Les vins du Tour de France 2019. 3. etappe. Første champagneetappe: Binche –Épernay

Det ble ikke de helt sot­re tids­for­skjel­le­ne. Det kun­ne man hel­ler ikke ven­te på en såpass kort lag­tem­po som i går. Det skil­te 1.58 fra førs­te til sis­te lag, men en del som ikke klar­te å hen­ge med sitt lag til mål fikk dår­li­ge­re tid. Lot­to Jum­bo vant lag­tem­po, og Mike Teunis­sen beholdt der­med det gule leder­trøy­en. Den kom­mer han Dagens etap­pe er en 215 km lang, litt kupert etap­pe. Det er noen tred­je- og fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger mot slut­ten. Her vil noen kun­ne for­sø­ke å gå i brudd, men det avhen­ger av hvor­dan etap­pen har utvik­let seg fram til det­te. Det er anta­ge­lig­vis ikke nok stig­nin­ger til å ska­pe de sto­re tids­for­skjel­le­ne. Lot­to Jum­bo vil for­sva­re den gule trøy­en, og vil nep­pe la noen få de nød­ven­di­ge 40 sekun­der for å ta trøy­en.

I dag star­ter vi i Bel­gia, og ender i Champag­ne i Frank­ri­ke.

I dag lar vi øl være øl, og går til avslut­nin­gen i Champag­ne. Jeg star­ter med litt champagne­mu­sikk, men ikke den vel­kjen­te Champage­ga­lop­pen. Jeg har valgt “Champag­ne of Cour­se”, med grup­pen Min Bul. Grup­pen besto av Ter­je Ryp­dal på gitar og sopran­sax, Bjør­nar And­re­sen bass og Espen Ruud på trom­mer. De spil­te en gans­ke fri jazz. Det er bassos­ti­na­tet til Bjør­nar And­re­sen som er rygg­ra­den i den­ne låten. Jeg har all­tid syn­tes at det­te er et kjempte­tøft bass­te­ma, som brant seg fast da jeg hør­te det for førs­te gang for snart 50 år siden. Den­ne låten er 11 minut­ter lang, og jeg har full for­stå­el­se for at man ikke vil høre det hele. Men la den gå len­ge nok til at du får bass­te­ma­et “på hjer­nen”.

Jeg har nylig hen­tet fram igjen den­ne pla­ten, for å bru­ke et av de and­re spo­re­ne som eksem­pel i en helt annen sam­men­heng. Jeg opp­da­get da at den ble utgitt i 1970. Jeg hør­te en del på den­ne pla­ten da den kom, og jeg kon­sta­te­rer at jeg da bare var 15 år gam­mel. Det over­ras­ker meg at jeg som 15-åring var inter­es­sert i den­ne musik­ken, men det må jeg alt­så ha vært.

Men til­ba­ke til champag­ne. Jeg er svak for ord­spill, bil­li­ge eller ikke, og lar sjel­den mulig­he­ten gå fra meg. Når etap­pen star­ter i bin­che og ender i Eper­nay, vil jeg si at man ikke bør bin­che­d­rik­ke champag­ne.

De to byene Reims og Éper­nay blir ikke eni­ge om hvem av dem som er den egent­li­ge champagne­ho­ved­sta­den. Jeg skal ikke ta stil­ling i akku­rat det spørs­må­let. Dagens etap­pe tar oss inn­om beg­ge ste­der. Den går gjen­nom Reims og det vik­tig områ­det for dyr­king av dru­er, sær­lig Pinot Noir, Mon­tag­ne de Reims, før den ender i Éper­nay.

Tour de Fran­ce er litt frust­re­ren­de ved at de i okot­ber annon­se­rer hoved­trek­ke­ne for nes­te års Tour. Men, i mot­set­ning til Giro d’I­ta­lia pub­li­se­rer de ikke kart over etap­pe­ne sam­ti­dig. Vi vet hva som er start­by og hva som er mål­by, og fra over­sikts­kar­tet og til dels beskri­vel­sen kan vi mer eller mind­re pre­sist gjet­te oss til hvor etap­pen kom­mer til å gå. Kar­te­ne plei­er først å kom­me i juni det år det skal syk­les. Da det ble annon­sert mål­gang i Éper­nay, og start på nes­te etap­pe i Reims, ga opp­leg­get seg nes­ten selv: Det måt­te bli champag­ne fra Éper­nay til dagens etap­pe, og fra Reims i mor­gen. Da kar­te­ne ble pub­li­sert, og jeg kun­ne se mer på detal­je­ne, ble det ikke helt slik.

Champag­ne pro­du­se­res av tre dru­er. To røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit: Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay reg­nes som de edle av dis­se dru­ene. Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re, og dyr­kes sær­lig i Vallé de Mar­ne, hvor det kan være gans­ke kjø­lig.

Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Hvis man siler vekk skal­le­ne før gjæ­rin­gen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde dru­er. I Champag­ne er det van­lig å pro­du­se­re alt som en hvit vin, både av røde og hvi­te dru­er. Vinen gjæ­res som en stil­le vin, og lag­res med gjær­res­te­ne (sur lie) i minst 15 måne­der, ofte len­ger. Den til­set­tes så litt søt drue­most, og gjæ­rer på nytt i flas­ke­ne. Det er det­te som gir kull­syre og bob­ler i vinen. Når den er fer­dig gjæ­ret, ven­des og rote­res flas­ke­ne lang­somt, slik at de til slutt står med top­pen ned, og alle gjær­res­ter sam­ler seg som en propp i hal­sen. Den­ne fry­ses ned, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut, flas­ken etter­fyl­les med litt most (eller kan­skje vin, jeg er fak­tisk ikke sik­ker), før den kor­kes med den kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res ytter­li­ge­re en stund, før den er klar til å sen­des ut på mar­ke­det.

De fles­te champag­ner er en cuvée, en blan­ding av viner laget på de tre dru­ene. Å lage en god cuvée kre­ver erfa­ring og dyk­tig­het. Man blan­der stil­le viner, og man må kun­ne for­ut­se hvor­dan vinen vil være etter å ha gjæ­ret en gang til og har fått bob­ler, og litt høy­ere alko­hol­styr­ke.

Man­ge av de sto­re champagne­hu­se­ne kjø­per dru­er fra uli­ke drue­pro­du­sen­ter, og de har som mål at deres cuvée skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al, uav­hen­gig av i hvil­ket år den er pro­du­sert. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i sær­lig gode år.

Vi har de sene­re åre­ne sett en trend hvor drue­pro­du­sen­te­ne vil lage deres egen vin, den sam­me utvik­lin­gen som vi har sett i man­ge and­re vin­om­rå­der. Jeg hen­ter er inn en utta­lel­se fra Oli­vi­er Jul­li­en, en av de leden­de vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyr­ke dru­er av best mulig kva­li­te, da vil man ikke se at de blan­des med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. Den­ne tren­den er mest tyde­lig i Côte du Bar, len­ger syd i Champag­ne, et områ­de vi ikke er inn­om i år. Men vi ser det i hele Champag­ne.

En vin laget bare av røde, eller svar­te dru­er, kal­les Blanc de noirs, hvis av svar­te. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meuni­er, men som regel vil det være Pinot Noir. En vin laget bare av hvi­te dru­er, Char­don­nay, kal­les Blanc de blancs, hvit av hvi­te.

Siden dagens etap­pe går gjen­nom Motag­ne de Reims, det bes­te dyr­kings­om­rå­det for Pinot Noir, vil jeg den­ne gan­gen stop­pe ved en Blanc de Noirs. Champag­ne er utmer­ket drik­ke til mat. En Blanc de Noirs kan da være et godt valg, avhen­gig av hva man spi­ser. Et koope­ra­tiv som heter Mail­ly, som lig­ger i land­byen Mail­ly i Mon­tag­ne de Reims pro­du­se­rer champag­ne kun med dru­er fra Grand Crus vin­mar­ke­ne i områ­det. De har en utmer­ket Blanc de Noirs, som er rela­tivt rime­lig — til å være en grand crus champag­ne.

Når ryt­ter­ne kom­mer inn til sen­trum av Éper­nay, syk­ler de opp Ave­nue de Champag­ne, hvor de vil pas­se­re champagne­hus som Moët & Can­don, Per­ri­er-Jouët, m.fl. Om jeg hus­ker geo­gra­fi­en rik­tig, tar de til høy­re i rund­kjø­rin­gen like før de kom­mer til Mer­cier. Selv om Mer­cier har en fin drikke­vogn, blir det nep­pe noen drikke­pau­se for ryt­ter­ne her. Men vin­ner­la­get kan sik­kert span­de­re et lite glass på ryt­ter­ne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email