Les vins du Tour de France 2019. 17. etappe. Pont du Gard — Gap

Så ble det Caleb Ewan som tok nest sis­te stikk blant spur­ter­ne. Nå må de bare over­le­ve Alpe­ne. Peter Sagan er som van­lig der oppe og ta poeng. Jeg har ikke reg­net på om det er noen teo­re­tis­ke mulig­he­ter for at noen and­re skal kun­ne fra­ta ham den grøn­ne trøy­en. I prak­sis er den kon­kur­ran­sen avgjort, om Peter Sagan bare kom­mer til Paris.

Det var trist at Jacob Fulg­sang måt­te bry­te. Jeg unner ham suk­sess.

I dag set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot Alpe­ne, hvor de sis­te sla­ge­ne skal stå før vin­ne­ren av årets Tour de Fran­ce skal kåres. Det er en etap­pe hvor det går gans­ke jevnt opp­over, uten de i seg selv alt­for kre­ven­de bak­ke­ne. Men man kan bli gans­ke mør av å syk­le jev­ne, om ikke så brat­te mot­bak­ker.

Som nevnt i går, star­ter etap­pen fra Pont du Gard, og går bort fra det områ­det. Der­for valg­te jeg å gjø­re meg fer­dig med Pont du Gard i går. Før vi går vide­re, tar jeg med litt om klas­si­fi­se­ring av Rhô­ne­vi­ner. For det førs­te deler man Rhô­ne i en nord­lig og en syd­lig del. Vi skal hol­de oss i den syd­li­ge. Men det er i nord vi fin­ner de vir­ke­lig edle Rhô­ne­vi­ne­ne, som Hermi­ta­ge, Côte Rôtie m.fl. Nes­ten alle vine­ne over mini­mums­nivå i Rhô­ne kan sel­ges som Côte du Rhô­ne. Jeg skri­ver nes­ten alle. I går ga jeg uttrykk for en viss tvil om hvor­vidt Cos­ti­eres de Nîmes hører til Rhô­ne eller Lan­gue­doc. Sist jeg sjek­ket, kun­ne den i alle fall ikke sel­ges som Côte du Rhô­ne.

Jeg synes Côte du Rhone er en utmer­ket all round rødvin, og plei­er all­tid å ha litt av den. Gui­gal, som man får på de fles­te fly­plas­ser i Nor­ge, er en helt grei Côte du Rhô­ne. Men de som kan sel­ge sin vin som f.eks. Cor­nas, vil ikke ned­klas­si­fi­se­re den til Côte du Rhô­ne. Nivå­et over Côte du Rhô­ne er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge. Over det­te igjen er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge med angi­vel­se av kom­mune­navn. På top­pen er de som har egen klas­si­fi­se­ring, som Tavel, Lirac, Châte­auneuf-du-Pape, Gigon­das, osv.

Vi star­ter med to vin­områ­ser vest for Rhô­nen, eller på høyre­bred­den, som fransk­menn sier. De sier det­te med utgangs­punkt i hvil­ken reting elven fly­ter. Høyre­bred­den er høyre­bred­den med­strøms.

Det førs­te områ­det er Tavel. Tavel er et områ­de hvor de kun pro­du­se­rer rosé­vin. Det er en rosé­vin som gjer­ne er litt mør­ke­re enn den som er på moten nå. Vin­bøn­de­ne i Tavel plei­er å si at for de fles­te vin­pro­du­sen­ter er rødvin hoved­pro­duk­tet, og de bes­te dru­ene går til rødvin. De nest­bes­te eller kan­skje litt lave­re, går til rosé. Men vi pro­du­se­rer bare rosé, sier de. Så våre bes­te dru­er går til rosé­vin. Om som­mer­en drik­ker jeg mye rosé­vin. Jeg vel­ger ofte den litt kraf­ti­ge Tavel til ret­ter som jeg i en kjø­li­ge­re års­tid vil­le ha valgt rødvin til.

Etter å ha gjort litt rese­arch og smakt en del Tavel­vi­ner, har vi lan­det på Chäteau d’A­que­ra som vår favo­ritt. Vi stik­ker gjer­ne inn­om og kjø­per en kar­tong (6 fl) eller to, hvis vi er på de kan­ter.

Nabo­om­rå­det til Tavel er Lirac. Det lig­ger omtrent tvers over Rhô­nen for Châte­auneuf du Pape. Jor­den har noe av den sam­me karak­te­ris­tik­ken, med gans­ke sto­re rulle­stei­ner. Stei­ne­ne bidrar til at jor­den ikke blir for varm når solen ste­ker, sam­ti­dig som den også hol­der på var­men når det blir litt kjø­li­ge­re om kvel­den og nat­ten. Her pro­du­se­res rød, rosé og hvit­vin, av de sam­me dru­ene man ellers fin­ner i Rhô­ne.

Ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen litt nord for Châte­auneuf-du-Pape. Men det er nord for byen, ikke nord for vin­mar­ke­ne, så vi tar med det områ­det også. Det er det klas­sis­ke vin­om­rå­det fra den sør­li­ge delen av Rhô­ne, som “alle” kjen­ner.

Vi pas­se­rer så en annen by med en flott sever­di­get: Oran­ge. Der er det et gam­melt romersk tea­ter. Det er byg­get i et natur­lig amfi, med en bak­vegg som reflek­te­rer lyden ut i amfi­et. Det er en klas­sisk musikk­fes­ti­val der om som­mer­en. Jeg har sett en del ope­ra­er i det tea­te­ret. Det er gans­ke fan­tas­tisk når man sit­ter uten­dørs, det er plass til ca 9 500 pub­li­kum­me­re, og det er ikke en mik­ro­fon eller høy­ta­ler på sce­nen. Og man hører helt greit.

Vide­re fra Oran­ge går etap­pen gjen­nom en del Côte du Rhô­ne Vil­la­ge områ­der, men jeg går ikke gjen­nom dem. Etter ca 70 km er det slutt på vinen. Da bør man ha bunk­ret litt. For nå skal vi inn i fjel­le­ne, og der kan det være vans­ke­lig å fin­ne vin.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia