Les vins du Tour de France 2019. 3. etappe. Første champagneetappe: Binche –Épernay

Det ble ikke de helt sotre tidsforskjellene. Det kunne man heller ikke vente på en såpass kort lagtempo som i går. Det skilte 1.58 fra første til siste lag, men en del som ikke klarte å henge med sitt lag til mål fikk dårligere tid. Lotto Jumbo vant lagtempo, og Mike Teunissen beholdt dermed det gule ledertrøyen. Den kommer han Dagens etappe er en 215 km lang, litt kupert etappe. Det er noen tredje- og fjerdekategoristigninger mot slutten. Her vil noen kunne forsøke å gå i brudd, men det avhenger av hvordan etappen har utviklet seg fram til dette. Det er antageligvis ikke nok stigninger til å skape de store tidsforskjellene. Lotto Jumbo vil forsvare den gule trøyen, og vil neppe la noen få de nødvendige 40 sekunder for å ta trøyen.

I dag starter vi i Belgia, og ender i Champagne i Frankrike.

I dag lar vi øl være øl, og går til avslutningen i Champagne. Jeg starter med litt champagnemusikk, men ikke den velkjente Champagegaloppen. Jeg har valgt “Champagne of Course”, med gruppen Min Bul. Gruppen besto av Terje Rypdal på gitar og sopransax, Bjørnar Andresen bass og Espen Ruud på trommer. De spilte en ganske fri jazz. Det er bassostinatet til Bjørnar Andresen som er ryggraden i denne låten. Jeg har alltid syntes at dette er et kjemptetøft basstema, som brant seg fast da jeg hørte det for første gang for snart 50 år siden. Denne låten er 11 minutter lang, og jeg har full forståelse for at man ikke vil høre det hele. Men la den gå lenge nok til at du får basstemaet “på hjernen”.

Jeg har nylig hentet fram igjen denne platen, for å bruke et av de andre sporene som eksempel i en helt annen sammenheng. Jeg oppdaget da at den ble utgitt i 1970. Jeg hørte en del på denne platen da den kom, og jeg konstaterer at jeg da bare var 15 år gammel. Det overrasker meg at jeg som 15-åring var interessert i denne musikken, men det må jeg altså ha vært.

Men tilbake til champagne. Jeg er svak for ordspill, billige eller ikke, og lar sjelden muligheten gå fra meg. Når etappen starter i binche og ender i Epernay, vil jeg si at man ikke bør binchedrikke champagne.

De to byene Reims og Épernay blir ikke enige om hvem av dem som er den egentlige champagnehovedstaden. Jeg skal ikke ta stilling i akkurat det spørsmålet. Dagens etappe tar oss innom begge steder. Den går gjennom Reims og det viktig området for dyrking av druer, særlig Pinot Noir, Montagne de Reims, før den ender i Épernay.

Tour de France er litt frustrerende ved at de i okotber annonserer hovedtrekkene for neste års Tour. Men, i motsetning til Giro d’Italia publiserer de ikke kart over etappene samtidig. Vi vet hva som er startby og hva som er målby, og fra oversiktskartet og til dels beskrivelsen kan vi mer eller mindre presist gjette oss til hvor etappen kommer til å gå. Kartene pleier først å komme i juni det år det skal sykles. Da det ble annonsert målgang i Épernay, og start på neste etappe i Reims, ga opplegget seg nesten selv: Det måtte bli champagne fra Épernay til dagens etappe, og fra Reims i morgen. Da kartene ble publisert, og jeg kunne se mer på detaljene, ble det ikke helt slik.

Champagne produseres av tre druer. To røde: Pinot Noir og Pinot Meunier, og en hvit: Chardonnay. Pinot Noir og Chardonnay regnes som de edle av disse druene. Pinot Meunier tåler kulde bedre, og dyrkes særlig i Vallé de Marne, hvor det kan være ganske kjølig.

Fargen sitter i drueskallene. Hvis man siler vekk skallene før gjæringen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde druer. I Champagne er det vanlig å produsere alt som en hvit vin, både av røde og hvite druer. Vinen gjæres som en stille vin, og lagres med gjærrestene (sur lie) i minst 15 måneder, ofte lenger. Den tilsettes så litt søt druemost, og gjærer på nytt i flaskene. Det er dette som gir kullsyre og bobler i vinen. Når den er ferdig gjæret, vendes og roteres flaskene langsomt, slik at de til slutt står med toppen ned, og alle gjærrester samler seg som en propp i halsen. Denne fryses ned, flasken åpnes og proppen skytes ut, flasken etterfylles med litt most (eller kanskje vin, jeg er faktisk ikke sikker), før den korkes med den kjente champagnekorken, etiketteres og lagres ytterligere en stund, før den er klar til å sendes ut på markedet.

De fleste champagner er en cuvée, en blanding av viner laget på de tre druene. Å lage en god cuvée krever erfaring og dyktighet. Man blander stille viner, og man må kunne forutse hvordan vinen vil være etter å ha gjæret en gang til og har fått bobler, og litt høyere alkoholstyrke.

Mange av de store champagnehusene kjøper druer fra ulike drueprodusenter, og de har som mål at deres cuvée skal smake mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chandon Brut Imperial skal smake som Moët & Chandon Brut Imperial, uavhengig av i hvilket år den er produsert. Årgangschampagne produseres bare i særlig gode år.

Vi har de senere årene sett en trend hvor drueprodusentene vil lage deres egen vin, den samme utviklingen som vi har sett i mange andre vinområder. Jeg henter er inn en uttalelse fra Olivier Jullien, en av de ledende vinprodusentene i Languedoc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyrke druer av best mulig kvalite, da vil man ikke se at de blandes med druer fra andre produsenter. Denne trenden er mest tydelig i Côte du Bar, lenger syd i Champagne, et område vi ikke er innom i år. Men vi ser det i hele Champagne.

En vin laget bare av røde, eller svarte druer, kalles Blanc de noirs, hvis av svarte. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meunier, men som regel vil det være Pinot Noir. En vin laget bare av hvite druer, Chardonnay, kalles Blanc de blancs, hvit av hvite.

Siden dagens etappe går gjennom Motagne de Reims, det beste dyrkingsområdet for Pinot Noir, vil jeg denne gangen stoppe ved en Blanc de Noirs. Champagne er utmerket drikke til mat. En Blanc de Noirs kan da være et godt valg, avhengig av hva man spiser. Et kooperativ som heter Mailly, som ligger i landbyen Mailly i Montagne de Reims produserer champagne kun med druer fra Grand Crus vinmarkene i området. De har en utmerket Blanc de Noirs, som er relativt rimelig — til å være en grand crus champagne.

Når rytterne kommer inn til sentrum av Épernay, sykler de opp Avenue de Champagne, hvor de vil passere champagnehus som Moët & Candon, Perrier-Jouët, m.fl. Om jeg husker geografien riktig, tar de til høyre i rundkjøringen like før de kommer til Mercier. Selv om Mercier har en fin drikkevogn, blir det neppe noen drikkepause for rytterne her. Men vinnerlaget kan sikkert spandere et lite glass på rytterne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia