Les vins du Tour de France 2019. 13. etappe. Pau — Pau. Tempo

Det jeg var mest spent på før gårdagens etappe, var om Julian Alaphilippe ville være sterk nok i bakkene. Om han viste seg sterk nok, eller de andre ikke var sterke nok, har jeg ikke grunnlag for å mene noe om. Jeg hadde ventet angrep fra noen av de mer utpregede klatrerne blant sammenlagtkandidatene, som Geraint Thomas, Thibaut Pinot og Nairo Quintana, om ikke annet for å teste Julian Alaphilippe. Men det skjedde ikke. De kom alle sammen i hovedfeltet.

I dag er det en 27 km lang, individuell tempoetappe som starter og ender i Pau. Jens Voigt beskrev en gang slike tempoetapper et godt stykke ut i rittet som “semi rest day” for alle hjelperytterne. I dag må kapteinene klare seg selv, uten hjelp. De som har ambisjoner sammenlagt kan vinne eller tape en del tid på en tempoetappe, selv om 27 km ikke vil gi de helt store tidsforskjellene. Jeg tror ikke at 27 km er nok til å føre til endringer av betydning i toppen. Noen tempospesialister satser på etappeseier. De andre skal bare gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen.

Pau er en av byene Touren oftest er innom. Det er ikke så mange byer man kan ha som base ved Pyreneetappene, så det er ofte start eller målgang i Pau.

Starten er ved en park viet Tour de France, men en søyle hvor hver av vinnerne gjennom historien.

Bortsett fra i byområdene like ved start og mål, går hele etappen i vinområdet Jurançon. Området har mange nord-sydgående forskasninger. Druene vokser stort sett på høydene mellom dalene. Det ser ut til at rytterne starter flatt i en av dalene, før det blir litt småkupert gjennom vinmarkene, før de vender og kommer ned igjen i en dal ved Gan.

Jurançon er et av de vinområdene jeg oppdaget etter at jeg begynte å lete etter vin langs Tour de France etappene. Det har vært et hyggelig bekjentskap. Og siden Touren så ofte er innom Pau, har det vært mange turer til Jurançon i mine blogger.

Det produseres to hovedtyper av vin i Jurançon, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Jurancon Sec, som er tørr — slik navnet sier. De er laget på druene petit og gros manseng og petit courbu. Druene til den beste søte Le Jurançon høstes sent, gjerne så sent som i november eller desember. Dette gir overmodne druer med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg riktig nok kjøpte og drakk til en tidligere Tour de France etappe i dette området.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Uroulat 2009 (søt). Begge er produsert av Uroulat, som er en utmerket

På mine virtuelle vinreiser langs etappene i Tour de France og Giro d’Italia har jeg funnet mye interessant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kanskje ikke utmerker seg så mye i forhold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de ulike regionene vi har vært innom. Perspektivet har blitt åpnet og utvidet. Jeg vil særlig fremheve alle de gode dessertvinene som jeg har lært å kjenne. Jeg liker veldig godt ett glass søt vin de gangene jeg spiser dessert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som andre vinsnobber liker jeg å velge viner som er litt utenfor den slagne landevei. Å bestille en Chateau d’Yquem eller DOM Perrignon krever ikke så mye annet enn mye penger. Bestiller man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunnskap. Og det vil selvføgelig alle virkelig vinsnobber gjerne vise.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia