I går var dagen da Nairo Quintana våknet og kom tilbake med en fantastisk avslutning opp til Galibier. Jeg hadde ventet at Julian Alaphilippe skulle tape tid til sine nærmeste utfordrere i dag. Om det var Alaphilippe som viste styrke, eller Geraint Thomas som viste svakhet, er ikke lett å si. Geraint Thomas kan ha vært kald nok til å vente til de to neste etappene. Da er det målgang på toppen, hvor Alaphilippe ikke har en utforkjøring til å ta igjen det han taper oppover. Ineos, tidligere Sky har havnet i den situasjonen det laget har vært i noen ganger før: Den som skulle hjelpe kapteinen i fjellene fremstår som den beste når det virkelig drar seg til. Kanskje blir det Geraint Thomas som må hjelpe Egan Bernal de neste to dagene.
Det blir to meget spennende dager, i dag og i morgen.
I dag skal sprinterne kjempe for å overleve. Etappen er kort etter TdF-standard, “bare” 126,5 km. Fra start går det bare oppover og oppover, med tre kategoriserte stigninger, før det bokstavelig talt topper seg med med Col de l’Iseran, en høykategoritopp som er 2 770 meter over havet. Så går det nedover, før det hele avsluttes på toppen av en førstekategori i Tignes.
Dette skrives en drøy uke før de faktisk skal sykle etappen, og jeg vet ikke hvordan stillingen er ved start. (Jeg er i Asia når etappen sykles, og vet ikke hvor godt jeg vil klare å følge med). Men jeg antar at det vil bli syklet hardt, og at tidgrensen vil være ganske knapp. Så her kan noen sprintere komme utenfor tidsgrensen.
Etappen starter på 585 moh, og siden bare stiger det. Her blir vi heller ikke reddet av noen kunstig innsjø som er et varmemagasin som gjør det mulig å dyrke vindruer. Vel er det en innsjø nær Tignes. Men, om jeg har forstått det rett, ligger den på ca 2 100 meter, og er dessuten for liten til å kunne ha en slik effekt.
Continue reading Les vins du Tour de France 2019. 19. etappe. Saint-Jean-de-Maurienne — Tignes