Demonstrasjonsfriheten er den del av den grunnlovsfestede ytringsfriheten

“Her blir MDG-toppen bortvist av politiet” kan vi lese i Dagbladet. Bakgrunnen er at MDGs Arild Hermstad tale på en avtalt klimamarkering i regi av Grønne studenter. De så den spontane klimamarkeringen foran Stortinget, og flyttet sin markering dit. Om vi skal tro Dagbladet, hadde Søvnforeningen fått tillatelse til å demonstrere foran Stortinget.

Vår grunnlov ble revidert i 2014. Da ble menneskerettighetene i stor grad grunnlovsfestet. Det var et tverrpolitisk forslag, fremsatt av representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande. Forenings- og demonstrasjonsfriheten ble da grunnlovsfestet i Grunnloven § 101, som lyder:

“Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.”

Det er ikke lenger slik at man må ha tillatelse for å demonstrere. Den som vil demonstrere på offentlig sted, skal etter politiloven § 11 ” i god tid på forhånd gi politiet melding om dette”. Den aktuelle demonstrasjonen beskrives som en spontan markering, noe som i praksis ikke kan gjennomføres hvis man må gi melding i god tid på forhånd. Politiet kan forby arrangementer av ordensmessige grunner. Det heter i politiloven § 11 tredje ledd:

“Politiet kan forby arrangementer som nevnt i første ledd, men bare når det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov.”

Etter politiloven § 14 kan det fastsettes politivedtekter for en kommune. I denne bestemmelsens første ledd nr 4, heter det at det kan gis bestemmelser om:

“om at det for arrangement på offentlig sted som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter § 11. Nærmere frist for innlevering av slik søknad kan fastsettes.”

En politisk demonstrasjon er ikke “av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art”, så politivedtektene kan ikke inneholde krav om søknadsplikt for politiske demonstrasjoner. I politivedtektene for Oslo er det fastsatt slike regler i kapittel 7, men det står (selvfølgelig) ikke noe om politiske demonstrasjoner.

Det er følgelig noe som ikke stemmer, når Dagbladet skriver:

“Problemet var bare at markeringen ikke hadde fått tillatelse. Etterhvert begynte det å samle seg ganske mange folk, og til slutt kom politiet, sier Hermstad.

Det var nemlig Søvnforeningen som hadde fått myndighetenes tillatelse til å stå på Eidsvolls plass framfor Stortinget i dag. Foreningen jobber for «bedre søvn – våken hverdag», ifølge egen nettside, og ble nå tatt på senga av klimaungdommen.”

Enten har politiet tiltatt seg en myndighet de ikke har, eller ikke har fulgt med i tiden og ikke har villet akseptere at de har blitt fratatt en myndighet de en gang hadde. Det vil ikke overraske.

Eller det kan være Dagbladets gjengivelse som er upresis, noe som heller ikke vil overraske. Kanskje er det en kombinasjon av begge deler.

Det kan nok hende at de unge klimaaktivistene ikke hadde meldt fra om sin markering, og at Søvnforeningen allerede hadde meldt fra om sin demonstrasjon. Uten å ha gått veldig dypt ned i dette, antar jeg at politiet ville kunne ha nektet en demonstrasjon hvis det allerede var varslet en annen demonstrasjon på det samme stedet. Enten fordi den demonstrasjonen det først var varslet om kunne ha blitt overskygget av den andre, eller det kunne ha vært betydelig risiko for bråk — som hvis det arrangeres motdemonstrasjoner. Men så lenge det er en demonstrasjon som ikke hindrer allminnelig ferdsel (som diverse “kjør sakte og blokker trafikken” demonstrasjoner), kunne nok politiet ikke ha gått lenger enn til å kreve at man enten demonstrerer et annet sted, eller på et annet tidspunkt.

Men fortsatt er det høyst uklart hva slags ulovligheter Arild Hermstad og andre demonstranter egentlig har gjort seg skyldig i. Politiloven sier at den som vil demonstrere skal gi melding, og det må forstås som den som vil arrangere en demonstrasjon. Den som vil delta i en demonstrasjon har ingen plikt til å melde fra til politiet.

Når Grunnloven § 101 annet ledd sier:

“Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner”,

er det vanskelig å tenke seg at denne kan innsnevres slik at man ikke spontant kan samle seg til demonstrasjoner. Man kan heller ikke nekte noen å slutte seg til en demonstrasjon, uansett om den har vært varslet på forhånd eller ikke.

Politiet kan etter politiloven § 7 håndheve den offentlige ro og orden. For å gjøre dette, kan de etter første ledd gripe inn

“1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser
2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
3 for å avverge eller stanse lovbrudd.”

For å gjennomføre dette, kan de etter annet ledd:

“Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.”

Hvis en demonstrasjon forstyrrer den offentlige ro og orden, det er grunn til å frykte at den vil gjøre det, eller den truer enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet, kan politiet kreve at demonstrasjonen oppløses, osv. Men jeg kan ikke se at politiet har hjemmel til å gripe inn så lenge demonstrasjonen ikke forstyrrer den offentlige ro og orden etc, uansett om den er varslet eller ikke. Man kan nok heller ikke si at en forsamling på et par hundre mennesker på en offentlig plass, i seg selv forstyrrer den offentlige ro og orden.

Etter politiloven § 8 kan politiet innbringe folk som “på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel”. De kan også innbringe personer som “ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, eller som gir opplysninger herom som det er grunn til å tvile på riktigheten av”.

Det står ikke noe i loven om i hvilke situasjoner politiet har rett til å kreve at man opplyser navn mm, og dermed at politiet kan innbringe en person som nekter å etterkomme et slikt pålegg. Dette er problematisk. Jeg ser ingen grunn til at politiet skal kunne kreve å få opplyst navn etc av personer som deltar i en helt lovlig demonstrasjon, eller generelt opptrer helt lovlig.

Mot slutten av Dagbladets reportasje, står følgende:

“Er du [Arild Hermstad] forberedt på en helg i kasjotten?

– Hvis det skjer, skal jeg gledelig ta straffen for å ha støttet en god sak. Men jeg tror ikke politiet gjør noe mer med dette. Det ville være lite taktfullt av dem.”

Jeg tror ikke Arild Hermstad har noe å frykte her.