Les vins du Tour de France 2019. 15. etappe. Limoux — Foix Prat d’Albis

Et poeng jeg bur­de ha tenkt på til i går, på 50-års­da­gen for den førs­te måne­lan­din­gen, er at det er et ast­ro­no­misk obser­va­to­ri­um på Tour­malet. Men vi får over­late det til and­re og hol­de oss til syk­kel­stier­ner.

Genuint Tho­mas kan ikke tape tid til Juli­an Alap­hi­lip­pe på etap­per som den i går, om han skal ha håp om å vin­ne. Men det kan nok være bra for Tour de Fran­ce om en fransk­mann vin­ner. Det er len­ge siden sist,

I dag er det sis­te fjell­e­tap­pe i Pyre­ne­ene, med avslut­ning på en første­ka­te­go­ri­stig­ning.

Vi star­ter i Limoux, før vi igjen fort­set­ter inn i Ariè­ge. Limoux er et inter­es­sant vin­om­rå­de. Til xxx etap­pe fra Albi, skrev jeg at Gail­lac er et av fle­re områ­der som gjør krav på å være det førs­te ste­det som laget mus­se­ren­de vin. Man­ge gjør krav på å være det førs­te ste­det, og vi vet ikke hvem som var først. Men dagens start­by Limoux, eller sna­re­re områ­det hvor byen lig­ger, er de som har den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen, fra 1531. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champag­ne.

Sann­syn­lig­vis var de førs­te mus­se­ren­de vine­ne resul­tat av uhell, og slett ikke noe man trak­tet etter. Vinen ble pro­du­sert om høs­ten, og tap­pet på flas­ker. Når vår­en kom og det ble var­me­re i været, kun­ne det begyn­ne å gjæ­re på nytt i flas­ker hvor vinen ikke var helt utgjæ­res. Kor­ker spratt ut og flas­ker eks­plo­der­te på grunn av tryk­ket i flas­ke­ne. Bare pro­ble­mer.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken.

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flas­ke.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andre­gangs­gjæ­ring.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Og uan­sett er en god mus­se­ren­de vin den bes­te ape­ri­tiff til dagens etap­pe.

Her­fra går etap­pen igjen inn i Ariè­ge, og det har ikke kom­met noe mer inter­es­sant. En måte å fin­ne gode, loka­le viner er å spør­re etter dem på res­tau­ran­ter. Man­ge res­tau­ran­ter vil gjer­ne kun­ne ser­ve­re gode, loka­le viner, og ambi­siø­se pro­du­sen­ter vil gjer­ne sel­ge sin vin til sli­ke res­tau­ran­ter — slik at folk som meg kan gjø­re seg kjent med vinen. Sist jeg var i Foix spis­te vi på det som var en bra res­tau­rant. Som van­lig spur­te jeg etter lokal hvit­vin. Vi spis­te lokal ørret, så vi vil­le ha hvit­vin. Det mest loka­le de kun­ne anbe­fa­le var juran­con og gail­lac. Det var åpen­bart noe som ikke had­de en lokal vin de var stol­te av.

Den­ne gan­gen slut­ter ikke etap­pen i selve Foix, men på en høy­de over byen som jeg ikke kjen­ner.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag, og hele sir­ku­set skal flyt­tes til Nîmes. De slip­per å syk­le selv over Lan­gue­doc den­ne gan­gen.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia