Nå har jeg kommet fram, etter en drøy uke med mest tog, og litt sykkel. Skal man ha med en sykkel på tog for i hovedsak å bruke den til å sykle rundt på de stedene man kommer til, er Brompton uovertruffen. Når man slår den sammen blir den meget kompakt. Det har vært litt morsomt å se reaksjonene til folk når jeg har slått den sammen, eller slått den opp. En gutt ble bare stående med store øyne å si “Oh, my God”, da jeg slo den sammen på toget.

Sammenslått er den i balanse slik at setet fungerer som et bærehåndtak og man kan bære den med en hånd. Det er ikke en lett sykkel, siden den er laget av stål. Den jeg har, veier drøyt 12 kg. Hvis man er mer opptatt av vekt enn av pris, kan man få den med noen deler av titan i stedet for at stål. Brompton er ikke noen billig sykkel, og titanutgaven blir vesentlig dyrere enn stålutgaven.

Sykkelen er mye bedre å sykle på enn hva folk tror når de ser den. Den virker ganske lang, og det er den. Den har samme akselavtand som en vanlig sykkel, noe som gjør den stabil. Men små hjul ruller ikke like lett som større hjul. Noen langtur- eller terrengsykkel, er den ikke.