Les vins du Tour de France 2019. 20. etappe. Albertville — Val Thorens

Natur­kref­te­ne må man bare bøye seg for. Det vil­le vært livs­far­lig med en utfor­kjø­ring med hagl og snø. Om jeg had­de for­stått det rett, had­de det hel­ler ikke vært mulig å syk­le ned på grunn av jord­ras. (Jeg har ikke pre­sis infor­ma­sjon om hvor rase­ne gikk.) Først hagl og snø, og så eks­trem ter­reng­syk­ling i ter­reng med akutt ras­fare, det had­de ikke kun­net gå. Man­ge blir selv­sagt frust­rer­te når slikt skjer. Under nor­ma­le for­hold kun­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe ha tatt igjen en del i utfor­kjø­rin­gen, man han vil­le sann­syn­lig­vis ha tapt enda mer opp det nes­te fjel­let. Det er anta­ge­lig­vis rett mann, Egan Ber­nal som nå syk­ler i den gule trøy­en. I Frank­ri­ke er det anta­ge­lig­vis lande­sorg, etter at Thi­baut Pinot måt­te bry­te, og Juli­an Alap­hi­lip­pe mis­tet den gule trøy­en.

I dag skal det hele avgjø­res, på nok en for­kor­tet utga­ve av det som skul­le ha vært en “kort” og hef­tig etap­pe. Etap­pen er kor­tet ned fra de opp­rin­ne­li­ge 130 km til ca 60 km. Nå star­ter etap­pen med det som kan se ut som det man vil kal­le “falsk fla­te”, til­syne­la­ten­de flatt, men som går jevnt opp­over. Så går det rett inn i en klat­ring. Her er det ingen utfor­kjø­rin­ger hvor noen kan hen­te inn det de måt­te tape opp­over.

Hvis man bereg­ner tids­gren­sen slik man van­lig­vis gjør, vil dagens etap­pe kun­ne bli en kjempe­ut­ford­ring for spur­ter­ne. Tids­gren­sen er en pro­sent av vin­ner­ti­den, og pro­sen­ten varie­rer etter hvor fort man har syk­let. På en etap­pe på ca 60 km, hvor de sis­te ca 35 km er hard klat­ring, kan de tape mye tid til de bes­te klat­rer­ne. Jeg håper de også her gjør til­pas­nin­ger ut fra den eks­tra­ord­ni­næ­re situa­sjo­ne­ne, slik at vi ikke ender i Paris uten noen av spur­ter­ne.

Det­te kar­tet stem­mer ikke len­ger med den etap­pen de fak­tisk skal syk­le. For å se opp­da­tert kart, må man gå til Tour de Fran­ces nett­si­der. Jeg leg­ger der­for inn etappe­pro­fi­len, som er den de fak­tisk skal syk­le, for­ut­satt at det ikke blir fle­re kata­stro­fer.

<edit> Nå har de kom­met med opp­da­tert kart over etap­pen, så da leg­ger jeg inn det også.</edit>

Skal vi ikke få no’ mer å drik­ke,
eller skal de tørs­te oss ihjel?

Det er et par stro­fer jeg hus­ker av en sang fra stu­die­ti­den. Jeg kun­ne ha skre­vet: Sor­ry, det er ikke noe vin å fin­ne langs dagens etap­pe hel­ler. Ingen av vin­mar­ke­ne i Savoie lig­ger høy­ere enn 500 meter, og laves­te punkt på dagens etap­pe er 539 meter.

Men vi som bor i Nor­ge er vant til at vi ikke bare kan gå til nær­mes­te nær­bu­tikk eller ben­sin­sta­sjon for å få vin. Noen av oss har også opp­levd pol­strei­ker i desem­ber, hvor vi har måt­tet orga­ni­se­re utfluk­ter til Sve­ri­ge for å hind­re at jule­bor­det ble en tørke­ka­ta­stro­fe. Litt må vi kun­ne anstren­ge oss, og kan ikke fei­ge ut bare for­di ryt­ter­ne ikke kan pluk­ke vin­dru­er fra syk­kel­se­te­ne. Vi må kla­re å ta en tur, for å fin­ne god vin når vi er i tørr­lag­te områ­der.

