Les vins du Tour de France 2019. 8. etappe. Mâcon — Saint-Étienne

Som jeg antok i går: Den med størst topp­fart vil­le vin­ne, og i går var det Dylan Gro­enewe­gen. I og med at han fikk førs­te etap­pe øde­lagt av en velt gans­ke kort tid før mål, var det helt greit at han vant. Peter Sagan er all­tid helt der oppe. Selv om han ikke all­tid vin­ner, får han meg seg poeng og har nå 55 poengs ledel­se på neste­mann i poeng­kon­kur­ran­sen.

I dag er det en 200 km lang, kupert etap­pe med syv kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger for­delt gjen­nom hele etap­pen. På en slik etap­pe kan et brudd gå inn. Det blir nep­pe en masse­spurt. I alle fall tvi­ler jeg på at de mest utpre­ge­de spur­ter­ne vil hen­ge med til mål på den­ne etap­pen. Det er dess­uten litt mot­bak­ke mot mål. Men det er hel­ler ikke en etap­pe for fjell­gei­te­ne. Kan­skje noen av de som hev­der seg i arden­ner­klas­si­ker­ne bør være favo­rit­ter på dagens etap­pe, folk som Juli­an Alap­hi­lip­pe og  Jakob Fugl­sang? Vi skal hel­ler ikke glem­me at Alex­an­der Kristoff har vun­net i Arden­ne­ne, men jeg er ikke over­be­vist om at dagens etap­pe vil pas­se ham. Men ryt­ter­ne kan være avhen­gi­ge av å kom­me med i det ret­te brud­det, som ikke er lett, sær­lig ikke når man kon­kur­re­rer om den gule trøy­en.

Etap­pen star­ter i Mâcon, i den syd­li­ge enden av Bur­gund. Byen Mâcon er depar­te­ments­ho­ved­stad, eller Prefec­tu­re som de sier i Frank­ri­ke, i depar­te­men­tet Saô­ne-et-Loire. Så selv om Cha­lon sur Saô­ne, hvor vi var i går er stør­re, er Mâcon prefec­tu­re. Mâcon lig­ger til elven Saô­ne, som er gren­sen mel­lom depar­te­men­te­ne Saô­ne-et-Loire og Jura.

Vi er i den syd­ligs­te enden av Bur­gund, på gren­sen til Beau­jo­lais.

I Mâcon pro­du­se­res rødvin og hvit­vin. Selv om jeg van­lig­vis liker å star­te med hvit­vi­nen, tar jeg rødvi­nen først den­ne gan­gen. Den lages av Pinot Noir og Gamay, som er dru­ene i hen­holds­vis Bur­gund og Beau­jo­lais, så den mar­ke­rer at vi er i over­gan­gen mel­lom de to. Rødvi­nen er gjer­ne fruk­tig, og er laget for å skul­le drik­kes ung.

Så til de langt mer inter­es­san­te. For her fin­ner vi vir­ke­lig god hvit­vin, laget på Char­don­nay. I alle fall noen av dem har jeg kjent len­ge, men må inn­røm­me at jeg ikke har tatt med bry­et med å loka­li­se­re dem, utover at de er fra et områ­de i Bur­gund. Sløvt, nær­mest util­gi­ve­lig sløvt, om jeg skal si det selv. Vi star­ter med den som kan­skje er best kjent, som er litt syd og vest for byen Mâcon: Poully-Fus­se. Den må ikke for­veks­les med Poully-Fumé fra Loire, nabo­vi­nen til San­cer­re. Noen av de bes­te områ­de­ne innen­for Poully-Fus­se er Les Ver­chè­res og Le Clos-Reys­si­er.

Noen litt mind­re områ­der len­ger syd er Pouil­ly Loche og Poully-Vin­zel­les. Dis­se må jeg bare med­gi at jeg ikke kjen­ner. Saint Veran er der­imot kjent. Den reel­le star­ten på dagens etap­pe er i Loche, og den fort­set­ter rett inn i Vin­zel­les.

Beau­jo­lais lig­ger øst for elve Saô­ne, mel­lom Mâcon og Lyon. Beau­lo­lais har på en måte blitt et offer for sin egen suk­sess, med Beau­jo­lais Nuveau. Det­te er årets vin som tap­pes tid­lig, og som sma­ker der­et­ter. Det er saft-og-vann. De av oss som hus­ker strei­ke­ne på Vin­mono­po­let på 1980-tal­let, hus­ker Beua­jo­lais Nuveau som en slags krise­vin. Den gang var det vans­ke­li­ge­re enn det er nå for res­tau­ran­ter å impor­te­re sin egen vin. Men man­ge had­de en stå­en­de til­la­tel­se til å impor­te­re Beau­lo­lais Nuveau, nær­mest for­di hold­bar­he­ten av vinen var kor­te­re en saks­be­hand­lings­ti­den for å få import­ti­la­tel­se. Så mens res­tau­ran­ter var tom­me for den vinen de van­lig­vis fikk levert fra Vin­mono­po­let, had­de de Beau­jo­lais Nuveau. Da strei­ke­ne var over, var det man­ge res­tau­ran­ter som had­de til­bud på Beau­jo­lais Nuveau gans­ke len­ge. Men en Beau­jo­lais er så mye mer og så mye bed­re enn den tyn­ne Nuveau-vinen.

Det er en gans­ke lett rødvin, men den er rela­tivt mørk i far­gen. Slik det er van­lig i Frank­ri­ke, er den klas­si­fi­sert på tre kva­li­tets­ni­vå­er. Basis­ni­vå­et er Beau­jo­lais. Over det­te er Beau­jo­lais Vil­la­ge uten nær­me­re steds­an­gi­vel­se. Og på top­pen er de som har egne crus og egne navn. Dis­se crus områ­de­ne er i den nord­re delen av Beau­jo­lais, og vi skal inn­om gans­ke man­ge.

Etap­pen går først inn i Saint-Amour. Vi fort­set­ter over i Ché­nas. Om vi også er en liten tur inn­om Juli­é­nas, er jeg ikke sik­ker på. Det er ikke all­tid lett å sam­men­lig­ne kart over etap­pen og kart over vin­om­rå­de­ne på detalj­nivå.

Uan­sett fort­set­ter vi til Mou­lin-à-vent. Mou­lin-à-vent omta­les gjer­ne som “Kon­gen av Beau­jo­lais”, og er sam­ti­dig den minst typis­ke Beau­jo­lais. Den er kraf­ti­ge­re, har mer struk­tur og er mer lag­rings­dyk­tig enn en typisk beua­jo­lais. Den kan gjer­ne lag­res i ti år. Den kan min­ne mer om en Bourgog­ne eller en Rhô­ne enn en typisk Beau­jo­lais.

Her­fra fort­set­ter vi til Fleu­rie. Vine­ne her­fra er kjent for å ha en gans­ke bløt struk­tur, med en fruk­tig og flo­ral boquet. Jeg tror ikke vi skal inn­om Chi­roubles.

Men vi skal inn­om det områ­det jeg synes har så mor­somt navn: Mor­gon. Det er en av de mør­kes­te beu­jo­lai­svi­ne­ne, som også tåler noen års lag­ring. Den­ne vinen får meg all­tid til å ten­ke på san­gen fra musi­ka­len Okla­ho­ma, med nynorsk tekst — jeg reg­ner med at den må være fra Det Nors­ke Teat­rets opp­set­ning i 1949: Å for ein strå­lan­de mor­gon, å for ein strå­lan­de dag. I mitt hode er det Knut Skram som syn­ger den. San­gen pas­ser kan­skje ikke med at det er en av de mør­kes­te vine­ne fra Beau­jo­lais. Det blir ikke en helt strå­lan­de mor­gon med mørk vin. Men litt må vi tåle.

Omtrent ved mel­lom­sprin­ten ser det ut til at vi for­la­ter crus-områ­de­ne i Beau­jo­lais, og ryt­ter­ne set­ter kur­sen inn mot bak­ke­ne. Vi må bunk­re ved star­ten av etap­pen, for her­fra til mål er det ikke mye inter­es­sant vin å fin­ne.

Etter ca 126 km pas­se­rer ryt­ter­ne den lil­le byen, eller lands­byen Brus­sieu. Her er det en gam­mel sølv­gru­ve. Den var etter det jeg for­står i drift fra 1439 til en gang ut på 1700-tal­let, men er nå gjort om til muse­um.

Når jeg kom­mer til Saint-Etien­ne, fin­ner jeg mest infor­ma­sjon om fot­ball. Jeg må bare bekla­ge til alle fot­ball­fan: Jeg har ald­ri inter­es­sert med noe sær­lig for fot­ball, så infor­ma­sjon om det må dere lete etter and­re ste­der.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email