Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2019. 14. etappe. Tarbes — Tourmalet Barèges

Leave a comment

Så styrket Julian Alaphilippe sin posisjon ytterligere ved å vinne tempoetappen. Ledelsen er langt fra betryggende. Men skulle han vinne Touren vil det bli stor jubel i Frankrike,

I dag bør det bli angrep fra alle som har sammenlagtambisjoner. En førstekategoristigning, og deretter avslutning på Tourmalet. Etappen er i denne sammenheng kort, 117,5 km. Vi har sett flere slike korte og bratte etapper i de senere år. De pleier å gi mye action, men de pleier også å gi sprinterne problemer. Maksimaltiden regnes ut som en prosent av bestetiden, etter en ganske komplisert formel, som gjør at tillegget blir ganske lite på en kort etappe. Sprinterne pleier å tape mye i motbakkene, men henter inn en god del i utforkjøringene. Sprinterne er gjerne bedre enn de typiske klaterne når det går fort nedover. På flatene mellom toppene kan de også hente inn mye, hvis de har lag som vil kjøre. Men på etapper som dagens er det ikke lange flatene hvor man kan hente inn det tapte.

Inn i fjellene, særlig i Pyreneene, er det vanskelig å finne interessant drikke. Startbyen Tarbes skal visstnok være kjent for hvite bønner og svarte griser, men jeg stopper ikke ved dem.

I dag blir det i praksis mest vann. Det er ofte tåke og/eller regn på den franske siden av Pyreneene. Hvis vi ser på topografien, forstår vi hvorfor. Dette sattelittbildet fra NASA viser det på en god måte.

converted PNM file

Pyreneene er som en vegg mot syd. De sydlige utløperen av Massif Central, Montagne Noir danner sammen med Pyreneene en trakt med vid åpning mot Atlanterhavet i vest, og er på det trangeste omtrent der vi finner Carcassonne. Kjølig og fuktig luft kommer inn i trakten fra Atlanterhavet. Den presses opp, og vi får den samme effekten som jeg beskrev om Vosges. Når luften presses oppover, kjøles den ned og kjølig luft kan holde på mindre fuktighet enn varm luft. Så fuktigheten kondenseres til tåke, eller til regn. I den smaleste delen av trakten kan vinden få stor fart. Så her kan det blåse kraftig, og det kan være krafig vind fra vest ut mot Middelhavet.

Dette var den ene kilden til vann: Regn og tåke.

Den første ordentlige stigningen på dagens etappe, i alle fall ordentlige for proffsyklister, er til Col du Soulor. For de fleste av oss andre kan en fjerdekategori være mer enn har nok. Da jeg så på stigninger i Osloområdet, kom jeg til at Kongsveien fra Gamlebyen til Holtet bør være en fjerdekategori om vi sammenligner med bakkene i Tour de France. Mange vil synes at Kongsveien er mer enn hard nok.

Col du Soulor gjort klar til å ta imot Tour de France i 2010.

Fra Col du Soulor er det en ganske heftig utforkjøring ned til Argelès-Gazost. Noen av oss husker godt 13. etappe i 2011, hvor Tor Hushovd sjokkerte ved nesten å følge teten opp til Col Aubisque, som liggen høyere opp en Col du Soulor om kan kommer en annen rute enn i år. På veien ned fra Col Aubisque til Col du Soulor ga Thor Hushovd David Moncoutier et intensivkurs i hvordan man kjører utfor på sykkel. Thor Hushovd fortalte etterpå at han hadde vært oppe i 110 km/t nedover de bakkene, og videre fra Argelès-Gazost til Lourdes, hvor de ikke skal sykle i dag. Jeg husker også ansiktsuttrykket til Jeremy Roy, som ledet, da han hørte at det kom en bakfra. Han snudde seg og så hvem det var, og visste at han ville være sjanseløs mot Thor Hushovd i en spurt. Det var en av Thor Hushovds mest spektakulære etappeseiere, den som fikk Christian Paasche til å bryte ut: “Lourdes har Jomfru Maria, vi har Thor Hushovd”.

Avstikkeren til Lourdes er i alle fall den andre vannkilden jeg hadde i tankene. Hvis man er overtroisk katolikk, kan man ha tro på at hellig vann fra kilden i Loureds kan hjelpe en opp bakkene til Tourmalet. Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator  Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.

Lourdes er et merkelig fenomen, og slikt sett et interesseant sted å beøske. Men det er et sted som kan krysses av på listen “Been there, done that”, når man først har vært der.

Opp bakkene til de klassiske toppene, maler mange navnet til sine helter på asfalten.

Man heier på sine helter. Denne er fra Mont Ventoux

Målgangen er på Col du Tourmalet, en brutal avslutning.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia