Les vins du Tour de France 2019. 9. etappe. Saint-Étienne — Brioude

Det var impo­ne­ren­de syk­ling av Tho­mas de Gent i går. Det at man kla­rer å stik­ke av fra fel­tet og hol­de unna er etter min mening langt mer sti­li­ge sei­re enn å kom­me 8 cm foran neste­mann i en spurt. Jeg var også rime­lig for­nøyd med at jeg had­de satt opp Juli­an Alap­hil­lip som en av favo­rit­te­ne til etap­pen. Fort­satt er det helt åpent, i alle fall bort­sett fra poeng­trøy­en. Peter Sagan var der i dag også, og tok poeng. At det er åpent, gjør at det blir spen­nen­de å føl­ge med.

Det er den 14. juli, Bas­tille­da­gen, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Det er den dagen alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne etap­pen i Tour de Fran­ce.

I dag er det nok en kupert etap­pe, som star­ter hvor vi kom i mål i går. Det er tre kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. En første­ka­te­go­ri som kom­mer rundt 36 km, og to tredje­ka­te­go­ri. Hvis noen skal angri­pe i den førs­te stig­nin­gen, må det være noen som har ambi­sjo­ner om å få et for­sprang som de kan hol­de til mål. Å arbei­de hardt for å få et for­sprang som blir kjørt inn, er nep­pe en smart tak­tikk. Mitt inn­trykk er at ingen av lage­ne er ster­ke nok til å gjø­re det­te. Om noen får et for­sprang her, vil det sann­syn­lig­vis blir kjørt inn, silk at vi ikke ser noen seriø­se angrep. Jeg vil tro at lage­ne vil kla­re å få sine spur­te­re over, og da er det ned­over mot slut­ten. Så jeg tror det­te blir nok et spurt­opp­gjør i stor fart. Skjønt direk­tø­ren for etap­pe­ne, Thier­ry Gou­venou, skri­ver i det offi­si­el­le pro­gram­met at en ting som er sik­kert, er at de rene spur­ter­ne ikke være med i avslut­nin­gen på dagens etap­pe. Jeg antar at han kjen­ner eat­ppen bed­re enn meg.

Jeg kla­re ikke å fin­ne en fransk favo­ritt. Jeg tror Juli­an Alap­hi­lip­pe vil kla­re å behode den gule trøy­en, men jeg tvi­ler på at han vil vin­ne etap­pen. Jeg tar med blant favo­rit­te­ne en jeg under­veis i går kom til å ten­ke på at jeg bur­de hatt med: Michael Matt­hews. Hvis Peter Sagan sit­ter med over den sis­te top­pen, og Thier­ry Gou­venou får rett, tror jeg ikke man­ge av de and­re som kom­mer over vil slå Peter Sagan i en spurt. Vi kan også håpe på Edvald Boa­sson Hagen. Kom­men­ta­tor­ne på frans­ke TV har snak­ket over­ras­ken­de mye om ham, og har sta­dig min­net om at han er en vel­dig god utfor­kjø­rer. Og han har vun­net lig­nen­de etap­per før.

Etap­pen krys­ser Mas­sif Cen­tral fra øst til vest. Den syd­li­ge delen av Frank­ri­ke domi­ne­res, i alle fall geo­lo­gisk, av tre fjell­mas­si­ver. I øst er det Alpe­ne. Alpe­ne dan­nes i kol­li­sjons­so­nen mel­lom den afri­kans­ke og den euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten. Også i geo­lo­gisk for­stand sky­ver Afri­ka Ita­lia foran seg, slik at den kol­li­de­rer med kon­ti­nen­tal­euro­pa. Det er den­ne geo­lo­gis­ke spen­nin­gen som gjør at det er man­ge akti­ve vul­ka­ner og at det ofte er jord­skjelv i Ita­lia. Vi pas­se­rer nær Puy de Dome, et av de størs­te og høy­es­te vul­kank­ra­ter­ne i Mas­sif Cen­tral.

I vest dan­nes Pyre­ne­ene i en annen kol­li­sjons­sone, hvor Afri­ka sky­ver den Ibe­ris­ke halv­øy foran seg. Ibe­ria har en inter­es­sant for­his­to­rie, men den går vi ikke inn på her. Også Pyre­ne­ene er gans­ke ungt fjell, yng­re enn Alpe­ne.

Mel­lom og litt nord for dis­se lig­ger Mas­sif Cen­tral. Det er mye eld­re fjell enn de to and­re, og er for en stor del vul­kansk fjell. Det er man­ge utdød­de vul­ka­ner i Masif Cen­tral. Skjønt utdød­de og utdød­de. Man vet ald­ri. Alle trod­de at vul­ka­nen på Vest­man­na­ey­jar var utdødd, før den fikk sitt utbrudd i 1963.

Ordent­li­ge fjell er som isfjell. Bare en liten del er over over­fla­ten. Størs­te delen fly­ter i mag­ma­en. Når et gam­mel fjell som Mas­sif Cen­tral angri­pes fra beg­ge kan­ter av unge jyp­lin­ger som Alpe­ne og Pyre­ne­ene, er det enor­me kref­ter i sving under bak­ken. Her har mye fjell blitt kas­tet om, snudd rundt å blan­det sam­men gjen­nom noen mil­lio­ner år.

I går kun­ne vi i alle fall fin­ne en del inter­es­sant drik­ke på begyn­nel­sen av etap­pen, men vi fant ikke noe mot slut­ten. I dag star­ter vi der de slut­tet i går, og det har ikke kom­met noe mer drik­ke siden den gang. Langs etap­pen fin­ner jeg ingen ting. Vi er i et tynt befol­ket områ­de. Det er sik­kert noen som lager vin her. Men jeg fin­ner ingen refe­ran­ser til vin det er verdt å lete etter.

Ikke engang de loka­le turist­re­kla­me­ne for­sø­ker å fris­te med loka­le spe­sia­li­te­ter, ver­ken av vått eller tørt. I turist­re­kla­men plei­er man ikke være sær­lig krav­stor før man skri­ver om de som er kjent for sin gode vin, sine fan­tas­tis­ke skin­ker, oster osv. Men her var det alt­så ikke noe.

Mål­byen Briou­de hev­der å være den fines­te små­byen i Frank­ri­ke, men de er nep­pe ale­ne om å mene det. Den loka­le kir­ken er lis­tet som den størs­te attrak­sjo­nen. Men kir­ker har man i alle byer og lands­byer, og jeg klar­te ikke å fin­ne noe som skul­le gjø­re den mer inter­es­sant enn and­re kir­ker.

Det mest inter­es­san­te jeg fant av en slags kuli­na­risk karak­ter nær Briou­de, lig­ger i kom­mu­nen Chante­u­ges. Her dri­ver de opp­drett av smolt, alt­så små lakse­barn. De dri­ver ikke lakse­opp­drett. Men elven Alli­er, som er en side­elv til Loire, var en gang en god lakse­elv. De får fram smolt som de set­ter ut for at den skal leg­ge ut på vei­en ut i havet, for så å kom­me til­ba­ke til ste­det den kom fra om noen år, som en gans­ke stor villaks .

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia