­tjen­ten gene­relt mis­li­ker syk­len­de, eller om han bare had­de en dår­lig dag, skal jeg ikke spe­ku­le­re i. At en politi­be­tjent på ste­det skal kun­ne tref­fe ved­tak om at det ikke er lov å syk­le i hen­hold til tra­fikk­reg­le­ne, bort­sett fra i akut­te situa­sjo­ner som føl­ge av ulyk­ke eller lig­nen­de, tvi­ler jeg på. Men det har jeg ikke under­søkt. Uan­sett. Da politi­be­tjen­ten påla syk­lis­ten å bru­ke gang­vei­en, gjor­de han det, så han etter­kom politi­be­tjen­tens påbud og for­bud.

Uan­sett: Det syk­lis­ten ble bøte­lagt for, var å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet fra Orm­sund­krys­set til der han ble stop­pet av politi­be­tjen­ten. Det står i dom­men, og på det­te punk­tet er dom­men enstem­mig:

Det er på det rene at det er en smal veg­skul­der på ca 1000 meter det aktu­el­le sted som umu­lig­gjør forbi­kjø­ring. Til­tal­te syk­let bare en del av strek­nin­gen, før han ble stop­pet ved en ben­sin­sta­sjon hvor man kan kjø­re av. Spørs­må­let i saken er om til­tal­te ved sin adferd har over­trådt veg­tra­fikk­lo­ven § 3. I det han ikke fort­sat­te å syk­le den res­te­ren­de strek­nin­gen, skal ret­ten bare ta stil­ling om det var uakt­somt å syk­le den strek­nin­gen han had­de til­bake­lagt seg.”

Poli­ti­et had­de ikke regu­lert den strek­nin­gen han had­de syk­let, på noen sær­skilt måte. Så regu­le­rings­ar­gu­men­tet er i den sam­men­hen­gen helt på siden.

Poli­ti­et har plut­se­lig fått omsorg for kol­lek­tiv­tra­fikk, og skri­ver i anke­er­klæ­rin­gen:

Det har de sis­te åre­ne vært et stort poli­tisk enga­sje­ment for å til­rette­leg­ge for kol­lek­tiv­kjø­ring, der det er lagt inn bety­de­li­ge sum­mer for utbyg­ging av kol­lek­tiv­felt, hyp­pi­ge­re avgan­ger og annen sti­mu­le­ring for å få flest mulig å benyt­te kol­lek­tiv­trans­port.”

I ting­ret­ten var den påståt­te sat­sin­gen på syk­ling, et argu­ment fra politi­vit­net, om noe som etter hans mening til­sa at syk­lis­ten bur­de ha valgt den ubru­ke­lig gang­vei­en via sjø­en. Men uan­sett hvor mye myn­dig­he­te­ne har sat­set på kol­lek­tiv­tra­fikk (som er små­pen­ger sam­men­lig­net med hva som bru­kes for å leg­ge til rett for bil­tra­fikk), så har de sam­me myn­dig­he­te­ne også ved­tatt at det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Det er tra­fikk­reg­ler som også poli­ti­et må respek­te­re.

Hvis poli­ti­et vir­ke­lig had­de hatt slik omsorg for kol­lek­tiv­tra­fik­ken, noe det ikke er noen grunn til å tro at de har, da had­de de luket ut og bøte­lagt de som vir­ke­lig for­sin­ker kol­lek­tiv­tra­fik­ken på Mosse­vei­en og and­re ste­der: Elbi­lis­te­ne.

Foto: Hans O Tor­ger­sen, Aften­pos­ten. Brukt med til­la­tel­se.

Bus­se­ne kom 25% ras­ke­re fram på Mosse­vei­en da elbi­lis­te­ne i en peri­ode for­svant. Det er grunn til å min­ne om at det er den sam­me bestem­mel­sen i tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2 som sier at det er til­latt å kjø­re elbil i kol­lek­tiv­felt, som sier at det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Hvis poli­ti­et mener de har hjem­mel til å bøte­leg­ge og bort­vise folk som syk­ler i kol­lek­tiv­felt, da har de også hjem­mel til å bøte­leg­ge og bort­vise elbi­lis­ter som kjø­rer i kol­lek­tiv­fel­tet. De skul­le vært inter­es­sant å se kom­men­ta­ren fra VGs syk­kel­ha­ter Anders Giæ­ver hvis elbi­lis­te­ne had­de blitt bøte­lagt, eller hvis bilis­te­ne gans­ke enkelt var blitt hen­vis til å bru­ke vei­en til­rette­lagt for bil­kjø­ring: E6 via Ryen.

Når det er sagt: Det er gren­ser for hva poli­ti­et kan regu­le­re med hjem­mel i dis­se bestem­mel­se­ne. De kan f.eks. ikke bestem­me at det ikke skal være til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet på den aktu­el­le strek­nin­gen. Det er riks­vei, og det føl­ger da av skilt­for­skrif­ten § 28 at det er region­veg­kon­to­ret som har skilt­myn­dig­het, og som der­med har myn­dig­het til å skil­te et even­tu­elt for­bud mot å syk­le. I den­ne sam­men­hen­gen skal vi hel­ler ikke glem­me at poli­ti­et i Oslo had­de skilt­myn­dig­het, en myn­dig­het den­ne syk­kel­fiendt­li­ge eta­ten mis­bruk­te til å sabo­te­re syk­kel­til­rette­leg­ging. Ikke minst der­for ble poli­ti­et fra­tatt skilt­myn­dig­he­ten med virk­ning fra 1. janu­ar 2015. På kom­mu­na­le vei­er i Oslo er det nå kom­mu­nen som har skilt­myn­dig­het, slik at man ende­lig kan iverk­set­te syk­kel­til­tak uten å bli sabo­tert av poli­ti­et. Men det tar lang tid å ret­te opp skade­virk­nin­ge­ne etter poli­ti­ets her­jin­ger i Oslo­tra­fik­ken.

Om hva som lig­ger i “sær­li­ge grun­ner” står det i for­ar­bei­de­ne (Ot.prp. nr. 78 (1992–93) s. 83, ikke på regje­rin­gens eller Stor­tin­gets nett­si­der):

Sli­ke sær­li­ge grun­ner kan være at avgjø­rel­sen er sær­lig tvil­som, at den har betyd­ning uten­for den fore­lig­gen­de sak, eller at den har sær­lig sto­re kon­se­kven­ser for sik­te­de. Det sis­te Kan f.eks skyl­des botens eller inn­drag­nin­gens stør­rel­se, avgjø­rel­sens kon­se­kven­ser for dom­fel­tes stil­ling eller at dom­fel­lel­sen med­fø­rer er sær­lig belast­ning, f.eks hvor det er idømt bot for uakt­som til­side­set­tel­se av sik­ker­hets­for­skrif­ter i for­bin­del­se med en døds­ulyk­ke. Selv om det skul­le fore­lig­ge sli­ke for­hold, vil imid­ler­tid ret­ten kun­ne nek­te sam­tyk­ke når den fin­ner det klart at anken ikke vil føre frem, slik at den vil­le ha blitt nek­tet frem­met i med­hold av annet ledd der­som sam­tyk­ke ikke had­de vært nød­ven­dig.”

Det synes gans­ke klart at man har tenkt på situa­sjo­nen hvor en har blitt dømt i ting­ret­ten, og det er belas­ten­de for den dom­fel­te om dom­men blir stå­en­de. Det er ikke holde­punk­ter for å si at hen­sy­net til poli­ti­et til­si­er at det er “sær­li­ge hen­syn”. Den enes­te retts­av­gjø­rel­sen jeg har fun­net, er HR-20091787-U, hvor lag­manns­ret­tens avvis­ning av anke fra dom­fel­te ble opp­he­vet da det var begått klar saks­be­hand­lings­feil i ting­ret­ten.

Poli­ti­et har dum­met seg ut og har tapt en sak, og det­te føles nok eks­tra såren­de at saken har fått stor opp­merk­som­het. Straffe­pro­sess er ikke en del av jusen jeg van­lig­vis arbei­der med, og jeg kjen­ner ikke prak­sis vel­dig godt når det gjel­der siling etter strprl § 321 førs­te ledd. Jeg kan vans­ke­lig se at det poli­ti­et i anken kan sies å utgjø­re “sær­li­ge grun­ner”, og at anken av den grunn bør avvi­ses. Men for å kun­ne vur­de­re om det er sann­syn­lig at den vil bli eller ikke vil bli tatt til behand­ling, vil­le jeg ha måt­tet gjen­nom­går prak­sis på områ­det i et helt annet omfang enn hva jeg har gjort.

Politiet viser sviktende rolleforståelse, og har “alltid” motarbeidet sykling

I Nasjo­nal trans­port­plan (NTP) for 2018–2029, kan vi man­ge ste­der lese:

Regje­rin­gen vil øke inn­sat­sen for at per­son­trans­port­veks­ten i byom­rå­de­ne skal tas med kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. ”

Alt tyder på at poli­ti­et er uenig i det­te, For poli­ti­et er det bil, bil og bil som gjel­der. Som nevnt oven­for: Biler er en del av poli­ti­ets natur­opp­le­vel­se når de er ute i tra­fik­ken. Vi så poli­ti­ets for­kjær­lig­het for bilen på hvor­dan poli­ti­et i Oslo mis­bruk­te skilt­myn­dig­he­ten til å frem­me bilis­me og hind­re syk­kel­til­rette­leg­ging, og vi ser det på hvor­dan poli­ti­et ikke hånd­he­ver for­bu­det mot å kjø­re med motor­vogn i Dron­ning Eufe­mias gt i rush­ti­den, eller and­re for­bud mot å kjø­re med motor­vogn, at de ikke vil hånd­heve miljø­farts­gren­ser eller restrik­sjo­ner mot kjø­ring med die­sel­bil. Skil­ting som for­byr kjø­ring med motor­vogn, hind­rer nok tra­fikk, som er bil­tra­fikk i poli­ti­ets ver­den, og er der­for i strid med veg­trfl § 3.

I den­ne saken bekref­ter poli­ti­et i Oslo en svik­ten­de rolle­for­stå­el­se. Deres opp­ga­ve er å hånd­heve de lover og reg­ler som er fast­satt av kom­pe­ten­te myn­dig­he­ter. De skal ikke dik­te opp sine egne reg­ler, og straf­fe folk for ikke å føl­ge dis­se. Det er Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og i noen grad Veg­di­rek­to­ra­tet som fast­set­ter tra­fikk­reg­le­ne, etter å ha fått dele­gert myn­dig­het ved veg­tra­fikk­lo­ven.

Depar­te­men­tet har bestemt at syk­ling i kol­lek­tiv­felt skal være til­latt, som et til­tak for å frem­me syk­ling. Som med alle and­re reg­ler kan vi like den eller la være å like den. Men vi kan ikke bare se bort fra dem og late som om de ikke eksis­te­rer. Det­te gjel­der også for poli­ti­et. De kan ikke til­side­set­te sli­ke reg­ler, bare for­di de er ueni­ge i dem. Det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt, det er ikke noe å dis­ku­te­re. At folk som syk­ler i man­ge til­fel­ler vil hol­de lave­re fart enn annen tra­fikk i et kol­lek­tiv­felt, er noe vi må leg­ge til grunn at man tok hen­syn til da reg­le­ne ble fast­satt. At det er noen hund­re meter hvor det er vans­ke­lig å pas­se­re en syk­list på den aktu­el­le strek­nin­gen, end­rer ikke på det­te. Vi må også kun­ne reg­ne med at Sta­tens veg­ve­sen vur­der­te det­te da de valg­te å skil­te den strek­nin­gen slik de fak­tisk har gjort.

