Les vins du Tour de France 2019. 6. etappe. Mulhouse — La Planche des Belles Filles

Det var ikke akku­rat noen over­ras­kel­se at Peter Sagan vant gårs­da­gens etap­pe. Det var frust­re­ren­de at Edvald Boa­sson Hagen punk­ter­te på verst ten­ke­lig tids­punkt, på begyn­nel­sen av den sis­te klas­si­fi­ser­te stig­nin­gen. Men det var impo­ne­ren­de at han klar­te å kjø­re seg opp igjen, og kom­me i mål som nr. 12. Etter en slik opp­hen­ting er det ikke over­ras­ken­de at han ikke had­de det eks­tra som skal til for å hev­de seg i spur­ten.

I dag møter ryt­ter­ne den førs­te klatre­etap­pen, med mål­gang på top­pen av La Plan­che des Bel­les Fil­les.

Da det­te er den førs­te klare­etap­pen, kan det være grunn til å ta med etappe­pro­fi­len også.

Her er det tre første­ka­te­go­ri, to and­re- og to tredje­ka­te­go­ri­stig­nin­ger, med mål­gang på top­pen av en første­ka­te­go­ri. Her vil sann­syn­lig­vis noen med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vise seg fram, og det vil være kamp om klatre­po­en­ge­ne. Ofte vil det være slik at den som syk­ler i klatre­trøy­en etter de førs­te etap­pe­ne ikke plei­er å være noen typis­ke klat­re­re. De blir gjer­ne å bli hek­tet av på den førs­te ordent­li­ge klatre­etap­pen.

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne.

Det som er mer inter­es­ser­te i fire hjul med fos­sil motor­kraft enn to hjul med sprek mus­kel­kraft, vil ha gle­de av å besø­ke Cité de l’Automobile i Mul­house. Her skal de bl.a. ha den størs­te sam­lin­gen av Bugat­ti­er.

Da jeg var ung, var jeg opp­tatt av biler. Det er en inter­es­se som har tapt seg, selv om f.eks. Bugat­ti fort­satt klin­ger bra. I dag synes jeg tog er mer inter­es­sant, og vil­le ha prio­ri­tert en tur med toget Tra­in Thur Dol­ler Alsa­ce. Kull­fyr­te damp­tog er ikke akku­rat det man vel­ger for­di det er kli­ma eller på and­re måter miljø­venn­lig, men det er like­vel sjar­me­ren­de.

Wiki­me­dia com­mon. Foto: Fabrice.BAREUX . GNU Free Docu­men­ta­tion Licen­se ver­sion 1.2

I fjor syk­let jeg langs Moselle/Mosel, fra der den star­ter i Bus­sang til den ren­ner sam­men med Rhi­nen i Kob­lenz. Jeg krys­set over fra Alsa­ce til Vos­ges et annet sted enn dagens etap­pe. Mitt vei­valg, som var basert på Goog­le maps, var ikke det smar­tes­te, og jeg har vans­ke­lig for å tro at Goog­le vir­ke­lig men­te at jeg skul­le ta den vei­en. Jeg hen­ter fram noen bil­der fra min krys­sing fra Fel­le­ring til Bus­sang.

Når jeg ser på kar­tet, jeg jeg at jeg må ha reist paral­lelt med muse­ums­to­get Tra­in Thur Dol­ler Alsa­ce da jeg tok toget fra Mul­house til Fel­le­ring. Men det var med et gans­ke moder­ne, om enn lang­somt lokalt­tog. Det stop­pet 15 gan­ger i løpet av tog­tur på en kna­pp time.

Det star­tet fint, med en fin vei mer­ket som en syk­kel­rute.

Med tiden tok asfal­ten slutt. Det var greit nok. Det er ikke noe pro­blem å syk­le på grus­vei.

Det begyn­te også å gå gans­ke kraf­tig opp­over, noe jeg også var for­be­redt på. Jeg viss­te at jeg skul­le opp ca 500 høyde­me­ter.

Jeg er vokst opp med en far som var vel­dig glad i å se på kart. Når han plan­la en tur, plei­de han å fin­ne kor­tes­te vei. Jeg lær­te tid­lig at kor­tes­te vei slett ikke all­tid er den bes­te vei­en, og hel­ler ikke all­tid den ras­kes­te. Når man vel­ger kor­tes­te vei, nes­ten for enhver pris, har det fått beteg­nel­sen “Far­far-navi­ge­ring” hos oss.

Goog­le kan også til tider dri­ve “Far­far-navi­ge­ring”. Da Goog­le vil­le ha meg opp her, ble jeg skep­tisk.

Og ver­re skul­le det bli. Det var til dels dår­lig sti. Den var bred nok, men under­la­get var dår­lig. Det var stig­nin­ger på mel­lom 15 og 30%, om man skal tro Stra­va. Det var selv­følg­leig helt uak­tu­elt å syk­le. Det var mer enn tungt nok å tril­le en syk­kel med ferie­ba­ga­sje opp dis­se brat­te sti­ene.

Da Alsa­ce og Lor­rai­ne var en del av Tysk­land, var det­te grense­om­rå­det mel­lom Tysk­land og Frank­ri­ke, og jeg had­de en følel­se av at jeg ble ledet inn på en gam­mel smug­ler­rute. Men jeg kom til slutt fram til Bus­sang, hvor vi fin­ner Moselle/Mosels kil­de.

Min etap­pe fra Bus­sang til Epi­nal går sam­men med dagens etap­pe fra Saint-Mau­rice-de-Mosel­le til Le Thil­lot. Jeg syk­let en stor del av strek­nin­gen på en ned­lagt jern­bane­lin­je som var gjort om til syk­kel­vei. Det var en fin syk­kel­vei.

Ryt­ter­ne i Tour de Fran­ce føl­ger nok hoved­vei­en.

Om jeg hus­ker rett, det­te tar jeg bare etter hukom­mel­sen, kom­mer det real­tivt fuk­tig og kjø­lig luft vest­fra, fra Atlan­ter­ha­vet, som gjør at det på vest­si­den av Vos­ges­mas­si­vet kan være real­tivt kjø­lig og fuk­tig, men som gir en føn­ef­fekt på øst­si­den, alt­så i Alsa­ce. Det­te skal være en grunn til god vin­pro­duk­sjon i Alsa­ce, men lite i Vos­ges. Det er på vest­si­den vi fin­ner ski­om­rå­de­ne.

Når vi møter fjell er det all­tid vans­ke­lig å fin­ne vin, i alle fall inter­es­sant vin. Hvis jeg er i et områ­de hvor det pro­du­se­res vin, drik­ker jeg all­tid lokal vin, selv om det ikke er et områ­de som er kjent for sine viner. Men det betyr ikke at det er noen grunn til å lete etter den vinen de måt­te lage, når man ikke er der. Hvis jeg fant noe lokal vin da jeg var der, så gjor­de den i alle fall ikke noe inn­trykk. Jeg tror jeg drakk vin fra Alsa­ce, og at det var den de reg­net som sin loka­le vin.

Etap­pen krys­ser Route du vin d’Alsace ikke len­ge etter start. Man bør helst ta med vin fra start på den­ne etap­pen. Men jeg har ikke noe å leg­ge til om den vinen, utover det jeg skrev til gårs­da­gens etap­pe.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia