Les vins du Tour de France 2019. 5. etappe: Saint-Dié-des-Vosges — Colmar

Så ble det bare nes­ten for Alex­an­der Kristoff den­ne gan­gen også. Quick­step står igjen fram som et lag som vin­ner man­ge etap­per. Og Peter Sagan er all­tid der. Om han ikke vin­ner, så er han blant de som får med seg poeng, og sik­rer gre­pet om poeng­trøy­en.

Dagens etap­pe er kupert etap­pe på 175,5 km. Hvis det had­de vært litt sene­re i Touren, kun­ne det ha vært en etap­pe hvor et brudd kun­ne gå inn. Men jeg tvi­ler på at et brudd får gå alle­re­de på 5. etap­pe. Avslut­nin­gen er flat, så det blir sann­syn­lig­vis en spurt. Men de mest utpre­ge­de spur­ter­ne vil kun­ne få pro­ble­mer med å hen­ge med hele vei­en til mål. Kan­skje kan det være en etap­pe som pas­ser folk som Edvald Boa­sson Hagen, Alex­an­der Kristoff, Greg van Aver­ma­et og Peter Sagan.

I dag skal vi til Alsa­ce. Alsa­ce (og Lor­rai­ne) har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å høre til Tysk­land og Frank­ri­ke, alt etter hvem som har vun­net og tapt de man­ge kri­ger de har utkjem­pet. Her fin­ner vi en blan­ding av tysk og fransk kul­tur.

Alsa­ce var det førs­te områ­det i Frank­ri­ke hvor man mer­ket en Route du vin, og nå er det også syk­kel­rute for oss som liker vin.

Hvis man vil gjø­re seg kjent med vinen i Alsa­ce, er Col­mar en utmer­ket base. Det er en fin og roman­tisk liten by, med hyg­ge­li­ge gater og kana­ler, og gode res­tau­ran­ter. Hva mer kan man egent­lig øns­ke seg?

20160801104821
20160801104332

Det kan være greit å bli min­net om hvor langt man er hjem­me­fra.

20160801100605

Etap­pen går gjen­nom Berg­heim, en lands­by jeg så langt ikke har besøkt. Vin­pro­du­sen­ter som anbe­fa­les her­fra, er Michel Deiss , Syl­vie Spiel­mann, Gus­ta­ve Lorentz , Geor­ges et Clau­de Frey­bur­ger , Louis Frey­bur­ger et Fils og Emi­le et Yvet­te Hel­bei­sen. Fle­re av dis­se frem­he­ves som pro­du­sen­ter av Gewurz­tra­mi­ner.

Etap­pen fort­set­ter til Ribeau­villé, hvor vi blant annet fin­ner den kjen­te vin­pro­du­sen­ten Trim­bach, og man­ge gode vin­mar­ker.

Riquewir, den nes­te byen eller lands­byen etap­pen går gjen­nom, er ste­det hvor vi blant and­re pro­du­sen­ter fin­ner Dopff & Iron og Hügel.

De fort­set­ter til Kay­ser­berg, som var den førs­te vin­lands­byen jeg besøk­te da jeg var i områ­det for tre år siden. Den lig­ger i grei sykkel­av­stand fra Col­mar.

20160801132004
20160801125557
20160801131254
20160801133227

Men det­te ble lite vin. Den førs­te vinen fra Alsa­ce som jeg lær­te å kjen­ne, er Gewurz­tra­mi­ner, laget på dru­en Gewurz­tra­mi­ner. Dru­en kom­mer opp­rin­ne­lig fra Adi­ge­da­len i Ita­lia, men er mest kjent som en Alsa­ce­drue. Det er en aro­ma­tisk drue, som gir en aro­ma­tisk og “blomst­ren­de” vin. Den kan være litt for blomst­ren­de og ofte litt for søt for min smak. Men det er en vin som pas­ser f.eks. til røkt fisk, og den har len­ge vært anbe­falt som vinen til røke­laks. Den ser­ve­res også ofte som des­sert­vin.

Jeg er glad i ries­ling. I unge år drakk jeg mye halv­tørr ries­ling fra Mosel og Rhi­nen. Men jeg ble, som så man­ge and­re, lei av den­ne halv­tør­re vinen. I Tysk­land har det vært vans­ke­lig å pro­du­se­re god, tørr vin. Para­dok­salt nok er det lavt suk­ker­inn­hold i dru­ene som gjør det­te vans­ke­lig. Alko­hol har en viss sød­me. Alko­hol sma­ker ikke søtt, men den balan­se­rer syre og gir “kropp” til vinen. Lite suk­ker gir en alko­hol­svak vin. En tørr vin med lite alko­hol vil ofte vir­ke sur og spin­kel. Der­for kom­pen­ser­te man i Tysk­land med å stop­pe gjæ­rin­gen mens det var en del rest­suk­ker igjen, og fikk halv­tørr vin.

Alsa­ce lig­ger len­ger syd, og man har tra­di­sjo­nelt fått mer mod­ne dru­er. Der­for kun­ne man her pro­du­se­re tør­re viner. På en måte gjen­opp­da­get jeg ries­ling via vine­ne fra Alsa­ce. Nå pro­du­se­rer de også utmer­ke­de tør­re viner i Tysk­land. Da jeg besøk­te Alsa­ce i 2016, had­de de sto­re for­vent­nin­ger til 2014-årgan­gen. Noen dager sene­re på den sam­me turen var jeg i Rhein­gau, og besøk­te blant and­re Bal­t­ha­sar Ress. Der had­de de stør­re tro på 2015-årgan­gen. Jeg nevn­te at de i Alsa­ce had­de frem­he­vet 2014, og fikk omtrent føl­gen­de svar: Ja, i Alsa­ce er det egent­lig litt for varmt til å dyr­ke ries­ling, så de fore­trek­ker litt kjø­li­ge år. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen, og synes man får utmer­ket ries­ling både fra Mosel, Rhi­nen og Alsa­ce. Men mens ries­ling dyr­ket i nord gjer­ne får en litt “spis­se­re” syre, pre­get av sitrus og grøn­ne epler, vil ries­ling dyr­ket len­ger sør få mer preg av ekso­tis­ke fruk­ter.

En annen popu­lær hvit­vins­drue i ALsa­ce er pinot gris. Det er dru­en som i Ita­lia er kjent som pinot gri­gio, og i Tysk­land ofte kal­les Grau­bur­gun­der. Den har ikke like mar­kert syre som reise­ling, og kan ofte ha en litt kryd­ret karak­ter.

Edel­zwick­er er en vin laget med blan­ding av fle­re dru­er, men det skal være de “edle” dru­ene.

I Alsa­ce pro­du­se­res også rødvin av pinot noir, som ofte kal­les Blau­bur­gun­der i tysk­ta­len­de land. Da jeg var i Rhein­gau ble jeg over­ras­ket over å høre at pinot noir har en len­ger tra­di­sjon i Rhein­gau enn ries­ling, selv om det i dag er ries­ling som domi­ne­rer. Om det til­sva­ren­de gjel­der for Alsa­ce, vet jeg ikke. Men prøv også områ­dets rødvin.

De lager også en utmer­ket cré­mant i Alsa­ce. Cré­mant er beteg­nel­sen på frans­ke mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, alt­så med andre­gangs­gjæ­ring på flas­ke, som i Champag­ne. De får ikke len­ger lov til å kal­le det champag­ne­me­to­den. Hvis man vil ha en god mus­se­ren­de vin, men synes champag­ne blir for dyrt, er en cré­mant et godt alter­na­tiv. Cré­mant d’Asace, Cré­mant d’Bourgogne, Cré­mant d’Loire og noen and­re. Jeg fore­trek­ker en cré­mant frem­for den langt enk­le­re prosecceo, og også frem­for spansk cava.

Alsa­ce er også et områ­de med øltrdi­sjon. Blant annet er Kro­nen­bourg fra Alsa­ce, men fra Stras­bourg litt len­ger nord. Ordet bras­se­rie er det frans­ke ordet for bryg­ge­ri, og ble beteg­nel­sen på bryg­geri­pu­ber, eller hva man skal kal­le dem, som folk fra Alsa­ce etab­ler­te i Paris. I dag er Bofin­ger, nær Bastil­le, et klas­sisk, alsacisk bras­se­ri i Paris. Det er verd å besø­ke av man­ge grun­ner, om man er i Paris.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email