Ny utgave av min bok Opphavsrett for begynnere

Norge fikk en ny åndsverklov 15. juni 2018. Det var derfor nødvendig å revidere min bok “Opphavsrett for begynnere”. Denne reviderte, andre utgaven foreligger nå.

Boken er en innføringsbok skrevet for alle som har behov for en viss innsikt i opphavsrett uten å gå dypt ned i juridiske detaljer, som forfattere, kunstnere, forlagsfolk, mediefolk, IT-folk, folk i rettighetshaverorganisasjoner, osv.

Boken forutsetter ikke juridiske forkunnskaper. Jeg er inhabil når det gjelder å vurdere boken. Det er nok forlaget også, men jeg tar likevel inn forlagets presentasjon av boken:

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, står det i åndsverkloven. Men hva betyr det for deg som eier, bruker eller forvalter et åndsverk? Og hva er egentlig et åndsverk?

Opphavsrett er en engasjerende, praktisk og oversiktlig innføring i grunnleggende opphavsrett, skrevet for deg som møter opphavsrett i praksis. Boka er egnet for alle fra jurister som trenger et oppslagsverk, til journalister og ansatte i mediehus som har behov for et verktøy i møte med opphavsrettslige problemstillinger. Boka har blitt revidert og inneholder nå den nye åndsverkloven og de seneste rettsavgjørelsene.

Kjøp boken der du pleier å kjøpe bøker, eller kjøp den gjennom Universitetsforlaget.

Les vins du Tour de France 2019. 4. etappe. Reims — Nancy. Mer champagne

Champagnen slo hardere enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ikke ventet at Mike Teunissen, eller Tøynissen som noen har kalt ham, skulle tape så mye. Det var også en imponerende oppvisning av Julian Alaphilippe på slutten. Man må satse, og håpe at det holder — og denne gangen gjorde det det.

Dagens etappe er en 213,5 km flat etappe fra Reims i Champagne, til Nancy i Lorraine.

Som jeg skrev i går, var min opprinnelige plan å konsentrere med om Épernay i går, og ta Reims, herunder Montagne de Reims i dag. Men siden de faktisk syklet over Montagne de Reims i går, måtte jeg ta det området da.

Så får jeg ta et av de områdene syd for Épernay i dag, nemlig Côte des Blancs. Området har navnet etter at det er er plantet 95% Chardonnay, altså hvite druer. Mens vi i går var gjennom det viktigste området for Pinot Noir, tar vi nå en avstikker det til viktigste området for Chardonnay.

En champagne laget bare med hvite druer, altså chardonnay, kalles en blanc de blancs. Sammenligner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjenner man at det er en smak av røde bær i blanc de noirs. En blanc de blancs er vanligvis friskere og lettere. Skal jeg velge en champagne til aperitif, særlig på en varm sommerdag, vil jeg velge en blanc de blancs.

Det er mange gode champagnehus i Reims, som Krug, Lanson, Pommery, Taittinger, Louis Roederer, Ruinart og Veuve Cliquout. Men det er mange fler. Det burde ikke være vanskelig å finne godt drikke fra disse produsentene. Vi kan også finne god blanc de blancs.

Flasker ligger lagret i kjelleren hos Taittinger i Reims.

Hvis jeg virkelig skulle plukke en virkelig god blanc de blancs, ville det være Taittinger Comtes de Champagne Blanc de Blancs. Den er å få i tax-free butikken på Gardermoen, og blir ofte omtalt som et “røverkjøp” til “bare” 1349. På Vinmonopolet koster den 1795. Nei, jeg pleier ikke å kjøpe så dyr champagne. Men jeg smakte den da vi besøkte Taittinger for et par år siden. Det er virkelig en av de bedre champagner jeg har smakt. Jeg har vært fristet noen ganger når jeg har kommet hjem til Gardermoen. Men til nå har jeg klart å motstå den fristelsen. Når en vin som koster 1349 på tax free omtales som røverkjøp, kan man lure på hvem som er røveren og hvem som blir røvet. Jeg pleier ikke å kjøpe viner til mer enn 1.000 kr flasken. Men en dag kommer jeg nok til å falle for fristelsen, for den er virkelig god.

Når vi nærmer oss Nancy, går etappen gjennom Toul. Her har de en spesialitet som de kaller vin gris, altså grå vin. Dette er ikke en offisiell klassifisering, så den er ganske forvirrende.

Jeg har nettopp kjøpt noen kasser vin gris, eller gris de gris “hjemme” i Languedoc. I utgangspunktet er det to produksjonsprosesser for (stille) vin. I en rødvinsprosess lar man skall, kjerner og gjerne stilker være sammen med mosen undre gjæringen. Farge, garvesyre (tanniner) sitter i skallet, kjernene osv. I en hvitvinsprosess siler man skall, kjerner mm fra, slik at man får en blank most. Hvis man lager vin av røde/svarte druer med en hvitvinsprosess, får man bland de noirs. Lager man en vin i en rødvinsprosess med hvite druer, får man det som kalles en orange vin. Jeg har smakt tysk, italiensk og portugisisk orangevin, men inge fransk. Så den sykler vi forbi denne gangen.

En rosévin lages vanligvis som en avbrutt rødvinsprosess, hvor man lar skall mm få være med en stund, før de siles fra.

En vin gris, eller gris de gris fra Languedoc er en vin produsert av rosa druer, i en rødvinsprosess. Vår nærmeste vinprodusent, Petit Chaumont, forklarte at de produserte sin gris det gris på grenache, cincaut og noen andre røde druer. Men i den magre sandjorden hvor de dyrker sine druer, får disse druene så lite farge at resultatet blir en rosa vin. Vi kjøpte også noe gris de gris hos Jarras, blant annet vin fra historiske vinmarker. Vinlusen phylloxera ødela det meste av eiropeiske vinstokker i løpet av andre halvdel av 1800-tallet. Redningen ble at man plantet amerikanke vinstokker som var reistente mot vinlusen, og podet europeiske vinplanter på amerikanske stokker. Men phylloxera trives ikke i sandjord. Så noe av denne vin de sable produseres av opprinnelige, europeiske vinstokker som ikke har blitt podet.

Jeg besøkte vinprodusenten Lelievre i landsbyen Lucey sist sommer, da jeg syklet langs Mosel, for å finne ut litt mer om vin gris.

Jeg kunne konstatere at det meste jeg trodde jeg visste om vinen, var feil, bortsett fra fargen. Jeg hadde stilt en vinhandler i Tould noe spørsmål om denne vinen, og kunne også konstatere at han heller ikke hadde peiling, med mindre jeg misforstod alt produsenten forklarte meg. Jeg synes en vinhandler som hveder at lokal vin er en av hans spesialiteter bør kunne noe om den mest spesielle vinen stedet kan by på. Det han beskrev for meg da jeg spurte, var en rosévinproduksjon. Når jeg påpekte det, mumlet han noe om druesortene. Men det er mye rosévin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måtte smake, men det sier ikke noe om produksjonsprosessen.

Vin gris fra Lorraine lages ved at man presser druene på en måte som gjør at man får meg seg noe av fargen fra skallet, før gjæring. Skallet er ikke med i gjæringen, men pressingen gjør at man får en rosa most.

Denne gjæres så til vin, slik man gjør med en hvitvin. Vin gris er i realiten en rosa hvitvin. Hvordan man opplever en vin, avhenger av hva slags forventninger man har. Jeg har alltid tenkt på vin gris som en litt merkelig rosévin. Nå smakte jeg den med andre forventninger. Den har farge som en rosé, og den lukter i noen grad som rosé, men med mindre aroma av røde bær enn vi ofte finner i en rosé. Men når man smaker den, smaker den hvitvin. Ifølge vinprodusenten passer en vin gris utmerket til røkelaks. Jeg skal teste det om jeg får muligheten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vinmonopolet.

Noe upresist kan man si at en vin gris fra Loirrane er en rosa hvitvin, mens en gris de gris fra Languedoc er en veldig lys rødvin.

Jeg tror det var Fracis Bacon som sa at sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring. Ved å korrigere flere feil og supplere informasjonen, bidrar jeg kanskje mer til forvirring enn til å rette opp feil. Men vi kommer kanskje et lite steg nærmere enn form for sannhet. Jeg besøkte akkurat Château de la Croix Chabrières i Tricastin i Rhônedalen. De skal ikke sykle akkurat der i år, men er man kan besøke vingårder likevel. Eieren, som viste oss rundt, forklarte at for tiden er lys rosévin på moten, så de produserte en del av den. Han forklarte prosessen akkurat som jeg har fått forklart prosessen for vin gris i Lorraine. Han kalte den rosé pressé. Den litt mørkere rosévinen ble produsert som jeg har beskrevet rosévinproduksjon. Jeg spurte ham om rosé pressé var samme prosessen som man bruker for vin gris i Lorraine. Han sa at han var fra Toul, og kjente vin gris godt. Han sa at rosé pressé og vin gris er det samme. Så nå som jeg endelig trodde jeg hadde fått ryddet litt opp i denne gråsonen, viste det seg at noe av det jeg trodde jeg visste, ikke stemte likevel.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia