Mona Høiness tapte i menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Ret­tens kvern maler lang­somt. Mye vann har rent i havet, og man­ge kren­ken­de kom­men­ta­rer har blitt pub­li­sert i diver­se kom­men­tar­felt, på Face­bo­ok osv. Den­ne his­to­ri­en star­ter høs­ten 2010. Men avgjø­rel­sen i EMD har aktua­li­sert de gam­le sake­ne. Noe av bak­tep­pet er at Mona Høi­ness had­de fått mye neg­a­tiv omta­le i bladet Kapi­tal, etter en arve­sak, uten at den had­de noe direk­te med den­ne saken å gjø­re.

Når det har gått nes­ten ni år, kan man godt si at stø­vet kun­ne ha fått lov til å leg­ge seg over den­ne saken, og at Mona Høi­ness bur­de ha slup­pet at det­te trek­kes fram igjen. Men det er hun som brak­te saken inn for men­neske­retts­dom­sto­len, og som advo­kat bur­de hun vite hva hun gjor­de.

I debatt­fo­ru­met Heg­nar Online ble det ano­nymt skre­vet føl­gen­de kom­men­ta­rer om Mona Høi­ness:

” Sexy hun da! Kjen­ner en som kjen­ner en som knul­la hen­ne. Hel­dig­gris ”

En annen svar­te på det­te, med føl­gen­de kom­men­tar:

” skul­le jeg khen­ne måt­te det bli med bind for øya. Synes dama er drit­stygg – ser ut som en h –”

Kom­men­ta­re­ne ble slet­tet, etter kla­ge til Heg­nar Online. Sene­re ble også følge­de kom­men­tar skre­vet i Heg­nar Online, også den ano­nymt:

” Dri­ver hun fort­satt å knul­ler på den­ne trøn­der­bjørn? ”

Den­ne ble slet­tet etter kort tid. Mona Høi­ness gikk til sak, med påstand om at dis­se utsag­ne­ne var ære­kren­ken­de. Mona Høi­ness kla­get saken inn for Pres­sens fag­li­ge utvalg, som kon­klu­der­te med at Heg­nar Online had­de brutt god presse­skikk. Mona Høi­ness valg­te å gå til ret­ten, med krav om opp­reis­nings­er­stat­ning.

Den saken gjaldt for­hold fra den tiden hvor straffe­lo­ven av 2005 var ved­tatt, men ikke satt i kraft. Den ble der­for behand­let etter §§ 256 og 247 i Straffe­lo­ven av 1902.

Alle kom­men­ta­re­ne var pos­tet ano­nymt, noe Heg­nar Online til­lot, i alle fall den gan­gen. Spørs­må­let var der­for ikke først og fremst om kom­men­ta­re­ne i seg selv var ære­kren­ken­de, slik at de som had­de skre­vet dem kun­ne hol­des ansvar­lig. Spørs­må­let var om Heg­nar Online og redak­tø­ren kun­ne hol­des ansvar­lig for de inn­leg­ge­ne som var pos­tet på foru­met.

I sin dom, TOSLO-2011–75245, skri­ver Oslo ting­rett bl.a.

Det er van­lig å skil­le mel­lom den objek­ti­ve ære og den sub­jek­ti­ve ære. Ret­ter kren­kel­sen seg mot en per­sons omdøm­me – den morals­ke eller sosia­le anse­el­se – er det­te en kren­kel­se av den objek­ti­ve ære. Hvis der­imot kren­kel­sen ret­ter seg mot en per­sons æres­fø­lel­se eller selv­fø­lel­se, kren­kes den sub­jek­ti­ve ære. Det­te skil­let kan også for­mu­le­res som skil­let mel­lom en per­sons æres­fø­lel­se og hans omdøm­me. Straffe­lo­vens § 246 ram­mer den som rett­stri­dig kren­ker en annens æres­fø­lel­se, mens straffe­lo­vens § 247 bare ver­ner omdøm­met.

Det skil­les også mel­lom ytrin­ger som må karak­te­ri­se­res som beskyl­din­ger og ytrin­ger som karak­te­ri­se­res som for­hå­nel­ser. En beskyl­ding er en ytring som inne­hol­der en påstand om fak­tis­ke for­hold, mens en for­hå­nel­se er en ytring som ikke for­mid­ler noen påstand. Det enkel­te utsang må tol­kes for å kun­ne ta stil­ling til hvil­ken kate­go­ri det til­hø­rer. En over­tre­del­se av straffe­lo­ven § 246 kan bestå i både beskyld­nin­ger og for­hå­nel­ser, mens straffe­lo­ven § 247 bare ram­mer beskyld­nin­ger.”

Ære­kren­kel­ser er ikke len­ger straff­bart. Den kren­ke­de kan kre­ve erstat­ning og even­tu­elt opp­reis­ning etter ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Men det­te skil­let mel­lom æres­fø­lel­se og omdøm­me er opp­rett­hold. Det er et skil­le man også fin­ne i Men­neske­retts­dom­sto­lens prak­sis. Selv om sank­sjo­ne­ne er and­re, er det som sank­sjo­ne­res i stor grad det sam­me. Skl § 3–6a er mind­re skarp når det gjel­der sann­hets­be­vis for omdøm­me­kren­kel­ser enn tid­li­ge­re bestem­mel­ser, men det er mer en til­pas­ning til prak­sis, ikke minst fra EMD.

Ting­ret­ten går gjen­nom de tre utsag­ne­ne.

” «Sexy hun da! Kjen­ner en som kjen­ner en som knul­la hen­ne. Hel­dig­gris.»

For at ytrin­gen skal være ære­kren­ken­de etter straffe­lo­ven § 247 må den fore­lig­ge en beskyld­ning som er egnet til å ska­de A omdøm­me ved enten ska­de hen­nes gode navn og ryk­te, utset­te hen­ne for hat eller ringe­akt, eller tap av til­lit som er nød­ven­dig for hen­nes stilling/yrke. Alter­na­ti­ve­ne er uttøm­men­de.

En beskyld­ning inne­bæ­rer en eller annen form for ankla­ge om at per­son har gjort noe galt. Ytring 1 inne­hol­der en opp­lys­ning om at A har hatt sek­su­ell omgang med en som ytre­ren kjen­ner. Det fore­lig­ger, etter det ret­ten kan se, ikke en direk­te eller indi­rek­te antyd­ning om at A er pro­mis­ku­øs eller at hun har en eller annen form for umo­ralsk adferd. Ytrin­gen vil av de aller fles­te opp­fat­tes som smak­løs, usak­lig og vul­gær, men er etter ret­tens opp­fat­ning ikke iso­lert sett en beskyld­ning som er egnet til å ska­de A sitt omdøm­me.”

Så til ytring num­mer 2:

«skul­le jeg khen­ne måt­te det bli med bind for øya. Synes dama er drit­stygg – ser ut som en h– »

Den­ne ytrin­gen er pos­tet i debatts­tren­gen to dager etter ytring 1 og synes å være et svar eller en kom­men­tar spe­si­elt til ytring.1. Ret­ten leg­ger til grunn at ytre­ren for­mid­ler at han synes A er stygg og ser ut som en hore. Det­te er en sub­jek­tiv verdi­vur­de­ring, som både er usma­ke­lig, use­riøs og full­sten­dig usak­lig. Det skal imid­ler­tid mye til før en sub­jek­tiv verdi­vur­de­ring som den­ne er ære­kren­ken­de. Det vises til Retts­da­tas lov­kom­men­tar til straffe­lo­ven § 247.

Ret­ten fin­ner ikke at ytring 2 er egnet til å kren­ke A sitt gode navn og ryk­te, utset­te hen­ne for hat eller ringe­akt, eller tap av hen­nes yrkes for­nød­ne til­litt. En van­lig per­sons omdøm­me er ikke avhen­gig av hva en ano­nym use­riøs per­son mener om ens utse­en­de og slik er det hel­ler ikke for A.”

Så til den tred­je ytrin­gen:

«Dri­ver hun fort­satt å knul­ler på den­ne trøn­der­bjørn?:))»

Ytrin­gen er frem­kom­mer i en ny debatts­treng som star­tet 30.11.10, ca tre uker etter den førs­te debatts­tren­gen. Den­ne gan­gen er ytrin­gen pos­tet i del­fo­ru­met «Media», som synes å ha fle­re bru­ke­re og lese­re en «Dagens tema». Nok en gang er ytre­ren ano­nym og igjen er det en ytring som de fles­te vil opp­fat­te som usak­lig, usma­ke­lig og vul­gær.

Ytrin­gen er for­met som et spørs­mål, men den må tol­kes som en påstand om at A har hatt et sek­su­elt for­hold til en som omta­les som «trøn­der­bjørn», jf «dri­ver hun fort­satt…» Det er mulig at den­ne «trøn­der­bjørn» er en per­son som fle­re kjen­ner, men det er ikke opp­lyst ver­ken i debatt­fo­ru­met eller under hoved­for­hand­lin­gen ha slags per­son det­te er. Det kun­ne for eksem­pel ten­kes at «trøn­der­bjørn» er gift og at det der­med anty­des at A har ett sek­su­elt for­hold til en gift mann. Det­te kun­ne i så fall vært en beskyld­ning om umo­ral, som igjen kun­ne være egnet til å ska­de A gode navn og ryk­te. Men det er ingen holde­punk­ter for at det er noe spe­si­elt med «trøn­der­bjørn», utover at det hev­des at A har hatt et sek­su­elt for­hold til den­ne per­sonen.

En ytring om at A har hatt et sek­su­elt for­hold til en per­son, som ikke er iden­ti­fi­sert, og et spørs­mål om hun fort­satt har det, er etter ret­tens opp­fat­ning ikke en beskyld­ning som egnet til å kren­ke hen­nes omdøm­me.”

Når ret­ten kom­mer til en sam­men­fat­ten­de vur­de­ring, skri­ver de:

” Fle­re små drå­per kan uthu­le en stein, selv om den enkel­te drå­pe ikke har den evnen. Hvis det til sta­dig­het, over tid, frem­kom­mer ytrin­ger om en per­son av den karak­ter som den­ne saken gjel­der, ser ikke ret­ten bort fra at ytrin­ge­ne til slutt kan være egnet til å ska­de en gjen­nom­snitts­per­sons omdøm­me og æres­fø­lel­se. Per­sonens opp­rin­ne­li­ge omdøm­me og æres­fø­lel­se blir på en måte vis­ket bort av use­riø­se ytrin­ger.”

Jeg liker for­mu­le­rin­gen “Fle­re små drå­per kan uthu­le en stein, selv om den enkel­te drå­pe ikke har den evnen.” Den kan jeg nok kom­me til å bru­ke. Ting­ret­ten kon­klu­de­rer med at de tre utsag­ne­ne, ver­ken hver for seg eller sam­let, utgjor­de en ære­kren­kel­se.

I dag vil­le man anta­ge­lig­vis også ha vur­dert strl § 266 om hen­syns­løs adferd. Det er på ingen måte åpen­bart at det­te kun­ne ha ført til fel­len­de dom, men de spørs­må­le­ne går jeg ikke inn på.

Saken ble anket til Bor­gar­ting lag­manns­rett, som avsa dom LB-2012–40927.

Lag­manns­ret­ten skri­ver bl.a:

” Ting­ret­ten har gått grun­dig inn på de enkel­te utsagn, og fun­net at dis­se – selv om de er usak­li­ge, use­riø­se og smak­løse – ikke ram­mes av bestem­mel­se­ne om ære­kren­kel­ser i straffe­lo­ven § 246 og § 247. Lag­manns­ret­ten deler ting­ret­tens vur­de­ring av den mang­len­de seriø­si­te­ten, men fin­ner det ikke nød­ven­dig å gå inn i en nær­me­re vur­de­ring av for­hol­det til bestem­mel­se­ne om ære­kren­kel­ser.”

Om Heg­nar Onli­nes rol­le, skri­ver ret­ten:

” Et kjenne­tegn på inn­legg på den­ne typen debatt­fo­rum, og for så vidt også på kom­men­ta­rer som sen­des inn via net­tet til redak­sjo­nel­le artik­ler, er at de leg­ges inn i sann tid uten noen mulig­het for for­hånds­sen­sur. Det­te inne­bæ­rer at kon­trol­len nød­ven­dig­vis må bli etter­føl­gen­de, uan­sett om det drei­er seg om for­hold som er under­lagt redak­tør­an­svar eller om det er et nett­sted med rent bru­ker­ge­ne­rert inn­hold. Det avgjø­ren­de blir da dels om det rea­ge­res raskt nok på opp­lys­nin­ger om at det fore­lig­ger inn­legg med retts­stri­dig inn­hold, og dels om redak­sjo­nen eller ver­ten for nett­ste­det har en til­freds­stil­len­de ord­ning for å føl­ge med på inn­hol­det på eget nett­sted ”

Vide­re, etter å ha gjen­nom­gått Heg­nar Onli­nes ruti­ner:

” Etter det­te leg­ger lag­manns­ret­ten til grunn at utsag­ne­ne dels ble slet­tet umid­del­bart etter at redak­sjo­nen var blitt opp­merk­som på dem, og at det sis­te utsag­net ble slet­tet av eget til­tak før de ble gjort uttryk­ke­lig opp­merk­som på det. Det kan da ikke kon­sta­te­res noen sen­drek­tig behand­ling fra anke­mot­par­te­ne som kan begrun­ne ansvar. Lag­manns­ret­ten fin­ner vide­re at det ut fra dati­dens krav var etab­lert et til­strek­ke­lig sys­tem for fjer­ning av inn­legg med et retts­stri­dig eller upas­sen­de inn­hold ”

Mona Høi­ness’ anke ble så for­kas­tet.

Jeg har noen kri­tis­ke syns­punk­ter for så vidt gjel­der lag­manns­ret­tens dom. Lag­manns­ret­ten drøf­ter ikke om Heg­nar Online og redak­tø­ren i det hele tatt kun­ne hol­des ansvar­lig for utsagn pub­li­sert i et slikt debatt­fo­rum.

Ret­ten skri­ver:

” Opp­reis­nings­er­stat­ning etter alle påstands­grunn­la­ge­ne som A har påbe­ropt for­ut­set­ter nem­lig at Heg­nar Online og redak­tør Hau­gen har utvist nød­ven­dig skyld ved at de ikke har gjort til­strek­ke­lig for å opp­da­ge og der­et­ter fjer­ne de omtvis­te­de ytrin­ge­ne.”

Beg­ge de to aktu­el­le straffe­be­stem­mel­se­ne hjem­let også straff, og der­med også erstat­ning for med­virk­ning. Men ret­ten drøf­ter ikke om redak­tø­ren had­de med­vir­ket. Ret­ten drøf­ter hel­ler ikke om redak­tør­an­svar etter den tid­li­ge­re straffe­lo­ven § 431 kun­ne være aktu­elt. Etter den bestem­mel­sen var det noe uklart hvor langt redak­tør­an­sva­ret rakk i digi­ta­le medi­er. I dagens straffe­lov § 269 er redak­tør­an­sva­ret begren­set til å gjel­de “inn­hol­det i et trykt skrift eller en kring­kas­tings­sen­ding”. Man vil­le ikke la redak­tør­an­sva­ret gjel­de for digi­ta­le medi­er. Det­te inne­bæ­rer at redak­tø­re­ne i pub­li­ka­sjo­ner som Nett­avi­sen, ABC nyhe­ter, Fil­ter nyhe­ter, Resett.no og Document.no ikke har redak­tør­an­svar etter straffe­lo­ven. Man kan dis­ku­te­re hvor stor betyd­ning det even­tu­elt har, men den dis­ku­sjo­nen går jeg ikke inn i her.

Jeg synes det er dår­lig sam­men­heng i lov­giv­nin­gen her. Vi har en lov om redak­sjo­nell fri­dom i media. Etter den­nes § 2 gjel­der den for:

1. dags­avi­ser og and­re peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­nar som driv jour­na­lis­tisk pro­duk­sjon og for­mid­ling av nyhen­de, aktua­li­tets­stoff og sam­funns­de­batt,

2. kring­kas­ta­rar, jf. kring­kas­tings­lo­ven § 1–1 tred­je ledd og

3. elekt­ro­nis­ke masse­me­di­um som har til­sva­ran­de føre­mål og funk­sjon som medi­um nemn­de under nr. 1 og 2.

Etter lovens § 3 plik­ter medi­er som omfat­tes av loven å ha en redak­tør. Nett­avi­ser er med and­re ord pålagt å ha redak­tø­rer. Kilde­ver­net etter straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 gjel­der også for digi­ta­le medi­er. Men alt­så ikke redak­tør­an­sva­ret. Lag­manns­ret­ten kan selv­sagt ikke kri­ti­se­res for uhel­dig lov­giv­ning, men de kun­ne ha drøf­tet spørs­må­let etter den lov­gining som gjaldt på det aktu­el­le tids­punk­tet

Lag­manns­re­ten drøf­ter hel­ler ikke ehan­dels­lo­vens bestem­mel­ser.

Over­for stu­den­ter i faget ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, for­sø­ker jeg all­tid å inn­pren­te at de må struk­tu­re­re reson­ne­men­tet i saker av den­ne type, på føl­gen­de måte:

  1. Er de utsagn som er frem­satt lov­li­ge eller ikke?
  2. For­ut­satt at utsag­ne­ne er ulov­li­ge: Fin­nes det et retts­grunn­lag (f.eks. med­virk­ning eller redak­tør­an­svar) for å hol­de den som dri­ver den tje­nes­te som det er gjort bruk av, ansvar­lig for dis­se ytrin­ge­ne. Vide­re om man har krav på å få vite iden­ti­te­ten til de som har ytret utsag­ne­ne. (Som det ikke var spørs­mål om i den­ne saken.)
  3. Kan tje­neste­yter fri­tas etter reg­le­ne i ehan­dels­lo­ven.

Ehan­dels­lo­ven § 15, lyder:

“For tje­neste­yter som over­fø­rer infor­ma­sjon, gir til­gang til et kom­mu­ni­ka­sjons­nett­verk eller lag­rer infor­ma­sjon gjel­der de almin­ne­li­ge retts­reg­ler om erstat­nings­an­svar og straffe­an­svar hvis ikke annet føl­ger av §§ 16–18.”

Et even­tu­elt ansvar må etab­le­res etter de almin­ne­li­ge retts­reg­ler. Ehan­dels­lo­vens reg­ler er immu­ni­tets­reg­ler som fri­tar for ansvar de almin­ne­li­ge retts­reg­ler, den hjem­ler ikke ansvar. De bestem­mel­ser som bur­de ha vært drøf­tet i den­ne saken er §§ 18 og 19.

Ehan­dels­lo­ven § 18 gjel­der for “tje­neste­yter som lag­rer infor­ma­sjon på opp­ford­ring fra en tje­neste­mot­ta­ker”. Det­te er en pro­ble­ma­tisk bestem­mel­se, som etter min vur­de­ring ofte strek­kes for langt. Lag­rer Heg­nar Online infor­ma­sjon på opp­drag fra tje­neste­mot­ta­ke­re? Alt­så infor­ma­sjon i form av debatt­inn­legg av debat­tan­te­ne som tje­neste­mot­ta­ke­re? Eller er en slik tje­nes­te noe mer, som ikke omfat­tes av bestem­mel­sen. Det had­de vært inter­es­sant om vi had­de fått en drøf­tel­se av det­te.

Hvis tje­nes­ten omfat­tes, føl­ger det av førs­te ledd, bok­stav b, at tje­neste­yter bare kan

hol­des erstat­nings­an­svar­lig for lag­ring av ulov­lig infor­ma­sjon eller med­virk­ning til ulov­lig virk­som­het ved lag­ring av infor­ma­sjon, der­som han har utvist for­sett eller grov uakt­som­het.”

Vur­de­rin­gen måt­te da ha blitt om Heg­nar Online og redak­tø­ren, opp­tråd­te grovt uakt­somt. For meg er det ikke åpen­bart at den­ne type tje­nes­ter omfat­tes av ehan­dels­lo­ven § 18. Men kon­klu­de­rer man at den gjør det, er det etter min vur­de­ring åpen­bart at det ikke var grov uakt­som­het.

Bestem­mel­sens annet ledd, lyder:

Tje­neste­yte­ren er i alle til­fel­le straffri eller fri fra erstat­nings­an­svar der­som han uten ugrun­net opp­hold tref­fer nød­ven­di­ge til­tak for å fjer­ne eller sper­re til­gan­gen til infor­ma­sjo­nen etter at for­set­tet eller den gro­ve uakt­som­he­ten etter førs­te ledd fore­lå.”

I rea­li­te­ten er det det­te lag­manns­ret­ten drøf­ter, men uten å knyt­te det til ehan­dels­lo­ven § 18 . Hand­let de raskt nok etter at de fikk kunn­skap om kom­men­ta­re­ne? Leg­ger vi til grunn at bestem­mel­sen kom­mer til anven­del­se, hand­let de etter min mening raskt nok.

Jeg tar også med ehan­dels­lo­ven § 19, som lyder:

Bestem­mel­se­ne i §§ 16 til 18 med­fø­rer ikke at tje­neste­yte­ren har en gene­rell plikt til å kon­trol­le­re eller over­våke den infor­ma­sjo­nen som lag­res eller over­fø­res på opp­ford­ring fra en tje­neste­mot­ta­ker, eller en gene­rell plikt til å under­sø­ke for­hold som anty­der ulov­lig virk­som­het.”

Fort­satt for­ut­satt at tje­nes­ten omfat­tes av ehan­dels­lo­ven § 18, har de ingen plikt til å over­våke, hvil­ket i prak­sis vil si at de ikke har plikt til å mode­re­re et dis­ku­sjons­fo­rum som det­te.

Mona Høi­ness anket lag­manns­ret­tens dom til Høy­este­rett. Høy­este­retts anke­ut­valg fant enstem­mig at ver­ken avgjø­rel­sens betyd­ning uten­for den fore­lig­gen­de sak eller and­re for­hold til­sa at anken ble prøvd, og anken ble nek­tet frem­met HR-2014280-U. Hvis lag­manns­ret­ten had­de drøf­tet redak­tør­an­sva­ret og ehan­dels­lo­vens bestem­mel­ser, og det had­de vært anket over dis­se spørs­må­le­ne, mener jeg at Høy­este­rett bur­de ha tatt saken til behand­ling. Men slik saken sto, med det for­be­hold at jeg ikke har lest selve anke­er­klæ­rin­gen, har jeg ingen inn­ven­din­ger mot anke­ut­val­gets beslut­ning om ikke å frem­me saken for Høy­este­rett.

Mona Høi­ness tok så saken til Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) i Stras­bourg, med påstand om at hen­nes rett til pri­vat­liv etter EMK art 8 var kren­ket. Det var den­ne dom­men som kom 19. mars 2019.

EMD skri­ver blant annet:

74. The Court obser­ves that the applicant’s case was con­side­red on its merits by two judi­ci­al instan­ces at the dome­stic level before the Supre­me Court refu­sed lea­ve to appe­al (com­pa­re Pihl, cited abo­ve, § 36). The dome­stic courts reviewed the rele­vant aspects of the case (see para­graph 67 abo­ve). In line with the prin­cip­les set out in Del­fi AS, cited abo­ve, § 139 (see para­graph 66 abo­ve), the­re are no rea­sons for the Court to sub­sti­tute a dif­fe­rent view for that of the dome­stic courts.

75. In view of the abo­ve, the Court finds that the dome­stic courts acted wit­hin their mar­gin of apprecia­tion when seeking to estab­lish a balance betwe­en the applicant’s rights under Article 8 and the news por­tal and host of the deba­te forums’ oppos­ing right to free­dom of expres­sion under Article 10.”

Ret­ten kon­klu­der­te så med at det ikke var noe brudd på EMK art 8.

Print Friendly, PDF & Email