Gretten, gammel gubbe langer ut mot syklister @VGanders

VGs kommentator Anders Giæver langer ut mot syklister. Anders Giæver har selvsagt rett til å mislike folk som sykler, og å gi uttrykk for det. Men jeg venter faktisk at en aviskommentator ikke faller helt ned på kommentarfeltnivå. Jeg har forøvrig valgt å illustrere innledningsvis med et eksempel på hvordan det kan gjøres, hvil man vil. Det er fra Lyon i Frankrike, hvor man har laget en tunnel for syklende og busser (fysisk adskilt, og det ser ut til å være for trolleybusser), parallelt med tunnelen for biltrafikk.

Anders Giæver tar utgangspunkt i saken hvor en person som syklet i kollektivfeltet på Mosseveien helt korrekt ble frikjent i Oslo tingrett. En sak påtalemyndighetene har anket. Anders Giæver tar, uten å gjøre oppmerksom på det, den tapende part, politiets, side, og synes å forutsette at de hadde rett. Jeg har gått gjennom både dommen og anken tidligere, og har ikke så mye mer å si om disse. Anders Giæver skriver:

“Mannen ble oppdaget av en politipatrulje da han skapte kø av el-biler, buss og andre som har rett til å kjøre kollektivfeltet.”

Nei, Anders Giæver. Han sinket ingen. Mange bilister opplever det som en laaaang forsinkelse hvis de må redusere farten et øyeblikk bak en som sykler. Skal vi snakke om forsinkelse, må vi holde oss til reelle forsinkelser, ikke subjektiv opplevelse av forsinkelse hos nevrotiske bilister. Det er mulig at en buss og noen elbilister tok igjen den stillestående køen av elbiler i kollektivfeltet, før flettepunktet, 15 sekunder senere enn hva de hadde gjort dersom han ikke syklet der. Til gjengjeld ble de belønnet med at de slapp med å stå de tilsvarende 15 sekundene kortere i denne køen. Ingen kjørte forbi dem, så de kom inn på akkurat samme plass i køen. Politiets prat om “rekkefølgefeil” er bare tøv.

Anders Giæver fortsetter:

“Til tross for at Mosseveien er en av hovedutfartsårene ut av Oslo, har den ikke status som motorvei. Og det er dermed ikke forbudt å sykle i kollektivfeltet, selv når det er egen plass for syklende å gående ved siden av.”

Mosseveien er også en av hovedutfartsårene for syklister ut av Oslo, Anders Giæver. Dette kartet viser sykkelrutene rundt Oslo. Som man ser: Mosseveien er en viktig sykkelrute ut av Oslo.

Tilretteleggingen er dårlig. Når du hevder at “det er egen plass for syklende å gående ved siden av”, er det så misvisende at det må karakteriseres som en løgn. Har du vært der? Det er mulig å sykle på en smal, svingete og bratt gangvei ned til sjøen og opp igjen. Du hevder å uttale deg som fotgjenger, men det du her tar til orde for er at syklende skal plage fotgjengere, herunder barn, på en ubrukelig vei, fremfor å “sinke” elbilister med noen sekunder.

Hovedutfartsåren for biltrafikk sydover ut fra Oslo er faktisk E6, gjennom de dyre tunnelene som bilistene har fått opp til Ryen og motorvei videre. Det er ingen grunn til at de ikke skal velge den veien fremfor å sinke andre på Mosseveien. Det finnes ikke noen tilsvarende, alternativ rute for folk som sykler, Anders Giæver. Da må man velge å sykle opp Kongsveien og ut Ekebergveien. Det er en omvei og det betyr motbakke. Bilene har motor, så bilistene kan godt sendes ut på noen omveier med motbakke. Folk som sykler bør ha den korteste og flateste ruten.

Det er ikke bare “ikke forbudt” å sykle i kollektivfeltet, Anders Giæver. Trafikkreglene § 5 nr 2 sier uttrykkelig at det er lov å sykle i kollektivfelt. Å tillate sykling i kollektivfelt har vært et av tiltakene for å fremme sykling. Man får tro at de ansvarlige myndigheter var klar over at det i noen tilfeller kunne komme til å sinke annen trafikk i kollektivfeltet. De ansvarlige myndigheter (Samferdselsdepartementet) har også vurdert om man skal forby sykling i kjørefelt når det er sykkelfelt, eventuelt annen sykkeltilrettelegging ved siden av, man har konkludert med at det ikke er noen grunn til å gjøre det.

Dagens trafikkregler er fra 1986. Det har i alle fall siden den gang stått at det er tillatt å sykle i kollektivfelt. Eldre versjoner har jeg ikke sett noen grunn til å gå tilbake til, så jeg vet ikke når det kom inn i trafikkreglene. Syklistene hadde i alle fall hatt rett til å bruke og hadde brukt kollektivfelt i nesten 20 år, før myndighetene i 2005 gjorde den tabben at de åpnet opp for at elbiler kan kjøre i kollektivfelt. Bilistene fornekter seg ikke. Den tradisjonelle bilimperialismen trer fram igjen, nå representert ved elbilistene og med støtte fra et sykkelfiendtlig politi og tabloidpressen: Vi vil ha veien deres, pell dere vekk. Mener du, Anders Giæver, at folk som kjører bil er så mye mer viktige og verdifulle enn folk som sykler, at når de sier: Flytt dere, vil vil ha veien deres, så skal folk som sykler bare skygge banen for å gi plassen til de hellige bilistene? Vi er i det 21. århundret, Anders Giæver. Vi har forlatt 1960 og 1970-tallet. Bilen og bilistenes storhetstid er forbi.

Er du, Anders Giæver, overrasket over at noen da hugger til i sykkelbremsen? Det er elbilistene som fyller opp kollektivfeltene og forsinker kollketivtrafikken, ikke noen folk som sykler.

Med mindre du er av den oppfatning at folk i bil er viktigere og mer verdifulle enn folk som sykler, burde du ha tatt til orde for bøtelegging av alle elbilistene i kollektivfeltet, om det er kollektivtrafikken du er opptatt av. Det er ingen grunn til å tenke “jamen, det er lov å kjøre elbil i kollektivfelt”, for det står i akkurat den samme bestemmelsen som sier at det er lov å sykle i kollektivfelt. Kan politiet bøtelegge folk som sykler, kan de også bøtelegge folk i elbil i medhold av den samme lovbestemmelsen, og med den samme begrunnelsen. De kan i stedet holde seg til det vanlige kjørefeltet, eventuelt kjøre hovedveien om Ryen og E6. Eller de kunne reise kollektivt eller endog sykle. Men realiteten er at de ikke kan bøtelegge folk som sykler der. Derfor tapte de saken, og derfor vil jeg bli meget overrasket om ikke politiet også taper i lagmannsretten, om ikke lagmannsretten avviser politiets anke, noe de bør gjøre.

Det som virkelig skaper kø, er at så mange insisterer på å kunne få plass til å dra meg seg en ekstra lenestol og en sofa og en kjempediger koffert, alt pakket inn i en stor blikkboks. Det er disse som sinker kollektivtrafikken, og i verste fall blokkerer utrykningskjøretøyer. Det er disse som må bort fra veiene.

Tilretteleggingen for sykling langs den aktuelle strekningen er skandaløst dårlig. Hvis man sykler har man valget mellom å velge et lite trivelig kollektivfelt hvor det er lov å sykle, eller å velge en ubrukelig gangvei hvor man kommer i konflikt med barn og andre gående. Det er ikke min vanlige sykkelrute. Når jeg enkelte ganger sykler den veien, velger jeg gangveien. Men så er jeg heller ikke på langt nær så sprek og holder ikke like stor fart som “Mosseveisyklisten”. Problemet er egentlig at altfor få velger å sykle i kollektivfeltet her. Mange flere som sykler burde bruke det.

Alle trafikanter skal opptre hensynsfullt. Politiet synes å være at den helt uholdbare oppfatning at det betyr at syklende skal vise hensyn ved å flytte seg for bilister, og det faller dem ikke inn at det også betyr at bilister og bussjåfører skal opptre hensynsfullt overfor folk som sykler, og for den saks skyld avpasse farten etter forholdene, blant annet til at folk sykler i veien. Kollektivtrafikken bør fram, og dessverre har myndighetene bestemt at elbilistene kan blokkere kollektivfeltene. Alle de som velger å kjøre privatbil, elektrisk eller fossil, har jeg for min del ingen sympati med. Når de velger å delta i køen, kan de bare bli stående der — uansett hvor mange de måtte være som forsinker hverandre.

Det er feil som du skriver at han “ble vinket til side, ilagt et forelegg som han nektet og godta”. Det er heldigvis ikke slik at en tilfeldig politibetjent kan utferdige forelegg, bortsett fra forenklet forelegg etter de særlige regler som gjelder for dette. Det er selvfølgelig ikke forenklede forelegg for syklister som sykler der de etter trafikkreglene har lov til å sykle. Politibetjenten anmeldte syklisten, og siden var det en påtaleberettighet ved Oslo Politikammer som utferdiget forelegget. Jeg hadde faktisk ventet at juristene i politiet var så oppgående at de ville ha henlagt denne anmeldelsen som “intet straffbart forhold”. Men det skjedde altså ikke. Selve forelegget var undertegnet av en politifullmektig.

Kjernen i denne saken er ikke hva syklisten burde eller ikke burde ha gjort i den situasjonen. Om politibetjenten og jeg ville ha valgt en annen rute om vi skulle ha syklet den veien, er ganske uinteressant. Kjernen i saken er at han syklet der det etter trafikkreglene uttrykkelig er tillatt å sykle. En politibetjent som tilfeldigvis sto der for å kontrollere at det var mer enn én person i hver elbil som fylte opp kollektivfeltet, mente at han ikke burde sykle der, og ville straffe syklisten for å sykle i henhold til trafikkreglene. Vi lever i en rettsstat, Anders Giæver, og vi kan heldigvis ikke straffes etter tilfeldige politifolks forgodtbefinnende. Politiet hadde ikke mer hjemmel til å straffe syklisten, enn politiet hadde til å slette VG-fotgrafens bilder fra T-baneulykken på Nasjonalteateret stasjon. Sykkelfolket har like sterk grunn til å reagere mot bøteleggingen av “Mosseveisyklisten” som pressen hadde til å reagere mot politiets overgrep mot VGs fotograf. Det er dette som har fått meg til å reagere og engasjere meg i denne saken. Om det hadde vært en syklist som hadde fått et forelegg for en vanlig forseelse, som å sykle på rødt lys eller sykle uten lys, så hadde det vært helt greit. Folk som sykler på rødt, eller som sykler uten lys når det er mørkt, får ingen sympati fra meg. Men her vil politiet ha domstolene med på at syklende skal være fritt vilt, og det er uakseptabelt.

Du skriver om konflikter mellom syklende og gående. Det er et problem, og det er ikke bare syklistenes skyld. Ved massebilismens fremvekst fortrengte bilistene gående og syklende fra veiene. Jeg henter fram et avsnitt jeg har brukt noen ganger, fra et regjeringsoppnevnt utvalg som avga innstilling omtrent da du parkerte sykkelen, Anders Giæver. Dette står på s. 9 i NOU 1977:40 Norsk veiplan II:

“Tettstedsmiljøet preges i dag i sterk grad av personbilen og av biltrafikken. Parkerte biler og biltrafikk har lagt beslag på en stor del av de offentlige utearealer som tidligere ble brukt til ferdsel til fots, lek og rekreasjon. Dette har skapt utrygghet og ført til reduserte utfoldelsesmuligheter. Det arealkrevende mønster tettstedene er bygget ut etter har resultert i et stort transportbehov. Privatbilen har muliggjort dette utbyggingsmønsteret og langt på veg tilfredsstilt transportbehovet. Men utbyggingen har gjort oss avhengige av personbilen. Ulempene og problemene rammer alle i nærmiljøet. Særlig sterkt rammes de grupper som oppholder seg meget i nærmiljøet og de som ikke disponerer bil eller på annen måte er mer avhengig av dette. ”

Det var ikke meningen at det skulle bli slik. Men det var den sterkestes rett og jungelens lov. I stedet for å gjøre noe ordentlig, slik man valgte å gjøre blant annet i Amsterdam og København, fant norske politikere i 1978 på at de kunne “løse” problemet ved å tillate sykling på fortauet. Det var en tabbe, en tabbe politikerne på mange måter gjentok i 2005 da de åpnet opp for elbiler i kollektivfeltene. Det var den klassiske hakkeorden, hvor bilistene jaget syklistene inn på fortauet, og skjøv problemet videre til fotgjengerne. Nå er ikke adgangen til å sykle på fortauet ubetinget. Det heter:

“Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.”

Det er mange som sykler, som ikke respekterer dette. Det er nok ikke de du med vanlig sykkelmobberettorikk beskriver som syklister med “driv og en drakt som om de var i første etappe på Tour de France og ikke på vei til eller fra jobben.” Disse sykler vanligvis ikke på fortauet. Der er det heller de mer forsiktige, kanskje de som sykler på bysykkel, som befinner seg. De som sykler på fortauet er stort sett folk som på grunn av dårlig sykkeltilrettelegging og bilister som tror de eier veien, ikke våger å sykle i veien. De velger heller fortauet. Det er bare i Norge og Island det er tillatt å sykle på fortauet. I siviliserte sykkelland er det ikke tillatt å sykle på fortauet eller i gangveier. Det er helt greit, så lengde det faktisk finnes gode sykkelveier.

Som antageligvis en av de du så forsonende kaller

“fullstendige gærninger på sosiale medier, [som du tillegger ansvaret for] at Oslos bilister er i ferd med å pådra seg et rykte som ekstreme og truende desperadoer.”

er det mitt inntrykk, som jeg deler med andre slike gærninger, at mange, jeg vil tro de fleste, men dessverre ikke alle slike gærninger er opptatt av å være hensynsfulle, ikke minst overfor gående. Jeg er nesten beæret over at du mener at vi har så stor innflytelse, tydeligvis større enn en sykkelhatende kommentator med Norges største avis som talerør. Jeg har ganske mange ganger opplevd at jeg har stoppet for rødt lys. Det kommer en annen syklist iført sykkelklær, som også stopper og venter. Så kommer det en på bysykkel eller en “dame med kurv” som sykler over krysset på rødt.

Det er dessverre lett å finne eksempler på folk som sier at de hater syklister, og som forsvarer og til og med oppfordrer til hensynsløs kjøring. Noen oppfordrer til og med folk til å drepe folk som sykler. Gi meg ett, bare ett eksempel på at noen av dine “fullstendige gærninger på sosiale medier” har uttrykt at de hater bilister, eller at de har forsvart hensynsløs sykling. Gjennomgangstonen er at de fleste bilister er høflige og hensynsfulle, akkurat som de fleste syklister er høflige og hensynsfulle. Men det finnes dessverre unntak i begge leire. Hensynsløse bilister skader og dreper folk, det skjer i alle fall svært sjelden med hensynsløse syklister, i alle fall at de dreper eller skader andre.

Du er opptatt av fotgjengerne, sier du. Men hold deg til fakta, ikke til hva som sies i tabloide overskrifter og sykkelhatende ekkokammere. Det har aldri, i alle fall ikke i morderne tid, vært tryggere å være fotgjenger i Oslo enn nå. Fra år 2000 til 2016 ble antallet drepte og skadde i Oslotrafikken mer enn halvert, og det skjedde samtidig som antallet syklende økte kraftig.

Ja, vi kritiserer bilister som parkerer i sykkelfelt, som presser seg forbi syklende med for liten avstand, som ikke overholder vikeplikt overfor syklende, og som presser syklende av veien. Alle disse snille “pusekattbilistene” som du mener blir så urettferdig behandlet, Anders Giæver. Men jeg har ikke sett noen havne i den grøften som du har kjørt ut i, Anders Giæver, hvor du henfaller til primitiv gruppetenkning, som er roten til all rasisme og tilsvarende tenkning. Det er oss mot dem. Den uskyldige og hensynsfulle bilistene og fotgjengerne mot disse forferdelige, “militant rettighetsorienterte okkupanter”, slik du så usaklig og nedlatende stempler folk som sykler.

Med folk som deg, Anders Giæver, som med usaklige generaliseringer hetser folk som sykler, ser ikke jeg noen grunn til å bruke tid på å kritisere folk som sykler, heller ikke de som oppfører seg dumt. Jeg har ansvar for hvordan jeg selv sykler (eller kjører bil), ikke for hvordan andre sykler. Jeg har sagt at den dagen det reiser seg et kor av bilister, akkompagnert av politiet og tabloide journalister, som sier at bilistene (kollektivt) må ta ansvar for folk som kjører for fort, som kjører med promille, som snakker i mobiltelefon når de kjører, som ikke overholder vikeplikt overfor syklende, da, men ikke før, skal jeg begynne å kritisere folk som sykler.

Du stiller deg utenfor seriøs debatt med dine generaliseringer, Anders Giæver. Alle journalister, særlig i tabloidpressen er noen jævla idioter som sprer om seg med hets og usannheter for å få overskrifter og klikk. Kjenner du deg igjen i dette, Anders Giæver? Du burde kjenne deg like mye igjen og føle deg akkurat like truffet som jeg og andre “fullstendige gærninger på sosiale medier” og “militant rettighetsorienterte okkupanter”, kjenner også igjen i og føler oss truffet av dine grunnløse og usaklige generaliseringer om og hets av folk som sykler

Samferdselspolitikken i denne byen var i mange år vanstyrt av FrP-politikere. Det var deres uttalte politikk å legge til rette for konflikt. Daværende samferdselsbyråd Peter N Myhre (FrP) sa dette i et intervju med Aftenposten 29. september 2004, med overskriften “Ikke flere sykkelfelt i sentrum”:

“[Innenfor Ring 1] går samferdselsbyråd Peter N. Myhre inn for at syklistene skal kjøre på fortauet eller i veibanen, ikke i eget sykkelfelt. — Strategien er at vi ikke skal lage så mange sykkelfelter i sentrum. Vi satser på blandet trafikk, og merker ikke opp fordi det er såpass lite plass. Man får bare finne seg til rette som best man kan.”

FrP-politkerne fikk det som de ville. Mange valgte å sykle på fortauet. Vi betaler fortsatt prisen for denne politikken, ikke minst gående på byens fortau. Det tar lang tid å rette opp skadene etter mange års H/FrP-politikk. Men dagens byråd er i det minste godt i gang, selv om det er langt igjen.

Når det er snakk om sykling og sykkelkultur i byer, havner man fort i Amsterdam eller København. Noen skryter av hvor bra det er der, andre sier at det er livsfarlig i de byene på grunn av alle syklistene. Det er byer som i dag har godt tilrettelegging for sykling. Da man f.eks. i Oslo begynte å snakke om å legge til rette for sykling, begynte man i disse byene å gjøre noe for å legge til rette for sykling. De har omtrent 40 års forsprang. Men verken København eller Amsterdam var den gangen det København eller Amsterdam vi kjenner i dag. Det var det samme bilhelvete der som i andre byer. Særlig i Amsterdam reagerte folk, fordi de ikke lenger ville finne seg i at deres barn ble drept av bilister. Så brutalt var det. Bildet er fra Amsterdam på 1970-tallet. Det er ikke særlig sykkel- eller fotgjengervennlig.

Amsterdam hadde, i likhet med bl.a. Oslo, vanvittige planer om bymotorvei, Slikt drømte de som mente at bilismen var fremtiden, om at Oslo sentrum skulle se ut:

Tegning fra Oslo byplankontor, 1965.

Slik som dette skulle det bli i Amsterdam:

De begynte å rive hus og bygge motorveien, men heldigvis klarte man å få stanset galskapen før det var for sent.

I stedet ble det slik:

Vi skal ikke være så naive at vi tror Amsterdam og København ble det de er i dag uten konflikter. Det var ganske sikkert konflikter med bilister som ikke ville gi slipp på sine privilegier, og helt sikkert også konflikter mellom gående og syklende. Det skapes ofte et inntrykk av at i Amsterdam og København sykler man i bedagelig fart og er hensynfulle. Slik er det ikke. Jeg har syklet og vært fotgjenger både i Amsterdam og København. Mest fotgjenger begge steder, og jeg har syklet mer i København enn i Amsterdam.

Noe av det som har slått meg i København er at folk gjennomgående sykler langt fortere enn i Oslo. I København har de grønn bølge for syklende. Den er basert på at folk sykler med en gjennomsnittsfart på 20 km/t. Så fort sykler man faktisk ikke i Oslo. I Oslo er gjennomsnittsfarten for syklende 16,3 km/t, mens de så ofte utskjelte syklistene på “Tour de Finance” ruten holder 22,3 km/t i snitt. Det er ikke så overraskende. Hvis man man bruker sykkel til daglig transport og sykler 10-20 km hver dag, blir man etterhvert i god form. Det er ikke mange motbakker i København, men det kan være mye motvind. Som Greg Lemond sa det, om å komme i bedre form: Det blir ikke lettere, det går bare fortere.

I København skal man også holde sin plass på sykkelstiene (og i Danmark heter det sykkelsti, noe det ikke gjør i Norge), slik at andre kan sykle forbi. Og man skal posisjonere seg riktig foran veikryss. De første gangene jeg syklet i København fikk jeg ofte kjeft av andre som syklet, fordi jeg lå midt i sykkelstien så de ikke kom forbi, eller sto plassert feil foran et veikryss. Men jeg lærte det etter litt tid.

De som klager over at det er livsfarlig å gå i disse byene, oppfører seg antageligvis som fotgjengere oppfører seg i Oslo og resten av Norge. De går gjerne i sykkelfelt eller sykkelvei. Her i Oslo risikerer vi til og med å påtreffe gående i sykkelveien på Norges mest trafikkerte sykkelvei, hvor det både er fortau og en parallell gangvei. Selvfølgelig må man gå fire i bredden, selv om man går i sykkelveien, i veien for folk som sykler. Vi skal selvfølgelig ikke sykle på dem. Men skal vi virkelig være noe særlig hensynsfulle overfor slike? Vi bør kanskje være omtrent like hensynsfulle som Anders Giævers pusekattbilister er overfor folk som sykler på motorvei.

Fotgjengere som oppfører seg slik i København eller Amsterdam blir ikke vist noen nåde. I praksis ser man nesten ingen som går slik. Hvis de gjør det, er de sannsynligvis turister, som disse som går i sykkelveien gjennom Rijksmuseum i Amsterdam. Kanskje er de norske, og vil klage over de forferdelige syklistene og om hvor farlig det er å gå i Amsterdam, når de kommer hjem.

Jeg har syklet en del i Nederland, mer utenfor enn i Amsterdam. Det er nærmest et sykkelparadis, sammenlignet med Norge. Tilretteleggingen for å sykle er mye bedre. Men minst like viktig er det at andre trafikanter aksepterer at folk som sykler er en del av trafikken, og respekterer dem. Vi møter ikke gående i sykkelveier og sykkelfelt. Bilister ser syklende, fordi de er vant til og venter at de er der, noe norske bilister i for liten grad gjør. Jeg har aldri opplevd å bli presset av bilister når jeg har syklet i Nederland. Episoden på Mosseveien ville vært utenkelig av to grunner.

  • For det første fordi man der legger til rette for sykling, og man ikke vil finne et sted med så dårlig tilrettelegging.
  • Hvis man skulle klare å finne et lignende sted i Nederland, ville bilister ha lagt seg rolig bak og ventet på en mulighet til å kjøre forbi (noe de ikke får på Mosseveien, for bilistene havner i kø, mens man kan sykle videre på det som er mer fortau enn sykkelvei).

Vi har en lang vei igjen i Norge, og det er et godt stykke igjen til vi får en god trafikkultur. Og merk: Jeg sier trafikkultur, ikke sykkelkultur. Det nytter ikke å komme med sinte og moraliserende pekefingre til folk som sykler. Kommentarer som den du, Anders Giæver, skriver, bidrar til å skjerpe konfliktene. Det er ikke det vi trenger, om vi skal få bedre trafikkultur i Norge.

Bilister og fotgjengere har også et ansvar. Vi har ganske mye av den ubrukelige bastardløsningen “gang- og sykkelvei” i Norge, som er tilrettelegging for å skape konflikt. Norske trafikkplanleggere har særdeles vanskelig for å si eller skrive sykkelvei, uten at det skal kombineres med annet til gang- og sykkelvei, flerbruksvei, torgvei, shared space eller andre konfliktskapende områder hvor folk som sykler ikke prioriteres.

Selvsagt skal folk som sykler på gang-og sykkelveier ta hensyn til fotgjengere. Men de som går der må også ta hensyn til at de deler veien med syklende. I Frankrike, hvor jeg også sykler en del, er mange turveier gang- og sykkelveier, “Voie vert”, grønne veier, som de kalles. Jeg har syklet mye på slike veier, og kan ikke huske å ha opplevd noen konflikt. Men så har jeg heller aldri opplevd at folk går med 3-4 barnevogner i bredden og blokkerer hele veien, uten å tenke på at det kommer folk på sykkel.

Dårlig tilrettelegging har gjort at mange av de som har valgt sykkel i Oslo har gjort det til tross for den dårlige tilretteleggingen. Det har vært mange med en fandenivoldsk innstilling, som har gjort det som daværende samferdselsbyråd Peter N Myhre la opp til og oppfordret til: Man har tatt seg fram som best man har kunnet, på fortauet og i kjørefeltet. Det blir ikke god trafikkultur av slikt.

Jeg pleier å si at jeg fortsatt er så mye marxist at jeg tror de materielle strukturene må på plass først. Legg til rette for sykling, og flere vil velge sykkel. Da vil vi også få flere typer syklister ut på veiene. Vi ser stadig fler som stopper på rødt lys, og det blir stadig vanskeligere å være den som bryter med flokken og sykler på rødt.

Kanskje blir det til slutt slik at også du, Anders Giæver, kan hente fram sin gamle sykkel, eventuelt spandere en ny sykkel, og bevege seg ut i Oslos gater. Det er snart vår. Det er flott å oppleve byvåren på sykkel. Jeg og noen av de andre “fullstendige gærninger på sosiale medier” og “militant rettighetsorienterte okkupanter” tar deg gjerne med på en guidet sykkeltur, hvor vi kan vise deg både noe av det beste og noe av det verste med Oslo som sykkelby.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.