Les vins du Tour de France 2019. 11. etappe. Albi — Toulouse

Jeg noterte meg meg interesse at etappen inn til Albi at et ble den tredje spurtseieren til Jumbo Visma, med den tredje spurteren. Lagets tre spurtere ligger på 10, 11 og 12. plass i poengkonkurransen, med 66, 64 og 64 poeng. Hvis det hadde vært lagsprint ville de ha hevdet seg godt. Men det er ikke akkurat slik laginnsatsen bør være, om man prøver på noe mer enn å få etappeseiere. Dylan Groenewegen må ha raske folk til å kjøre opptrekk, men de er kanskje ikke så godt organisert som lag?

Dette er en “stille før stormen” etappe, og spurternes siste sjanse før de skal inn i fjellene i Pyreneene. Det er en relativt kort, 167 km, flat etappe. For de som har sammenlagtambisjoner kan det være en grei oppvarming før fjellene. Folk reagerer ulikt på en hviledag, selv om rytterne gjerne praktiserer ganske aktiv hvile. Man tar gjerne en “lett trilletur” på ca 100 km, for å holde systemet i gang. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville ha klart å holde følge med dem i det de kaller en lett trilletur. Noen er umiddelbart fit for fight etter en slik hviledag, andre trenger litt mer tid til å kjøre seg i gang igjen.

Etappens første del går gjennom et ganske lite kjent, men intreressant vinområde: Gaillac. Mandag var vi innom Marcillac, som regnes som det østligste av de vestlige vinområdene. Gaillac er det vestligste av de østlige vinområdene, altså det vestligste av de som i utgangspunktet har et Middelhavsklima.

Dagens mellomsprint er i byen Gaillac. Da jeg besøkte byen i fjor, ble jeg minnet om litt trist kvinnehistorie. I et gammelt hospital, som så vidt jeg husker ble drevet var nonner, var det en luke i veggen hvor man anonymt kunne legge fra seg uønskede barn.

Ifølge plaketten som informerte om stedet, var dette i virksomhet fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være enslig mor, ei heller barn av en enslig mor på begynnelsen av 1800-tallet.

Man skal ikke glemme slk historie. Men vi går tilbake til vinen. Gaillac ligger ved elven Tarn (som har gitt navn til departementet Tarn), som renner ut i Garonne. Det er et av de eldste vinområdene i Frankrike, med vinproduksjon helt tilbake fra romertiden. Noen hevder at dette er det eldste vinområdet i Frankrike, andre mener at det ble produsert vin enda tidligere i området rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.

Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner. Denne muligheten til å produsere vin i flere stiler er på en måte Gaillacs styrke, på en annen måte dets svakhet. Det har gjort at viner fra Gaillac ikke har noen klar identitet, og dermed er det en vin det ikke er lett å markedsføre.

Uansett produseres det en helt spesiell musserende vin, med det som kalles Methode Gaillacoise. All god musserende vin lages med en ettergjæring på flaske. Den vanlige metoden, gjerne omtalt som champagnemetoden, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den betegnelsen, er at det tilsettes sukker etter at vinen har gjæret ut, og før den tappes på flaske. Egentlig tilsettes en søt(et) druemost som kalles liqueur de tirage. Med Methode Gaillacoise er det egentlig ikke noen ettergjæring. Vinen tappes på flaske før den er gjæret ut, slik at den gjærer ferdig på flasken.

Dette tilsvarer produksjonen av Blancette de Limoux, Methode Ancestrale, som vi kommer tilbake til på den 15. etappen. Begge disse vinene lages på en drue som heter Mauzac.

Det gir en ganske karakteristisk smak. Jeg må medgi at jeg foretrekker annen musserende vin, helst en god champagne. Men det er en interessant vin som viser hvordan denne type vin en gang var, og man bør smake den om man får muligheten.

Etappen ender i Toulouse, og kommer østfra inn til byen. Det er noen vinområder nordvest for Toulouse. Men de er ikke veldig interessante, så vi lar de være til et år en etappe går den veien.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia