Les vins du Tour de France 2019. 11. etappe. Albi — Toulouse

Jeg noter­te meg meg inter­es­se at etap­pen inn til Albi at et ble den tred­je spurt­sei­e­ren til Jum­bo Vis­ma, med den tred­je spur­te­ren. Lagets tre spur­te­re lig­ger på 10, 11 og 12. plass i poeng­kon­kur­ran­sen, med 66, 64 og 64 poeng. Hvis det had­de vært lagsprint vil­le de ha hev­det seg godt. Men det er ikke akku­rat slik lag­inn­sat­sen bør være, om man prø­ver på noe mer enn å få etappe­sei­ere. Dylan Gro­enewe­gen må ha ras­ke folk til å kjø­re opp­trekk, men de er kan­skje ikke så godt orga­ni­sert som lag?

Det­te er en “stil­le før stor­men” etap­pe, og spur­ter­nes sis­te sjan­se før de skal inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene. Det er en rela­tivt kort, 167 km, flat etap­pe. For de som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner kan det være en grei opp­var­ming før fjel­le­ne. Folk rea­ge­rer ulikt på en hvile­dag, selv om ryt­ter­ne gjer­ne prak­ti­se­rer gans­ke aktiv hvi­le. Man tar gjer­ne en “lett trille­tur” på ca 100 km, for å hol­de sys­te­met i gang. Jeg er gans­ke sik­ker på at jeg ikke vil­le ha klart å hol­de føl­ge med dem i det de kal­ler en lett trille­tur. Noen er umid­del­bart fit for fight etter en slik hvile­dag, and­re tren­ger litt mer tid til å kjø­re seg i gang igjen.

Etap­pens førs­te del går gjen­nom et gans­ke lite kjent, men intrer­es­sant vin­om­rå­de: Gail­lac. Man­dag var vi inn­om Mar­cil­lac, som reg­nes som det øst­ligs­te av de vest­li­ge vin­om­rå­de­ne. Gail­lac er det vest­ligs­te av de øst­li­ge vin­om­rå­de­ne, alt­så det vest­ligs­te av de som i utgangs­punk­tet har et Mid­del­havs­kli­ma.

Dagens mel­lom­sprint er i byen Gail­lac. Da jeg besøk­te byen i fjor, ble jeg min­net om litt trist kvinne­his­to­rie. I et gam­melt hos­pi­tal, som så vidt jeg hus­ker ble dre­vet var non­ner, var det en luke i veg­gen hvor man ano­nymt kun­ne leg­ge fra seg uøns­ke­de barn.

Iføl­ge pla­ket­ten som infor­mer­te om ste­det, var det­te i virk­som­het fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være ens­lig mor, ei hel­ler barn av en ens­lig mor på begyn­nel­sen av 1800-tal­let.

Man skal ikke glem­me slk his­to­rie. Men vi går til­ba­ke til vinen. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garon­ne. Det er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, med vin­pro­duk­sjon helt til­ba­ke fra romer­ti­den. Noen hev­der at det­te er det elds­te vin­om­rå­det i Frank­ri­ke, and­re mener at det ble pro­du­sert vin enda tid­li­ge­re i områ­det rundt Narbon­ne. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Den­ne mulig­he­ten til å pro­du­se­re vin i fle­re sti­ler er på en måte Gail­lacs styr­ke, på en annen måte dets svak­het. Det har gjort at viner fra Gail­lac ikke har noen klar iden­ti­tet, og der­med er det en vin det ikke er lett å mar­keds­føre.

Uan­sett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­ren­de vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coi­se. All god mus­se­ren­de vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. Den van­li­ge meto­den, gjer­ne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig til­set­tes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coi­se er det egent­lig ikke noen etter­gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før den er gjæ­ret ut, slik at den gjæ­rer fer­dig på flas­ken.

Det­te til­sva­rer pro­duk­sjo­nen av Blancet­te de Limoux, Met­hode Ancest­ra­le, som vi kom­mer til­ba­ke til på den 15. etap­pen. Beg­ge dis­se vine­ne lages på en drue som heter Mauzac.

Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak. Jeg må med­gi at jeg fore­trek­ker annen mus­se­ren­de vin, helst en god champag­ne. Men det er en inter­es­sant vin som viser hvor­dan den­ne type vin en gang var, og man bør sma­ke den om man får mulig­he­ten.

Etap­pen ender i Tou­lou­se, og kom­mer øst­fra inn til byen. Det er noen vin­om­rå­der nord­vest for Tou­lou­se. Men de er ikke vel­dig inter­es­san­te, så vi lar de være til et år en etap­pe går den vei­en.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email