Om for­stå­el­sen av veg­tra­fikk­lo­ven § 3, viser jeg til det jeg skrev om ting­ret­tens dom. I anken skri­ver poli­ti­et om akt­som­hets­vur­de­rin­gen:

Dis­sen­sen rela­te­rer seg til tolk­nin­gen av hva som er unø­dig hind­ring. Ret­tens fler­tall har etter påtale­myn­dig­he­tens syn lagt til grunn en urik­tig for­stå­el­se av bevis­be­døm­mel­sen og lov­an­ven­del­se ved bedøm­mel­sen av det­te spørs­må­let.”

Jeg leser ikke dom­men på sam­me måte som poli­ti­et. Det­te er fler­tal­lets begrun­nel­se:

” Fler­tal­let, bestå­en­de av med­dom­mer­ne xxx og yyy, er av den opp­fat­ning til­tal­te ikke skap­te en unø­dig hind­ring, og hel­ler ikke har opp­trådt uakt­somt. Det vekt­leg­ges at all den tid det er lov til å syk­le i et kol­lek­tiv­felt må man tåle en viss grad av for­styr­rel­se av syk­lis­ter. Til­tal­te syk­let som syk­list så fort man kan for­ven­te, og det er ikke opp­lyst om noe spe­si­elt ved hans syk­ling som sådan. Det er på det rene at det opp­stod en kø, men det­te var et mid­ler­ti­dig pro­blem, da det like­vel vil­le opp­stå en for­sin­kel­se når tra­fi­kan­te­ne i kol­lek­tiv­fel­tet nåd­de flette­fel­tet. All den tid til­tal­te har lov til å ta kol­lek­tiv­fel­tet i bruk, opp­tråd­te han så akt­somt som han kun­ne etter for­hol­de­ne. ”

Når de skri­ver at kø var et mid­ler­ti­dig pro­blem, for­står jeg det slik at de leg­ger til grunn at tra­fik­ken ikke ble hind­ret, og da er det unød­ven­dig å dis­ku­te­re om en hypo­te­tisk hind­ring vil­le være unød­ven­dig. Poli­ti­et gjen­tar også anfør­se­len om “rekke­følge­feil”.

Som mindre­tal­let pre­si­se­rer og som påtale­myn­dig­he­ten til­trer, har det­te ingen avgjø­ren­de betyd­ning da det må være helt klart at for­styr­rel­sen rek­ker langt vide­re i det hind­rin­gen skap­te en rekke­følge­feil og som vil ha kon­se­kvens for langt fler enn bare de bile­ne og bus­se­ne som lå rett bak [syk­lis­ten].”

Ingen i kol­lek­tiv­fel­tet har pas­sert bus­sen før flet­te punk­tet. Så len­ge bus­sen uan­sett tar igjen køen før flette­punk­tet, slik at den kom­mer inn på sam­me punkt i køen, kom­mer den inn i køen på akku­rat sam­me sted i køen, og på sam­me tid som den vil­le ha gjort. Bus­sen har kan­skje tatt igjen køen 10–15 sekun­der sene­re enn hva den ellers vil­le ha gjort, og der­med slup­pet med å stå 10–15 sekun­der kor­te­re tid i køen inn mot flette­punk­tet. Anfør­se­len er fak­tisk uhold­bar. Dess­uten: Når man har til­latt syk­ling i kol­lek­tiv­felt gene­relt, og også på den­ne strek­nin­gen, er det noe de ansvar­li­ge myn­dig­he­ter må antas å ha tatt hen­syn til. Poli­ti­et kan la være å like det, men de må bare aksep­te­re at sånn er det.

Vi kan lure på hva poli­ti­et mener med at noe “hind­rer eller for­styr­rer den natur­li­ge tra­fikk­av­vik­lin­gen.” Poli­ti­et vir­ker gene­relt så ben­sin- og die­sel­for­gif­tet, at for dem er biler og bil­tra­fikk det vik­tigs­te og fines­te natur­fe­no­me­net vi har. Folk som syk­ler er i alle fall ikke en del av natu­ren, i poli­ti­ets fore­stil­lings­ver­den.

Hvis poli­ti­et skul­le få med­hold, er jeg spent på hva deres nes­te påfunn blir. Hind­rer det (bil)trafikken at bilis­ter må vike for fot­gjen­ge­re i gang­felt? At de synes å mene at det hind­rer (bil)trafikken hvis bilis­ter må respek­te­re vike­plikt for syk­len­de, er det man­ge eksemp­ler på.

Uan­sett: På den strek­nin­gen syk­lis­ten ble bøte­lagt for å ha syk­let på, var ikke regu­lert på noen sær­skilt måte av poli­ti­et. Det var et ordi­nært kol­lek­tiv­felt.

Politiet utfordrer grunnleggende rettsstats- og rettssikkerhetsprinsipper

Saken har betyd­ning for langt fle­re enn folk som syk­ler. Det er et grunn­leg­gen­de prin­sipp som er fast­satt både i Grunn­lo­ven og Men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen, at ingen kan døm­mes til straff uten at det er en lov­be­stem­mel­se som sier at den aktu­el­le hand­lin­gen er straff­bar. Det er ikke til­strek­ke­lig at det skal være en eller annen dif­fus lov­hjem­mel, det skal være en klar hjem­mel. Forut­be­reg­ne­lig­het er et vik­tig retts­sik­ker­hets­prin­sipp. Selv om det ikke er helt rea­lis­tisk, så skal man på for­hånd kun­ne vur­de­re om den hand­ling man vil utfø­re er straff­bar eller ikke.

Når man føl­ger tra­fikk­reg­le­ne, og helt i sam­svar med dis­se vel­ger å syk­le i kol­lek­tiv­fel­tet, skal man ikke risi­ke­re at man plut­se­lig møter en gret­ten politi­be­tjent som sier “det du gjor­de nå, var ikke hen­syns­fullt og sin­ket tra­fik­ken med noen sekun­der, så nå skal du straf­fes!” Slikt er ikke aksep­ta­belt i en retts­stat.

Man­ge i poli­ti­et har åpen­bart for­lest seg på “Folk og røve­re i Kar­de­mom­me­by”. Det er sik­kert på man­ge måter en hyg­ge­lig og opp­byg­ge­lig bok for politi­folk. Her blir til og med alle røver­ne snil­le og gode sam­funns­bor­ge­re til slutt. Men Kar­de­mom­me­by har en alvor­lig kon­sti­tu­sjo­nell svak­het: Det er en politi­stat. Der har poli­ti­et lov­gi­ven­de, utøven­de og døm­men­de makt. Noen politi­folk ser ut til å tro at det er slik i vir­ke­lig­he­tens Nor­ge også, men der tar de feil.

I anke­er­klæ­rin­gen skri­ver poli­ti­et det­te om for­hol­det mel­lom veg­tra­fikk­lo­ven § 3 og tra­fikk­reg­le­ne:

Fler­tal­let har lagt for stor vekt på betyd­nin­gen av spe­sial­be­stem­mel­sen som gir syk­len­de rett til å benyt­te kol­lek­tiv­fel­tet. Det kan synes som at fler­tal­let her mener at spe­sial­be­stem­mel­sen inn­skren­ker hva som anses som “hind­ring” idet det for­ven­tes at øvrig tra­fikk må tåle mer grun­net ret­ten spe­sial­be­stem­mel­sen gir. Det kan ikke være tvil om hvil­ken posi­sjon veg­tra­fikk­lo­ven § 3 har over­for spe­sial­be­stem­mel­se­ne. Vtrl. § 3 er en prin­si­pi­ell hoved­be­stem­mel­se og grunn­leg­gen­de for all tra­fikk. And­re bestem­mel­ser er kun er en pre­si­se­ring av den­ne og kan der­for ikke set­tes opp mot, utvi­de eller inn­skren­ke akt­som­hets­nor­men.”

Her for­sø­ker poli­ti­et å inn­føre noe prin­si­pi­elt nytt. Det er noen vel­etab­ler­te prin­sip­per for avvei­ing når det even­tu­elt er mot­strid mel­lom reg­ler. To av dem omta­les som lex spec­ia­lis og lex superior. Lex spec­ia­lis går ut på det mot­sat­te av det poli­ti­et hev­der, nem­lig at spe­si­ell lov går foran gene­rell lov. Det kan i den­ne saken stå noe i mot­strid til prin­sip­pet lex superior, som går ut på at reg­ler av høy­ere rang går foran reg­ler av lave­re rang: Grunn­lo­ven går foran van­lig lov, van­lig lov går foran for­skrift. Veg­tra­fikk­lo­ven er lov, tra­fikk­reg­le­ne er for­skrift. Men det­te gjel­der først når det er mot­strid mel­lom reg­ler med ulik trinn­høy­de. Poli­ti­et står selv­sagt ikke fritt til å til­side­set­te en for­skrift for­di de mener at en lov bur­de for­stås på en annen måte enn den løs­nin­gen man har valgt i for­skrif­ten.

Vi har hatt en del saker om for­hol­det mel­lom Grunn­lo­ven og lov, og mel­lom men­neske­ret­tig­he­te­ne og norsk lov. Det er et for stort tema å gå gjen­nom her. Jeg tar sjan­sen på å ta det­te del­vis etter hukom­mel­sen, som selv­føl­ge­lig har bety­de­li­ge feil­kil­der. To saker, som har en viss paral­lel­li­tet med den aktu­el­le saken, er Oslo ting­retts dom i “ulve­sa­ken”, TOBYF-2018–194766 og “klima­sa­ken” TOSLO-2016–166674 (påan­ket). I ulve­sa­ken var det et spørs­mål om rov­vilt­nemn­de­nes ved­tak om fel­ling av ulv innen­for ulve­so­nen, var i strid med bl.a. Grunn­lo­ven § 112. Den­nes førs­te ledd, lyder:

Enhver har rett til et mil­jø som sik­rer helsen, og til en natur der pro­duk­sjons­evne og mang­fold beva­res. Natu­rens res­sur­ser skal dis­po­ne­res ut fra en lang­sik­tig og all­si­dig betrakt­ning som iva­re­tar den­ne rett også for etter­slek­ten”

I ulve­sa­ken viser ting­ret­ten til klima­sa­ken, hvor det står:

Oslo ting­rett til grunn at bestem­mel­sen var en ret­tig­hets­be­stem­mel­se, men at den bare kom­mer til anven­del­se når en er over en viss ters­kel:

«Inn­led­nings­vis påpe­ker ret­ten at den anser det som åpen­bart at Grunn­lo­ven § 112 ikke kan påbe­ro­pes ved ethvert inn­grep som har en neg­a­tiv kon­se­kvens for mil­jø­et, noe som kan uttryk­kes slik at ret­tig­he­ten bare inn­trer ved inn­grep av et visst av omfang, eller sagt anner­le­des; det må over­sti­ge en viss ters­kel.”

Ting­ret­ten fort­set­ter i ulve­sa­ken:

Det er i loven og for­skrif­ten laget et sys­tem for avvei­ning av de hen­syn Grunn­lo­ven § 112 byg­ger på. Det inn­gre­pet som ved­ta­ket i den­ne saken inne­bæ­rer over­sti­ger ikke den ters­ke­len § 112 opp­stil­ler.”

Over­fø­rer vi det­te til vår sak, er det i veg­tra­fikk­lo­ven og tra­fikk­reg­le­ne laget et sys­tem for avvei­ning av de hen­syn veg­tra­fikk­lo­ven § 3 byg­ger på. Spørs­må­let blir da om bestem­mel­sen i tra­fikk­reg­le­ne som til­la­ter syk­ling i kol­lek­tiv­felt, over­sti­ger ters­ke­len i veg­tra­fikk­lo­ven § 3. Går vi til utta­lel­se­ne i klima­sa­ken, kan ikke veg­tra­fikk­lo­ven § 3 påbe­ro­pes ved ethvert “inn­grep” som har neg­a­tiv kon­se­kvens for tra­fik­ken.

Beg­ge dis­se sake­ne gjel­der lov­lig­het av for­valt­nings­ved­tak. Vår sak er en straffe­sak. Ikke alvor­lig straff, men like­vel straff. Jeg kan ikke hus­ke noen til­fel­ler hvor noen som har fulgt en klar retts­re­gel, har blitt straf­fet for­di den­ne står i mot­strid til en regel med høy­ere trinn­høy­de. Vi som fer­des i tra­fik­ken må kun­ne for­hol­de oss til tra­fikk­reg­le­ne. Det som er til­latt er til­latt. Vi kan godt mene at det ikke all­tid er lurt å stå på sin rett, blant annet for­di det kan være risi­ka­belt. Den som syk­ler gjør ofte klokt i å gi seg i en kon­flikt med en laste­bil, selv om syk­lis­ten har ret­ten på sin side. Men at noen, f.eks. en politi­be­tjent, skul­le mene at man i en gitt situa­sjon ikke bør hol­de fast ved sin rett etter tra­fikk­reg­le­ne, gjør det ikke straff­bart å hol­de seg til den­ne ret­ten.

Dis­se to sake­ne er ting­retts­dom­mer, som ikke har vel­dig stor retts­kilde­mes­sig betyd­ning. En ordent­lig ana­ly­se av dis­se spørs­må­le­ne kre­ver at man går mer grun­dig inn i en gans­ke omfat­ten­de retts­prak­sis enn jeg har valgt å gjø­re den­ne gan­gen.

Tra­fikk­reg­le­ne er klin­ken­de kla­re: Det er til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Ingen for­be­hold der. Men for poli­ti­et hol­der det ikke at man føl­ger tra­fikk­reg­le­ne. De lever i den tro at veg­tra­fikk­lo­ven § 3 gir dem en gene­ral­full­makt til å straf­fe folk som ikke opp­fø­rer seg slik poli­ti­et synes de skal opp­fø­re seg, selv om føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og prik­ke. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 lyder slik:

Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det
ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke
unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret.

Hvis poli­ti­et mener det ikke er hen­syns­fullt over­for annen tra­fikk å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne, da er det iføl­ge poli­ti­et straff­bart. Det­te er helt uhold­bart.

Poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat, og egent­lig mener de at det ikke er hen­syns­fullt å syk­le på vei­en i det hele tatt, i alle fall ikke hvis det inne­bæ­rer at bilis­ter blir for­styr­ret ved at de må ta hen­syn til syk­lis­ten.

Poli­ti­et er gans­ke kon­se­kven­te i sin bort­for­tol­king av kla­re tra­fikk­reg­ler. Hvis de gir syk­lis­ter ret­tig­he­ter, f.eks. rett til å syk­le i kol­lek­tiv­felt, da ser poli­ti­et bort fra dem. Hvis de påleg­ger and­re, ikke minst bilis­ter plik­ter over­for syk­len­de, f.eks. vike­plikt over­for syk­lis­ter (se også den­ne), da ser også poli­ti­et bort fra dem hvis de kla­rer å koke i hop noe som kan unn­skyl­de bilis­ten. Stan­dar­dunn­skyld­nin­ger er at syk­lis­ten kom i stor fart, syk­lis­ten had­de mør­ke klær, syk­lis­ten kom inn i “blind­so­nen”, syk­lis­ten bruk­te ikke hjelm eller bilis­ten ble blen­det av solen.

Hvis reg­le­ne påleg­ger syk­len­de plik­ter, da er det ingen nåde fra poli­ti­et. Den nes­te som får bot for å syk­le på rødt over et tomt kryss, etter å ha for­sik­ret se om at krys­set var klart, kan for­sø­ke seg med at han opp­tråd­te hen­syns­fullt, var akt­på­gi­ven­de og var­som, det opp­sto ingen fare og annen tra­fikk ble ver­ken hind­ret eller for­styr­ret, og at han der­for opp­tråd­te i sam­svar med vtrl § 3. Da vil nok ikke poli­ti­et høre noe om at den bestem­mel­sen står over tra­fikk­reg­le­ne.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email