Les vins du Tour de France 2019. 10. etappe. Saint-Flour — Albi

Det så lenge så lovende ut for Edvald Boasson Hagen. Men så holdt det ikke helt til slutt denne gangen heller, dessverre.

Så er det endelig en relativt flat etappe for spurterne. Jeg har i de senere år syklet en del turer medstrøms langs elver i Europa. Dagens etappe minner meg om hvorfor jeg liker det konseptet: Det vil fortsatt være en del motbakker, men det går mer ned enn opp.

I dag satser jeg på ost og vin. Starten er i området Cantal, hvor de produserer osten Cantal. Cantal er en av Frankrikes eldste oster. Den skal ha vært produsert siden gallertiden. Det er en halvhard ost, laget på kumelk og formet som en sylinder. Det finnes to typer Cantal: Cantal Fermier som er laget på upasteurisert melk, og Cantal Laitier som er en masseprodusert ost laget på pasturisert melk. Cantal produseres av vintermelk, melket i perioden 15. november til 15. april, da kyrne er fôret med høy. Sommermelken, fra den tiden kyrne er på beite, brukes til å produsere osten Salers.

Osten kan minne om Cheddar. I området hvor den produseres, mener man at det var her engelskmenn i sin tid lærte å lage ost, slik at dette er originalen til Cheddar. Jeg går ikke nødvendigvis god for den historien.

Etter ca 66 km, omtrent kl. 14 om timeplanen i det offisielle programmet viser seg å stemme, passerer rytterne landsbyen Laguiole, som har gitt navn til osten Laguiole. Den skal først ha blitt laget på 1800-tallet av noen munker i et kloster i fjellene, som siden ga oppskriften til lokale bønder. Den har vært AOC-beskyttet siden 1961. Den lages på upasteurisert kumelk, fra kurasene Fransk Simmental eller Aubrac. Den observante leser vil se at Fransk Simmental er den ene av de to kurasene som gir melk til Comté. Kyrene skal ha beitet i områder som ligger over 800 meter over havet. Den kan kun lages av melk som er melket i perioden mellom mai og oktober. Det er i den perioden kyrne er ute på beite. De kan gjerne lage ost av vintermelken også, men den osten blir ikke Laguiole.

Noen andre oster som er verdt å nevne, og ikke minst å smake på, er Saint Nectaire og Bleu d’Auvergne.

Men vi må ha litt vin til denne osten. Vi venter litt med den, til syklistene passerer Rodez etter ca 120 km, like før mellomsprinten. Her kan vi dra et lite stykke vestover til Marcillac. Vi er inne i den sydlige delen av Massif Central. Massif Central er her et skille mellom vest og øst, mellom Atlanterhavsklima og Middelhavsklima. Marcillac er det østligste av de vestlige vinområdene, altså det østligste av områdene som har et slags Atlanterhavsklima.

Marcillac består av en labyrint av små daler. Området er skjermet av fjellene og sydvendt, slik at det er et ganske varmt mikroklima i Marcillac. Området, eller i alle fall det klassifiserte AOC-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det produseres årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av produksjonen er druen Mansois, som er det lokale navnet på Fer Sevardou. Men man dyrker også de to “Bordeaux-druene” Merlot og Cabernet Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for fremtredende tanniner. Den kan derfor drikkes relativt ung, men tåler også lagring.

Vi kan også reise litt lenger vestover, til Cahors. Cahors er kjent for en kraftig rødvin produsert på Malbec, som lokalt calles Cot. Cahors ligger langs elven Lot, som renner ut i Garonne, som renner ut i havet ved Bordeaux.

Cahors og mange av de andre vinproduserende områdene i denne regionen, kom i skyggen av Bordeaux. Går vi et noen hundre år tilbake i tid, var ikke Bordeaux et område for produksjon av kvalitetsvin. Inntil man fikk drenert områder, produserte de en ganske tynn vin. Men Bordeaux var en stor havneby, strategisk plassert der elvene Garonne og Dordogne renner ut i havet. Transport av vin fra vinproduserende områder inne i landet, gikk stort sett langs disse elevene ut til Bordeaux. Man var ikke så nøye med opprinenlsen den gangen, og kraftigere vin fra bl.a Cahors ble blandet med Bordeauxvin for å forbedre denne — og den ble solgt som Bordeauxvin. I Bordeaux ville man heller ikke skipe ut vin fra andre før de hadde fått solgt sin egen. Dermed ble vin fra Bordeaux kjent i eksportmarkedene, særlig i England. Mens andre viner forble ukjente.

Målbyen Albi står på UNESCO World Heritage list.

I det rytterne posisjonerer seg for spurten, er vi nær et annet interessant vinområdet, Gaillac. Men det besøker vi når rytterne forlater Albi på onsdag. I morgen, etter ti dager med sykling, får rytterne endelig en velfortjent hviledag i Albi.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia