Les vins du Tour de France 2019. 14. etappe. Tarbes — Tourmalet Barèges

Så styr­ket Juli­an Alap­hi­lip­pe sin posi­sjon ytter­li­ge­re ved å vin­ne tempo­etap­pen. Ledel­sen er langt fra betryg­gen­de. Men skul­le han vin­ne Touren vil det bli stor jubel i Frank­ri­ke,

I dag bør det bli angrep fra alle som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. En første­ka­te­go­ri­stig­ning, og der­et­ter avslut­ning på Tour­malet. Etap­pen er i den­ne sam­men­heng kort, 117,5 km. Vi har sett fle­re sli­ke kor­te og brat­te etap­per i de sene­re år. De plei­er å gi mye action, men de plei­er også å gi sprin­ter­ne pro­ble­mer. Mak­si­mal­ti­den reg­nes ut som en pro­sent av beste­ti­den, etter en gans­ke kom­pli­sert for­mel, som gjør at til­leg­get blir gans­ke lite på en kort etap­pe. Sprin­ter­ne plei­er å tape mye i mot­bak­ke­ne, men hen­ter inn en god del i utfor­kjø­rin­ge­ne. Sprin­ter­ne er gjer­ne bed­re enn de typis­ke kla­ter­ne når det går fort ned­over. På fla­te­ne mel­lom top­pe­ne kan de også hen­te inn mye, hvis de har lag som vil kjø­re. Men på etap­per som dagens er det ikke lan­ge fla­te­ne hvor man kan hen­te inn det tap­te.

Inn i fjel­le­ne, sær­lig i Pyre­ne­ene, er det vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant drik­ke. Start­byen Tar­bes skal visst­nok være kjent for hvi­te bøn­ner og svar­te gri­ser, men jeg stop­per ikke ved dem.

I dag blir det i prak­sis mest vann. Det er ofte tåke og/eller regn på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene. Hvis vi ser på topo­gra­fi­en, for­står vi hvor­for. Det­te satte­litt­bil­det fra NASA viser det på en god måte.

con­verted PNM file

Pyre­ne­ene er som en vegg mot syd. De syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir dan­ner sam­men med Pyre­ne­ene en trakt med vid åpning mot Atlan­ter­ha­vet i vest, og er på det tranges­te omtrent der vi fin­ner Car­cas­son­ne. Kjø­lig og fuk­tig luft kom­mer inn i trak­ten fra Atlan­ter­ha­vet. Den pres­ses opp, og vi får den sam­me effek­ten som jeg beskrev om Vos­ges. Når luf­ten pres­ses opp­over, kjø­les den ned og kjø­lig luft kan hol­de på mind­re fuk­tig­het enn varm luft. Så fuk­tig­he­ten kon­den­se­res til tåke, eller til regn. I den sma­les­te delen av trak­ten kan vin­den få stor fart. Så her kan det blå­se kraf­tig, og det kan være kra­fig vind fra vest ut mot Mid­del­ha­vet.

Det­te var den ene kil­den til vann: Regn og tåke.

Den førs­te ordent­li­ge stig­nin­gen på dagens etap­pe, i alle fall ordent­li­ge for proff­syk­lis­ter, er til Col du Sou­lor. For de fles­te av oss and­re kan en fjer­de­ka­te­go­ri være mer enn har nok. Da jeg så på stig­nin­ger i Oslo­om­rå­det, kom jeg til at Kongs­vei­en fra Gam­le­byen til Hol­tet bør være en fjer­de­ka­te­go­ri om vi sam­men­lig­ner med bak­ke­ne i Tour de Fran­ce. Man­ge vil synes at Kongs­vei­en er mer enn hard nok.

Col du Sou­lor gjort klar til å ta imot Tour de Fran­ce i 2010.

Fra Col du Sou­lor er det en gans­ke hef­tig utfor­kjø­ring ned til Arge­lès-Gazost. Noen av oss hus­ker godt 13. etap­pe i 2011, hvor Tor Hus­hovd sjok­ker­te ved nes­ten å føl­ge teten opp til Col Aubis­que, som lig­gen høy­ere opp en Col du Sou­lor om kan kom­mer en annen rute enn i år. På vei­en ned fra Col Aubis­que til Col du Sou­lor ga Thor Hus­hovd David Mon­cou­ti­er et inten­siv­kurs i hvor­dan man kjø­rer utfor på syk­kel. Thor Hus­hovd for­tal­te etter­på at han had­de vært oppe i 110 km/t ned­over de bak­ke­ne, og vide­re fra Arge­lès-Gazost til Lour­des, hvor de ikke skal syk­le i dag. Jeg hus­ker også ansikts­ut­tryk­ket til Jere­my Roy, som ledet, da han hør­te at det kom en bak­fra. Han snud­de seg og så hvem det var, og viss­te at han vil­le være sjanse­løs mot Thor Hus­hovd i en spurt. Det var en av Thor Hus­hovds mest spek­ta­ku­læ­re etappe­sei­ere, den som fikk Chris­ti­an Paasche til å bry­te ut: “Lour­des har Jom­fru Maria, vi har Thor Hus­hovd”.

Avstik­ke­ren til Lour­des er i alle fall den and­re vann­kil­den jeg had­de i tan­ke­ne. Hvis man er over­tro­isk kato­likk, kan man ha tro på at hel­lig vann fra kil­den i Loureds kan hjel­pe en opp bak­ke­ne til Tour­malet. Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Lour­des er et mer­ke­lig feno­men, og slikt sett et inter­esse­ant sted å beøs­ke. Men det er et sted som kan krys­ses av på lis­ten “Been the­re, done that”, når man først har vært der.

Opp bak­ke­ne til de klas­sis­ke top­pe­ne, maler man­ge nav­net til sine hel­ter på asfal­ten.

Man hei­er på sine hel­ter. Den­ne er fra Mont Ventoux

Mål­gan­gen er på Col du Tour­malet, en bru­tal avslut­ning.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email