Les vins du Tour de France 2019. 5. etappe: Saint-Dié-des-Vosges — Colmar

Så ble det bare nesten for Alexander Kristoff denne gangen også. Quickstep står igjen fram som et lag som vinner mange etapper. Og Peter Sagan er alltid der. Om han ikke vinner, så er han blant de som får med seg poeng, og sikrer grepet om poengtrøyen.

Dagens etappe er kupert etappe på 175,5 km. Hvis det hadde vært litt senere i Touren, kunne det ha vært en etappe hvor et brudd kunne gå inn. Men jeg tviler på at et brudd får gå allerede på 5. etappe. Avslutningen er flat, så det blir sannsynligvis en spurt. Men de mest utpregede spurterne vil kunne få problemer med å henge med hele veien til mål. Kanskje kan det være en etappe som passer folk som Edvald Boasson Hagen, Alexander Kristoff, Greg van Avermaet og Peter Sagan.

I dag skal vi til Alsace. Alsace (og Lorraine) har gjennom historien vekslet mellom å høre til Tyskland og Frankrike, alt etter hvem som har vunnet og tapt de mange kriger de har utkjempet. Her finner vi en blanding av tysk og fransk kultur.

Alsace var det første området i Frankrike hvor man merket en Route du vin, og nå er det også sykkelrute for oss som liker vin.

Hvis man vil gjøre seg kjent med vinen i Alsace, er Colmar en utmerket base. Det er en fin og romantisk liten by, med hyggelige gater og kanaler, og gode restauranter. Hva mer kan man egentlig ønske seg?

20160801104821
20160801104332

Det kan være greit å bli minnet om hvor langt man er hjemmefra.

20160801100605

Etappen går gjennom Bergheim, en landsby jeg så langt ikke har besøkt. Vinprodusenter som anbefales herfra, er Michel Deiss , Sylvie Spielmann, Gustave Lorentz , Georges et Claude Freyburger , Louis Freyburger et Fils og Emile et Yvette Helbeisen. Flere av disse fremheves som produsenter av Gewurztraminer.

Etappen fortsetter til Ribeauvillé, hvor vi blant annet finner den kjente vinprodusenten Trimbach, og mange gode vinmarker.

Riquewir, den neste byen eller landsbyen etappen går gjennom, er stedet hvor vi blant andre produsenter finner Dopff & Iron og Hügel.

De fortsetter til Kayserberg, som var den første vinlandsbyen jeg besøkte da jeg var i området for tre år siden. Den ligger i grei sykkelavstand fra Colmar.

20160801132004
20160801125557
20160801131254
20160801133227

Men dette ble lite vin. Den første vinen fra Alsace som jeg lærte å kjenne, er Gewurztraminer, laget på druen Gewurztraminer. Druen kommer opprinnelig fra Adigedalen i Italia, men er mest kjent som en Alsacedrue. Det er en aromatisk drue, som gir en aromatisk og “blomstrende” vin. Den kan være litt for blomstrende og ofte litt for søt for min smak. Men det er en vin som passer f.eks. til røkt fisk, og den har lenge vært anbefalt som vinen til røkelaks. Den serveres også ofte som dessertvin.

Jeg er glad i riesling. I unge år drakk jeg mye halvtørr riesling fra Mosel og Rhinen. Men jeg ble, som så mange andre, lei av denne halvtørre vinen. I Tyskland har det vært vanskelig å produsere god, tørr vin. Paradoksalt nok er det lavt sukkerinnhold i druene som gjør dette vanskelig. Alkohol har en viss sødme. Alkohol smaker ikke søtt, men den balanserer syre og gir “kropp” til vinen. Lite sukker gir en alkoholsvak vin. En tørr vin med lite alkohol vil ofte virke sur og spinkel. Derfor kompenserte man i Tyskland med å stoppe gjæringen mens det var en del restsukker igjen, og fikk halvtørr vin.

Alsace ligger lenger syd, og man har tradisjonelt fått mer modne druer. Derfor kunne man her produsere tørre viner. På en måte gjenoppdaget jeg riesling via vinene fra Alsace. Nå produserer de også utmerkede tørre viner i Tyskland. Da jeg besøkte Alsace i 2016, hadde de store forventninger til 2014-årgangen. Noen dager senere på den samme turen var jeg i Rheingau, og besøkte blant andre Balthasar Ress. Der hadde de større tro på 2015-årgangen. Jeg nevnte at de i Alsace hadde fremhevet 2014, og fikk omtrent følgende svar: Ja, i Alsace er det egentlig litt for varmt til å dyrke riesling, så de foretrekker litt kjølige år. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen, og synes man får utmerket riesling både fra Mosel, Rhinen og Alsace. Men mens riesling dyrket i nord gjerne får en litt “spissere” syre, preget av sitrus og grønne epler, vil riesling dyrket lenger sør få mer preg av eksotiske frukter.

En annen populær hvitvinsdrue i ALsace er pinot gris. Det er druen som i Italia er kjent som pinot grigio, og i Tyskland ofte kalles Grauburgunder. Den har ikke like markert syre som reiseling, og kan ofte ha en litt krydret karakter.

Edelzwicker er en vin laget med blanding av flere druer, men det skal være de “edle” druene.

I Alsace produseres også rødvin av pinot noir, som ofte kalles Blauburgunder i tysktalende land. Da jeg var i Rheingau ble jeg overrasket over å høre at pinot noir har en lenger tradisjon i Rheingau enn riesling, selv om det i dag er riesling som dominerer. Om det tilsvarende gjelder for Alsace, vet jeg ikke. Men prøv også områdets rødvin.

De lager også en utmerket crémant i Alsace. Crémant er betegnelsen på franske musserende vin, laget med tradisjonell metode, altså med andregangsgjæring på flaske, som i Champagne. De får ikke lenger lov til å kalle det champagnemetoden. Hvis man vil ha en god musserende vin, men synes champagne blir for dyrt, er en crémant et godt alternativ. Crémant d’Asace, Crémant d’Bourgogne, Crémant d’Loire og noen andre. Jeg foretrekker en crémant fremfor den langt enklere prosecceo, og også fremfor spansk cava.

Alsace er også et område med øltrdisjon. Blant annet er Kronenbourg fra Alsace, men fra Strasbourg litt lenger nord. Ordet brasserie er det franske ordet for bryggeri, og ble betegnelsen på bryggeripuber, eller hva man skal kalle dem, som folk fra Alsace etablerte i Paris. I dag er Bofinger, nær Bastille, et klassisk, alsacisk brasseri i Paris. Det er verd å besøke av mange grunner, om man er i Paris.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia