Norge trenger en offensiv togsatsing

Regje­rin­gen liker å hev­de at det ald­ri har vært sat­set mer på jern­bane enn nå. Det er kan­skje rik­tig, om vi avgren­ser “ald­ri” til tiden etter 1962, da Nord­lands­ba­nen ble full­ført til Bodø. Siden den gang har norsk jern­bane vært pre­get av for­søm­mel­se og for­fall. Alle poli­tis­ke par­ti­er som har hatt regje­rings­makt etter kri­gen, har sin del av ansva­ret for det­te. Rea­li­te­ten er at Nor­ge i jern­bane­sam­men­heng er et u‑land. Toge­ne beve­ger seg sak­te fram på svin­ge­te enkelt­spor.

Dagens regje­ring gir oss pri­va­ti­se­rin­ger og blå­russ­grep som å split­te jern­bane­sek­to­ren opp i man­ge sel­ska­per. Og så har vi fått vite at NSB ikke len­ger skal hete NSB. Nå skal det hete Vy, noe som bare invi­te­rer til bil­li­ge ord­spill som å si at norsk “jern­bane­sat­sing” er “Mens Vy ven­ter på Godot”. Vi tren­ger bed­re infra­struk­tur, ikke at man bru­ker 280 mill på et tåpe­lig navn og en logo uten sær­preg.

Det­te kar­tet over jern­bane­lin­jer i Euro­pa, viser med all mulig tyde­lig­het at Nor­ge er lan­det som “glem­te” jern­ba­nen. De som vil inn­ven­de at vi har fjell i Nor­ge, kan fin­ne Sveits og Øster­rike på det kar­tet. Det er sym­pto­ma­tisk at man i regje­rings­er­klæ­rin­gen, etter et langt avsnitt om vei­net­tet, fin­ner et kort avsnitt om jern­bane under over­skrif­ten “Jern­bane, bymil­jø og kol­lek­tiv­trans­port”. Etter den sed­van­li­ge sva­da­en kol­lek­tiv­tra­fikk, syk­kel og gan­ge, kan vi lese føl­gen­de om jern­bane:

Jern­bane er et vik­tig trans­port­mid­del som er spe­si­elt godt egnet for pend­ling i befolk­nings­tet­te strøk og for gods­trans­port på leng­re dis­tan­ser.”

At jern­bane er et utmer­ket trans­port­mid­del for mel­lom­lan­ge og litt len­ger enn bare mel­lom­lan­ge dis­tan­ser, ser ut til å være en helt frem­med tan­ke for den­ne regje­rin­gen. Som førs­te kule­punkt på til­taks­lis­ten, fin­ner vi:

  • Føl­ge opp jern­bane­prio­ri­te­rin­ge­ne i NTP.

Går vi til NTP, ser vi at all “jern­bane­sat­sing” er skjø­vet ut til slut­ten av peri­oden. Det betyr i prak­sis at det ikke er noen sat­sing i det hele tatt. NTP er avgå­en­de regje­rings ønske­lis­te til kom­men­de stor­ting og regje­rin­ger. Selv om det står mye i NTP om hvor mye pen­ger som skal bru­kes. føl­ger det ikke med noen pen­ger. Da er man avhen­gig av bevilg­nin­ger over de årli­ge stats­bud­sjet­te­ne. Stor­tin­gets arbeids­år kan omtrent deles inn slik: I vår­se­sjo­nen behand­les stor­tings­mel­din­ger og pla­ner, samt lov­sa­ker. Om høs­ten behand­les stort sett stats­bud­sjet­tet, og da har man glemt det mes­te av de pla­ne­ne som ble ved­tatt i vår­se­sjo­nen.

Doku­men­tet revi­de­res hver fjer­de år Gjel­den­de NTP ble frem­met vår­en 2017, alt­så kort tid før det sis­te stor­tings­val­get. Uan­sett hva stor­tin­get måt­te ved­ta på slut­ten av vår­se­sjo­nen før et valg, så vil ingen ny regje­ring føle seg bun­det til å føl­ge opp det. I pla­nens avsnitt 3.1, fin­ner vi bl.a. føl­gen­de under hoved­over­skrif­ten “3 Frem­ti­dens mobi­li­tet – trans­port­sys­te­met i en bryt­nings­tid”.

3.1 Digi­ta­li­se­ring og lav­ut­slipps­tek­no­lo­gi end­rer trans­port­sek­to­ren

Her fin­ner vi den sed­van­li­ge sva­da­en om selv­kjø­ren­de biler, dro­ner og den salgs som nai­ve tek­no­logi­op­ti­mis­ter tror skal være frem­ti­dens trans­port. J

4 En moder­ne og effek­tiv trans­port­sek­tor

Pkt. 4.2 under det­te er en “Motor­veg­plan”, og det er det enes­te vi kan være rime­lig sik­re på at regje­rin­gen vil føl­ge opp. Dagens regje­ring els­ker biler og motor­vei­er, og kjer­nen i regje­rings sam­ferd­sels­po­li­tikk er tut og kjør:

  • Mer motor­vei, mer bil­kjø­ring og stør­re fart.
  • Dår­li­ge­re tra­fikk­sik­ker­het.

Noen jern­bane­plan fin­nes ikke. Det er ingen over­ras­kel­se, for jern­bane er ikke et sat­sings­om­rå­de for den­ne regje­rin­gen. Det er hel­ler ikke syk­kel, men akku­rat den­ne gan­gen er ikke det et hoved­tema. Regje­rin­gen står for en bak­stre­versk sam­ferd­sels­po­li­tikk, hvor de for­sø­ker å rea­li­se­re det man drøm­te om på 1960- og 1970-tal­let. Gam­le gub­ber som drøm­te om biler da de var små (noe også den­ne gam­le gub­ben gjor­de), for­sø­ker nå å rea­li­se­re drøm­men.

Det som nev­nes som kan kal­les jern­bane­sat­sin­ger, er stort sett skjø­vet ut til slut­ten av plan­pe­rioden. Det skal alt­så gjen­nom­føre to eller tre valg etter at pla­nen ble ved­tatt. Prak­sis er at de pla­ner som ved­tas, ikke gjen­nom­fø­res.

Man har også skjø­vet utred­ning av nye jern­ba­ner til slut­ten av plan­pe­rioden.

I løpet av 17 år klar­te man å moder­nei­se­re 17 km av Vest­fold­ba­nen. Etter at den nye strek­nin­gen fra Lar­vik til Pors­grunn ble fer­dig høs­ten 2018, har det i alle fall blitt en bety­de­lig for­bed­ring på den­ne delen av strek­nin­gen. Motor­vei­en ble byg­get fer­dig for fle­re år siden, for alle regje­rin­ger har prio­ri­tert motor­vei og for­sømt jern­bane. Til sam­men­lig­ning gikk det fire år fra anleggs­ar­bei­det ble påbe­gynt i 1877 til banen var fer­dig fra Dram­men til Lar­vik. Et år etter var den fer­dig til Ski­en. Det er slett ikke slik at ver­den bare har gått frem­over de sis­te 150 åre­ne.

Sta­dig fle­re øns­ker å rei­se med tog. Tra­fik­ken øker, og Nor­ge mang­ler tog. Det er ofte full­book­et på natto­ge­ne. Göte­borgs­pos­ten skrev nylig at ordet ‘flygs­kam’ nå er i ferd med å skif­tes ut med ‘tågskryt’. For noen år siden var det stas å fly. Gull­kort ga sta­tus. Jeg flyr nok mer enn gjen­nom­snit­tet, men flyr med sta­dig dår­li­ge­re sam­vit­tig­het. Jeg skry­ter også gjer­ne av tog. Jeg liker gans­ke enkelt å rei­se med tog, og har man­ge gode min­ner fra tog­rei­ser. Det er barn­doms­min­ner fra da vi tok toget fra Pors­grunn til Sand­nes for å besø­ke min far­mor og fra­far som bod­de i Hom­mer­såk, i det som i dag er Sand­nes kom­mu­ne. Sene­re til­brak­te jeg noen av ung­dom­mens som­mer­fe­rier på Inter­Rail i Euro­pa. Frank­ri­ke, et land jeg besø­ker ofte, er er fore­gangs­land når det gjel­der høy­has­tig­hets­tog, og jeg rei­ser gjer­ne med deres TGV. På mel­lom­lan­ge strek­nin­ger, det vil si strek­nin­ger i alle fall på opp­til 800 km, er fly ikke len­ger kon­kur­ranse­dyk­tig.

De sis­te som­re­ne har jeg syk­let i Euro­pa, rei­ser jeg i stør­re eller mind­re grad har kom­bi­nert med tog. Sist som­mer kjøp­te jeg Inter­rail­bil­let­ter og tok med syk­kel, en kom­bi­na­sjon som kan anbe­fa­les. Para­dok­salt nok gjør dår­lig til­rette­leg­ging for å ta med syk­kel på nors­ke og svens­ke tog at jeg har valgt båt, eller fly til mer syk­kel­venn­li­ge tog­land. Det bur­de være unød­ven­dig, men slik er det dess­ver­re: Hvis man skal rei­se på lang­tur og ha med syk­kel i Nor­ge, kan man ikke sat­se på toget. Skal man kun­ne plan­leg­ge, må man dess­ver­re sat­se på fly.

Til som­mer­en ser det ikke ut til at jeg kla­rer å fin­ne tid til litt leng­re syk­kel­tu­rer blant alt det and­re som står på pro­gram­met. Jeg har ikke bestemt meg ennå, men jeg hel­ler i ret­ning av tog­tur uten lan­ge syk­kel­e­tap­per, men med en med­brakt Brompton, slik at jeg kan syk­le rundt på de ste­de­ne jeg besø­ker under­veis, og kan­skje ta ikke vel­dig lan­ge syk­kel­e­tap­per. Det kom­mer uan­sett til å bli mer tog, og fær­re syk­kel­e­tap­per. Brompton er en utmer­ket syk­kel, men ikke noen utpre­get lang­tur­syk­kel. Etap­per på 50–60 km bør gå greit, men det fris­ter ikke å leg­ge opp til dagsetap­per på over 100 km med den syk­ke­len. Dess­uten vil jeg være avhen­gig av å ha en del av baga­sjen i en rygg­sekk, som også gjør det mind­re fris­ten­de å syk­le langt — sær­lig hvis det er varmt.

Nå vel­ger jeg tog når det er et reelt alter­na­tiv. Ja, klima­end­rin­ge­ne og fly­skam­men påvir­ker mine valg. Noen gan­ger vel­ger jeg tog bare for­di jeg synes tog gir en fine­re reise­opp­le­vel­se enn fly. Tog er rei­se, fly er bare trans­port. Fly­rei­ser blir hak­ket opp i rei­ser til og fra fly­plas­se­ne, kø i inn­sjek­king, kø i sik­ker­hets­kon­trol­le­ne og kø for ombord­stig­ning, før man sit­ter trangt, til man må ven­te på baga­sje, og fin­ne trans­port til det ste­det man egent­lig skal. På toget kan jeg arbei­de, sove, lese eller gjør noe annet.

Poli­ti­ker­nes opp­ga­ve er å leg­ge til ret­te for og sti­mu­le­re til at vi kan ta miljø­venn­li­ge valg. Og å gjø­re miljø­fiendt­li­ge valg mind­re fris­ten­de. Det er dess­ver­re slik at det er en gren­se for hvor sto­re ulem­per vi er vil­li­ge til å ta, hver for oss. De to sis­te gan­ge­ne jeg har vært i Stock­holm har jeg øns­ket å rei­se med tog, i alle fall en av vei­ene. Men det var ikke mulig å få det til å pas­se. Toget tar for lang tid, går ikke på pas­sen­de tids­punkt, og går ikke ofte nok. Sist jeg var i Ber­gen øns­ket jeg også å ta toget. Men selv når jeg skul­le hol­de et fore­drag kl. 15, gikk det ikke å ta dag­to­get fra Oslo. Det skul­le etter ruten være i Ber­gen 14.47, og det ble for kna­pp mar­gin. Jeg kun­ne ha tatt natto­get kvel­den før, men det had­de gitt mye reise­tid, og dess­uten mye “død­tid” i Ber­gen — jeg vet at jeg for­nær­mer man­ge ber­gen­se­re når jeg kal­ler tid i Ber­gen for “død­tid”. Resul­ta­tet ble fly til Ber­gen, og natto­get hjem. Den ledi­ge tiden bruk­te jeg for det mes­te til å fin­ne geocacher i Ber­gen, og jeg had­de en hyg­ge­lig mid­dag med en venn, før jeg tok natto­get hjem.

Tog­for­bin­del­sen mel­lom Oslo og Stock­holm er en lang­va­rig skan­da­le, og det er ene og ale­ne nors­ke poli­ti­ke­re som har ansva­ret for skan­da­len. Når man også må reg­ne med å bli møtt av det­te, fris­ter det mer å ta toget til Gar­der­moen og fly­et til Stock­holm.

Ved fle­re anled­nin­ger har det vært for­søkt å få på plass en god tog­for­bin­del­se. I Sve­ri­ge har man moder­ne jern­bane, på norsk side er det den vali­ge, svin­ge­te nors­ke jern­bane­stan­dar­den. Da Aften­pos­ten tes­tet toget høs­ten 2004, en av de man­ge gan­ge­ne for­bin­del­sen ble tru­et med ned­leg­gel­se på grunn av mang­len­de opp­føl­ging fra norsk side, kun­ne vi lese:

” Loko­mo­tiv­fø­rer Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne.”

Det var venst­res Torild Skog­sholm som var sam­ferd­sels­mi­nis­ter den gan­gen. Venst­re har hatt sine mulig­he­ter til å set­te preg på sam­ferd­sels­po­li­tik­ken, uten at det synes å ha ført til merk­ba­re resul­ta­ter. Sve­ri­ge sat­set 107 mrd på jern­bane­ut­byg­ging over en 12-års­pe­riode. I Nor­ge ble det i NTP for peri­oden avsatt 26,4 mrd i den sam­me peri­oden. Hel­ler ikke den gan­gen betød “avset­ning” i NTP at pen­ge­ne fak­tisk var bevil­get. Dess­ver­re er det det­te vi så alt­for ofte ser.

I de sis­te såkal­te “rødgrøn­ne” regje­rin­ge­ne har Sen­ter­par­ti­et har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Det er ikke mye bed­re for oss som liker tog og syk­kel, enn en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP. Tog plei­er som regel å gå der folk bor. Der­for liker Sen­ter­par­ti­et ikke tog. De vil som kjent helst byg­ge vei­er til ste­der hvor det ikke bor folk, i en slags mer­ke­lig tro på at det skal få folk til å flyt­te til dis­se ste­de­ne. Skjønt erfa­rin­gen viser at bed­re vei gjer­ne fører til at folk flyt­ter fra utkant­strøk. De kan jo kjø­re “hjem” på ferie, og kla­ge over at både butik­ken og post­kon­to­ret har blitt borte.

Arbei­der­par­ti­et har hel­ler ikke mye å vise til. De har sit­tet med regje­rings­mak­ten i det mes­te av den tiden jern­ba­nen har blitt for­sømt, og har der­med hoved­an­sva­ret for det­te. Det kon­kre­te jeg hus­ker om jern­bane­pro­sjek­ter under Arbei­der­parti­re­gje­ring, var da den slu og hardt­slå­en­de poli­tis­ke heste­hand­le­ren Kjell Opseth lur­te SV til å gå med på å leg­ge stam­vei­en til Vest­lan­det via hans hjem­fyl­ke, Sogn og Fjorda­ne, mot et løf­te om å byg­ge Rin­ge­riks­ba­nen. Stam­vei­en ble byg­get, men Rin­ge­riks­ba­nen ble ald­ri påbe­gynt. Ver­ken Kjell Opseth eller Arbei­der­par­ti­et had­de noen pla­ner om å hol­de sin del av avta­len den gan­gen.

Den siter­te loko­mo­tiv­fø­rer Bent Rog­ne kun­ne for­tel­le at han en gang toget star­tet for­sin­ket fra Oslo, had­de kjørt Stock­holm — Oslo på 3 timer og 59 minut­ter, uten å kjø­re ulov­lig. Så selv med potet­åker på norsk side var det alt­så mulig å kom­me under fire timer reise­tid.

Stock­holms­to­get ble den gan­gen ber­get med et nød­skrik. Som­mer­en 2017 tru­et det svens­ke jern­bane­sel­ska­pet på nytt med å leg­ge ned toget, pga sen­drek­tig­het fra norsk side. Mens jern­ba­nen for­søm­mes på norsk siden, er man godt i gang med å byg­ge ny motor­vei til Kongs­vin­ger, paral­lelt med jern­ba­nen. Til tross for mang­len­de sat­sing, men man­ge fag­re ord fra norsk side, er Stock­holms­to­get en suk­sess. Et svensk sel­skap arbei­der nå med pla­ner om en tog­for­bin­del­se som skal ta 2 timer og 25 minut­ter. Blir det slik, ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å vel­ge fly på den strek­nin­gen.

Det er svens­ke­ne vi kan tak­ke for at det tross alt er en rela­tivt bruk­bar tog­for­bin­del­se mel­lom Stock­holm og Oslo, og at det er et visst håp om at den kan bli bed­re. Av gans­ke åpen­ba­re grun­ner er ikke Sve­ri­ge like opp­tatt av for­bin­del­sen mel­lom Gøte­borg og Oslo. Selv om det er hardt for nord­menn å inn­røm­me det, så er Nor­ge og Oslo ikke ver­dens nav­le. Vi lig­ger egent­lig i en bak­evje. Fra Gøte­borg ser man syd­over, og ten­ker Øre­sund­re­gio­nen, med Gøte­borg, Malmø og Køben­havn, med for­bin­del­se vide­re syd­over i Euro­pa. Her må Nor­ge ta det mes­te av ansva­ret for å kun­ne hek­te seg på i Gøte­borg, hvil­ket i prak­sis betyr at det skjer null niks og ingen ting.

Den svens­ke regje­rin­gen sat­ser nå på nattog til kon­ti­nen­tet.

” Kliv på i Stock­holm, ät mid­dag i bist­ron, lägg dig i kupén och vak­na upp på kon­ti­nen­ten. ”

Heter det, og man ser Ham­burg som et vik­tig knute­punkt. Jeg skul­le øns­ke vi kun­ne si “Gå ombord i Oslo, spis mid­dag i res­tau­ran­ten, legg deg i kupé­en og våkn opp på kon­ti­nen­tet.” Det bur­de fak­tisk ikke være uover­kom­me­lig, om svens­ke­ne kla­rer å rea­li­se­re sine pla­ner. Jeg antar at toget fra Stock­holm vil gå via Gøte­borg, og da bør det være mulig å kob­le på noen vog­ner fra Oslo der. Men det ini­tia­ti­vet må nok kom­me fra norsk side, og da er sann­syn­lig­he­ten for at det noen gang blir noe av, svært liten.

Jeg rei­ser en del til Montpel­li­er, da vi har en lei­lig­het et styk­ke uten­for. Det bidrar til å øke antal­let fly­rei­ser for mitt ved­kom­men­de. Hvis jeg kun­ne ta natto­get til Ham­burg, vil­le det være mulig å nå fram til Montpel­li­er innen kvel­den. Da bur­de det i alle fall være mulig å erstat­te noen fly­rei­ser med sli­ke tog­tu­rer.

Print Friendly, PDF & Email