Les vins du Tour de France 2019. 10. etappe. Saint-Flour — Albi

Det så len­ge så loven­de ut for Edvald Boa­sson Hagen. Men så holdt det ikke helt til slutt den­ne gan­gen hel­ler, dess­ver­re.

Så er det ende­lig en rela­tivt flat etap­pe for spur­ter­ne. Jeg har i de sene­re år syk­let en del turer med­strøms langs elver i Euro­pa. Dagens etap­pe min­ner meg om hvor­for jeg liker det kon­sep­tet: Det vil fort­satt være en del mot­bak­ker, men det går mer ned enn opp.

I dag sat­ser jeg på ost og vin. Star­ten er i områ­det Can­tal, hvor de pro­du­se­rer osten Can­tal. Can­tal er en av Frank­ri­kes elds­te oster. Den skal ha vært pro­du­sert siden gal­ler­ti­den. Det er en halv­hard ost, laget på kumelk og for­met som en sylin­der. Det fin­nes to typer Can­tal: Can­tal Fer­mi­er som er laget på upas­teu­ri­sert melk, og Can­tal Lai­tier som er en masse­pro­du­sert ost laget på pas­tu­ri­sert melk. Can­tal pro­du­se­res av vin­ter­melk, mel­ket i peri­oden 15. novem­ber til 15. april, da kyr­ne er fôret med høy. Som­mer­mel­ken, fra den tiden kyr­ne er på bei­te, bru­kes til å pro­du­se­re osten Salers.

Osten kan min­ne om Ched­dar. I områ­det hvor den pro­du­se­res, mener man at det var her engelsk­menn i sin tid lær­te å lage ost, slik at det­te er ori­gi­na­len til Ched­dar. Jeg går ikke nød­ven­dig­vis god for den his­to­ri­en.

Etter ca 66 km, omtrent kl. 14 om time­pla­nen i det offi­si­el­le pro­gram­met viser seg å stem­me, pas­se­rer ryt­ter­ne lands­byen Laguio­le, som har gitt navn til osten Laguio­le. Den skal først ha blitt laget på 1800-tal­let av noen mun­ker i et klos­ter i fjel­le­ne, som siden ga opp­skrif­ten til loka­le bøn­der. Den har vært AOC-beskyt­tet siden 1961. Den lages på upas­teu­ri­sert kumelk, fra kura­se­ne Fransk Sim­men­tal eller Aubrac. Den obser­van­te leser vil se at Fransk Sim­men­tal er den ene av de to kura­se­ne som gir melk til Com­té. Kyre­ne skal ha bei­tet i områ­der som lig­ger over 800 meter over havet. Den kan kun lages av melk som er mel­ket i peri­oden mel­lom mai og okto­ber. Det er i den peri­oden kyr­ne er ute på bei­te. De kan gjer­ne lage ost av vin­ter­mel­ken også, men den osten blir ikke Laguio­le.

Noen and­re oster som er verdt å nev­ne, og ikke minst å sma­ke på, er Saint Nectai­re og Bleu d’Auvergne.

Men vi må ha litt vin til den­ne osten. Vi ven­ter litt med den, til syk­lis­te­ne pas­se­rer Rodez etter ca 120 km, like før mel­lom­sprin­ten. Her kan vi dra et lite styk­ke vest­over til Mar­cil­lac. Vi er inne i den syd­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral. Mas­sif Cen­tral er her et skil­le mel­lom vest og øst, mel­lom Atlan­ter­havs­kli­ma og Mid­del­havs­kli­ma. Mar­cil­lac er det øst­ligs­te av de vest­li­ge vin­om­rå­de­ne, alt­så det øst­ligs­te av områ­de­ne som har et slags Atlan­ter­havs­kli­ma.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­le­ne og syd­vendt, slik at det er et gans­ke varmt mikro­kli­ma i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­ser­te AOC-områ­det, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det bur­de bli omtrent 100.000 flas­ker.

90% av pro­duk­sjo­nen er dru­en Man­sois, som er det loka­le nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bor­deaux-dru­ene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for frem­tre­den­de tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring.

Vi kan også rei­se litt len­ger vest­over, til Cahors. Cahors er kjent for en kraf­tig rødvin pro­du­sert på Mal­bec, som lokalt cal­les Cot. Cahors lig­ger langs elven Lot, som ren­ner ut i Garon­ne, som ren­ner ut i havet ved Bor­deaux.

Cahors og man­ge av de and­re vin­pro­du­se­ren­de områ­de­ne i den­ne regio­nen, kom i skyg­gen av Bor­deaux. Går vi et noen hund­re år til­ba­ke i tid, var ikke Bor­deaux et områ­de for pro­duk­sjon av kva­li­tets­vin. Inn­til man fikk dre­nert områ­der, pro­du­ser­te de en gans­ke tynn vin. Men Bor­deaux var en stor havne­by, stra­te­gisk plas­sert der elve­ne Garon­ne og Dor­dog­ne ren­ner ut i havet. Trans­port av vin fra vin­pro­du­se­ren­de områ­der inne i lan­det, gikk stort sett langs dis­se ele­ve­ne ut til Bor­deaux. Man var ikke så nøye med opp­ri­nenl­sen den gan­gen, og kraf­ti­ge­re vin fra bl.a Cahors ble blan­det med Bor­deaux­vin for å for­bed­re den­ne — og den ble solgt som Bor­deaux­vin. I Bor­deaux vil­le man hel­ler ikke ski­pe ut vin fra and­re før de had­de fått solgt sin egen. Der­med ble vin fra Bor­deaux kjent i eks­port­mar­ke­de­ne, sær­lig i Eng­land. Mens and­re viner for­ble ukjen­te.

Mål­byen Albi står på UNESCO World Her­ita­ge list.

I det ryt­ter­ne posi­sjo­ne­rer seg for spur­ten, er vi nær et annet inter­es­sant vin­om­rå­det, Gail­lac. Men det besø­ker vi når ryt­ter­ne for­la­ter Albi på ons­dag. I mor­gen, etter ti dager med syk­ling, får ryt­ter­ne ende­lig en vel­for­tjent hvile­dag i Albi.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia