Ulf Leirstein og straff

Jeg had­de egent­lig tenkt å forbi­gå det­te i still­het. Men så kom Ulf Leir­stein med føl­gen­de utta­lel­ser:

Foto: Bård Gudim FrP­Me­di
Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion 3.0

Straf­fen jeg fikk for et år siden er et til­bake­lagt sta­di­um. Hvis man blir dømt for noe, må man sone. Jeg er ikke dømt for noe, men jeg har fått en straff i par­ti­et, og den har jeg tatt, sier Leir­stein til avi­sa.”

Til­fel­dig­he­te­ne vil­le det slik at jeg omtrent sam­ti­dig, i for­bin­del­se med under­vis­ning, arbei­det med de rele­van­te straffe­be­stem­mel­se­ne og noen beslek­te­de straffe­be­stem­mel­ser. Jeg liker å bru­ke reel­le og helst gans­ke aktu­el­le eksemp­ler som illust­ra­sjo­ner i min under­vis­ning. Den­ne gan­gen had­de jeg valgt Ulf Leir­stein som et av eksemp­le­ne. Da han kom med den tåpe­li­ge kom­men­ta­ren om at han had­de fått sin straff, ble det for fris­ten­de å skri­ve det ut.

Ulf Leir­stein er ikke en hvil­ken som helst FrP-poli­ti­ker. Han var par­la­men­ta­risk nest­le­der og par­ti­ets jus­tis­po­li­tis­ke tals­mann til han trakk seg etter å ha blitt tatt må buk­se­ne nede. Det er inter­es­sant å mer­ke seg hva den tid­li­ge­re jus­tis­po­li­tis­ke tals­man­nen for par­ti­et som liker å frem­stil­le seg som et “lov og orden” par­ti, mener om straff.

Etter å ha blitt avslørt, trakk han seg selv fra nevn­te til­lits­verv, og skrev:

«Det har den sis­te tiden vært et enormt medie­trykk. Jeg går ikke god for alt som pre­sen­te­res, men jeg erkjen­ner å ha utvist dår­lig døm­me­kraft og gått over stre­ken. Der­for vel­ger jeg nå å trek­ke meg fra mine verv som par­la­men­ta­risk nest­le­der og jus­tis­po­li­tisk tals­mann i Frem­skritts­par­ti­ets stor­tings­grup­pe. Det­te gjør jeg for å skå­ne min fami­lie og par­ti­et.»

I hans øyne er det alt­så straff å måt­te trek­ke seg fra til­lits­verv når han har vist seg til­li­ten uver­dig, selv om han har beholdt god lønn og and­re goder som føl­ger med ver­vet som stor­tings­re­pre­sen­tant. Det kan være verdt å hus­ke på nes­te gang FrP-poli­ti­ke­re maser om stren­ge­re straf­fer.

Når det gjel­der hans hand­lin­ger, må jeg hol­de med til media. Jeg vet at det inne­bæ­rer bety­de­li­ge feil­kil­der. Men så vidt jeg kan se er hoved­sa­ke­ne ikke benek­tet. Den 10. janu­ar 2018 skrev NRK at han had­de sendt hard­por­no til unge parti­fel­ler. En av mot­ta­ker­ne var da 14 år gam­mel.

NRK sier de sit­ter på kopi av epos­ter med til sam­men 55 por­no­gra­fis­ke bil­der. Jeg har ikke sett bil­de­ne, og må bare leg­ge til grunn NRKs påstand om at det er por­no, eller endog hard­po­rono, vel viten­de om at jour­na­lis­ter plei­er å over­dri­ve i sli­ke karak­te­ris­tik­ker.

Etter det jeg for­står, ble de sendt i 2012. Straffe­lo­ven § 317 er den gene­rel­le bestem­mel­sen om por­no­gra­fi. Det heter i den­nes førs­te ledd:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som
a) utgir, sel­ger eller på annen måte søker å utbre por­no­gra­fi,
b) inn­fø­rer por­no­gra­fi med sik­te på utbre­del­se,
c) over­la­ter por­no­gra­fi til per­soner under 18 år, eller
d) hol­der offent­lig fore­drag eller istand­brin­ger offent­lig fore­stil­ling eller utstil­ling med por­no­gra­fisk inn­hold.”

Det som er mest inter­es­sant i vår sam­men­heng, er bok­stav c. Ulf Leir­stein send­te bil­de­ne til en som da var 14 år, alt­så klart i strid med bestem­mel­sen. Betem­mel­sen gjel­der por­no­gra­fi, som er noe mer enn ero­tis­ke eller sek­su­ali­ser­te bil­der. I bestem­me­lens annet ledd, førs­te punkt­um, er por­no­gra­fi defi­nert slik:

Med por­no­gra­fi menes i den­ne para­gra­fen kjønns­li­ge skild­rin­ger som vir­ker stø­ten­de eller på annen måte er egnet til å vir­ke men­nes­ke­lig ned­ver­di­gen­de eller for­rå­en­de, her­under kjønns­li­ge skild­rin­ger hvor det gjø­res bruk av lik, dyr, vold og tvang.”

Høy­este­rett vur­der­te hva som skul­le anses for ulov­lig por­no­gra­fi etter den­ne bestem­mel­sen i HR-20051913-A – Rt-2005–1628, dom­men om pornoslad­den. Bil­de­ne i den saken ble beskre­vet som “skild­rin­ger i ord og bil­der av nor­mal sek­su­ell akti­vi­tet mel­lom sam­tyk­ken­de voks­ne men­nes­ker” Først­vo­te­ren­de skri­ver i avsnitt 19:

Og det frem­går at lov­gi­ver ikke har øns­ket en slik libe­ra­li­se­ring av por­no­grafi­be­stem­mel­sen, noe som kon­kret er kom­met til uttrykk ved at de skjønns­mes­si­ge uttrykk «stø­ten­de», «ned­ver­di­gen­de» og «for­rå­en­de» er beholdt.”

Og fort­set­ter i avsnitt 24:

Det må være opp­fat­nin­gen hos folk flest, basert på en gjen­nom­snitts­be­trakt­ning, som her skal leg­ges til grunn for vur­de­rin­gen. På den ene side vil det da klart ikke være til­strek­ke­lig for straff­bar­het at inn­hol­det vek­ker ster­ke reak­sjo­ner og opp­le­ves som klart anstø­te­lig hos spe­si­el­le grup­per eller enkelt­in­di­vi­der. Og det vil på den annen side hel­ler ikke være til­strek­ke­lig at folk flest fin­ner inn­hol­det usma­ke­lig, uten kunst­ne­risk kva­li­tet eller uøns­ket. Som det frem­går av det jeg tid­li­ge­re har gjen­gitt fra Myk­le-dom­men, må det kre­ves en kva­li­fi­sert kren­kel­se. Jeg er for øvrig enig med lag­manns­ret­ten når den opp­sum­me­rer sin drøf­tel­se slik:

«For å kun­ne karak­te­ri­se­re noe som «stø­ten­de», må det i det mins­te kre­ves at det vir­ker så sterkt neg­a­tivt at det beret­ti­ger å ta i bruk sam­fun­nets stren­ges­te reak­sjon på uøns­ket atferd. » ”

Et spørs­mål som ikke behand­les i dom­men, er om vur­de­rin­gen av hva som skal anses for stø­ten­de vil bli en annen når det er en vok­sen mann som sen­der det­te til mindre­åri­ge, sam­men­lig­net med at det dis­tri­bu­eres til voks­ne men­nes­ker. Den­ne type vur­de­rin­ger er van­lig­vis objek­ti­vi­ser­te, i den for­stand at det ikke er avgjø­ren­de om den enkel­te per­sonen er sær­lig nær­ta­gen­de, eller sær­lig robust. Men man bør kun­ne knyt­te vur­de­rin­gen til den grup­pe adres­sa­ten til­hø­rer, som når det er mindre­åri­ge. Når man set­ter alders­gren­ser på film, er det et utslag av at vur­de­ring blir uli­ke for uli­ke alders­grup­per.

Jeg mener man må stil­le stren­ge­re krav når voks­ne sen­der por­no­gra­fi til mindre­åri­ge, og at Ulf Leir­steins hand­ling sann­syn­lig­vis er straff­bar etter den­ne bestem­mel­sen. Men det er ikke mulig å trek­ke noen noen­lun­de sik­re­re kon­klu­sjon uten å ha sett bil­de­ne, og jeg har intet øns­ke om å se dem.

For­hol­det vil­le også være straff­bart etter strl § 298, om sek­su­elt kren­ken­de adferd. I den­ne heter det:

Med bot eller feng­sel inn­til 1 år straf­fes den som i ord eller hand­ling utvi­ser sek­su­elt kren­ken­de eller annen uan­sten­dig atferd
(…)
b) i nær­vær av eller over­for noen som ikke har sam­tyk­ket i det.”

Mot­ta­ker had­de ikke sam­tyk­ket, og sier det var sjok­ke­ren­de å få sli­ke epos­ter. Han sier også at det “føy­de seg inn i det han opp­lev­de som et møns­ter av uøns­ket sek­su­ell opp­merk­som­het fra Leir­stein.”

I strl § 305 er det en egen bestem­mel­se om “Sek­su­elt kren­ken­de atferd mv. over­for barn under 16 år”. I den­ne står det blant annet:

Med bot eller feng­sel inn­til 1 år straf­fes den som
a) i ord eller hand­ling utvi­ser sek­su­elt kren­ken­de eller annen uan­sten­dig atferd i nær­vær av eller over­for barn under 16 år.”

Jeg synes det­te er en noe mer­ke­lig bestem­mel­se. Den gjen­tar i stor grad hand­lings­be­skri­vel­sen som står i § 298, og straffe­ram­men er den sam­me.

For­el­del­ses­fris­ten er etter strl § 86 er 2 år når høy­es­te lov­be­stem­te straff er bot eller feng­sel i inn­til et år. Så for­hol­det er for­el­det når det gjel­der brudd på strl §§ 298 og 305. Hvis straffe­ram­men er feng­sel i inn­til tre år, som i strl § 317, er fore­le­del­ses­fris­ten 5 år. Så for­hol­det er også for­el­det i for­hold til den bestem­mel­sen.

Men Leir­stein-føl­je­ton­gen stop­per ikke der. To dager sene­re kom det fram at Leir­stein også had­de fore­slått tre­kant­sex med 15 år gam­mel FpU-gutt. Her nær­mer vi oss et langt mer alvor­lig straff­bart for­hold, som kan straf­fes etter strl § 303 om Grov sek­su­ell omgang mv. med barn mel­lom 14 og 16 år. Bestem­mel­sen lyder:

Grov over­tre­del­se av § 302 [Sek­su­ell omgang med barn mel­lom 14 og 16 år] straf­fes med feng­sel inn­til 15 år. Det sam­me gjel­der der­som den skyl­di­ge tid­li­ge­re er straf­fet for hand­lin­ger som nevnt i §§ 291, 299 eller 302.

Ved avgjø­rel­sen av om over­tre­del­sen av § 302 er grov skal det sær­lig leg­ges vekt på om
a) hand­lin­gen er begått av fle­re i fel­les­skap,
b) hand­lin­gen er begått på en sær­lig smerte­full eller sær­lig kren­ken­de måte, eller
c) den for­nær­me­de som føl­ge av hand­lin­gen dør eller får bety­de­lig ska­de på kropp eller helse. Sek­su­elt over­før­bar syk­dom reg­nes all­tid som bety­de­lig ska­de på kropp eller helse etter den­ne para­gra­fen.”

Tre­kant­sex med to voks­ne og en mindre­årig, inne­bæ­rer at hand­lin­gen er begått av fle­re i fel­les­skap, noe som gjør over­tre­del­sen grov etter annet ledd, bok­stav a.

Iføl­ge NRK ble det ikke noe av den­ne tre­kant­sexen. Etter strl § 16 er også for­søk straff­bart når det gjel­der lov­brudd som kan med­føre feng­sel i et år eller mer. Men i bestem­mel­sens annet ledd heter det at “den som fri­vil­lig avstår fra å full­byr­de lov­brud­det eller avver­ger at det blir full­byr­det, straf­fes like­vel ikke for for­søk.” Hvem som gjor­de at det ikke ble noe av den fore­slåt­te tre­kant­sexen, vet jeg ikke noe om. Når straffe­ram­men er feng­sel i inn­til 15 år, er for­el­del­ses­fris­ten 15 år. Så en even­tu­ell over­tre­del­se av strl § 303 er ikke for­el­det.

Her beve­ger jeg meg ut på dypt straffe­retts­lig vann. Straffe­rett er ikke mitt fag­felt. Jeg har sett på bestem­mel­ser om por­no­gra­fi og and­re sek­su­ali­ser­te ytrin­ger i det per­spek­tiv at de er begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Til det­te for­må­let er det man­ge vans­ke­li­ge straffe­retts­li­ge spørs­mål det ikke er nød­ven­dig å gå ned i, så som for­hol­det mel­lom for­be­re­del­ser, for­søk og til­bake­tre­den fra for­søk. De spørs­må­le­ne har jeg ikke tenkt å bru­ke den nød­ven­di­ge tid for å under­sø­ke nær­me­re. Jeg stop­per min gjen­nom­gang av det retts­li­ge her, og har ikke grunn­lag for å kon­klu­de­re når det gjel­der spørs­må­let om det­te kon­kre­te for­hol­det ram­mes av strl § 303.

Å hev­de at det å være borte fra et til­lits­verv i et år, med god beta­ling, er pas­sen­de straff for straff­ba­re for­hold med straffe­ram­mer på inn­til 15 års feng­sel, blir i bes­te fall sær­de­les mer­ke­lig.

Poli­ti­ke­res fall er et spørs­mål om tap av til­lit, ikke om straffe­rett. Til­lit er noe man byg­ger opp og gjør seg for­tjent til gjen­nom prak­sis over lang tid. Det tar lang tid å byg­ge den opp, men den kan rives ned på et øye­blikk. De for­hold som gjør at man taper til­lit, for­el­des ikke etter straffe­lo­vens reg­ler. Jeg tror det tar len­ger tid å gjen­opp­byg­ge tapt til­lit enn det tar å byg­ge opp til­lit når man star­ter med blan­ke ark.

Å tro at man kan opp­nå ny til­lit etter et år, uten at man har gjort annet enn å hol­de seg i bak­grun­nen, viser først og fremst at man lever i sin egen bob­le, uten bakke­kon­takt. Det­te gjel­der Trond Gis­ke og Kris­ti­an Ton­ning Rii­se, like mye som Ulf Leir­stein. At man har støt­te i en lokal sup­por­ter­klubb hjel­per lite, noe Arbei­der­par­ti­et i Trond­heim ble min­net om gjen­nom et kraf­tig fall på menings­må­lin­ge­ne. Jeg tror de tre nevn­te bør sik­te seg inn mot and­re kar­rie­rer enn å kom­me til­ba­ke som riks­po­li­ti­ke­re.

Det er FrP Øst­fold, og i nes­te omgang vel­ger­ne i Øst­fold (eller kan­skje har det blitt Viken innen den tid), som før og even­tu­elt under val­get i 2021 må avgjø­re om de har til­lit til Ulf Leir­stein. For meg har han ingen til­lit å mis­te. I den grad jeg i det hele tatt har hatt noen til­lit til ham, for­svant sis­te rest av den til­li­ten da han dan­net sin “rett­sik­ker­hets­grup­pe” på Stor­tin­get.

Print Friendly, PDF & Email