Et av de meget hyg­ge­li­ge vin­be­kjent­ska­per jeg har stif­tet mens jeg har holdt på med å lete etter viner langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce, er viner fra Savoie. Hvit­vi­ne­ne fra Savoie var her­fra var som skjul­te skat­ter. Jeg had­de ald­ri hørt om dem, langt mind­re smakt dem før Tour de Fran­ce brak­te meg inn i områ­det. Det er utmer­ke­de viner.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god. De bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge. Dagens Nærings­liv had­de i 2018 en artik­kel om viner fra Savoie, og om at viner fra regio­nens mest etter­trak­te­de pro­du­sent var å få på Vin­mono­po­let.

Nede i dale­ne kan det være et lokalt kli­ma som kan gi god vin. Jeg tar en avstik­ker til Mosel i Tysk­land, et områ­de som egent­lig lig­ger litt for langt nord til at man skal kun­ne pro­du­se­re god vin. Men her­fra får vi vin av aller yppers­te sort. De bes­te vin­mar­ke­ne lig­ger i brat­te skrå­nin­ger som får mye sol­eks­po­ne­ring. Elven gjør også at solen på dis­se ste­de­ne reflek­te­res opp i vin­mar­ken. Noe lig­nen­de har vi også i noen av dale­ne i Alpe­ne.

20160624111016

Kar­tet neden­for viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alber­vil­le er vide­re opp­over dalen mot høy­re.

Drar vi litt ned­over dalen mot syd­vest, fra dagens start­by Albert­vil­le, kom­mer vi til vin­om­rå­det Com­be de Savoie. Som så man­ge vin­om­rå­der i fjel­le­ne er også det­te en syd­vendt skrå­ning (eller kan­skje hel­ler syd-øst) som får mye sol og der­med gir grunn­lag for vin­pro­duk­sjon. Fort­set­ter man litt len­ger ned dalen kom­mer man til Clu­se de Cham­bé­ry.

I Com­be de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges.

Men når vi først har tatt en avstik­ker, fort­set­ter vi til hoved­om­rå­det for vin fra Savoie. Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i er klas­si­fi­sert som Rous­set­te de Savoie og Vin de Savoie. Rous­set­te er en hvit drue og Rou­set­te de Savoie kan, som Vin de Savoie, pro­du­se­res i alle klas­si­fi­ser­te områ­der i Savoie — om jeg har for­stått det rett. Det er fire crus som kan set­te kom­mune­nav­net etter hoved­be­teg­nel­sen, som vi så kom­mer til. Det førs­te er Saint-Jean-de-la-Por­te. Her lages i hoved­sak rødvin på Mon­deu­se. Det nes­te er Cru­et, hvor det lages hvit­vin på Jaquè­re, Char­don­nay og Rous­set­te. Men det lages også rødvin på Mon­deu­se og Gamay. Vi kom­mer så til Arbin, som synes å være det bes­te rødvins­om­rå­det. Igjen er det Mon­deu­se som domi­ne­rer. Det sis­te er Mon­tme­li­an. Her dyr­kes noe Jaquè­re og Rous­set­te, men urbai­se­rin­gen har spist seg inn på det områ­det.

For­set­ter vi vide­re ned­over dalen og drei­er nord­over, kom­mer vi til Clu­se de Cham­bé­ry. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las,
reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men
kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen. Den førs­te vinen jeg
smak­te fra Savoie, var en Chig­nin. Den ga vir­ke­lig asso­sia­sjo­ner til
friskt fjell.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las,
som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl
hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re,
med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne
vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Pro­duk­sjo­nen er liten, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­ter. Jeg har druk­ket mer hvit enn rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er under­vur­dert. Prøv den om du får en mulig­het.

Fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Akku­rat som vin­pro­duk­sjon i utgangs­punk­tet er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er oste­pro­duk­sjon en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie.

Den førs­te osten vi tar med er Beau­fort. Ryt­ter­ne skal gjen­nom Beau­fort etter ca 15 km. Beau­fort er en fast ost av Gruy­ere-type. Den omta­les ofte som den bes­te av den­ne type ost. Men pro­du­sen­te­ne av Com­té vil sik­kert pro­te­ste­re mot akku­rat det. Som jeg har nevnt før, plei­er jeg å spi­se Com­té når jeg er i Frank­ri­ke, og jeg har ikke for­søkt på en direk­te sam­men­lig­ning mel­lom de to oste­ne. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­mer­en når kyr­ne går på fjell­bei­te. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyr­ne i stor grad fores med høy, er ble­ke­re.

Den and­re osten vi kan ta med oss er Tom­me de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nel­se på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nok­så mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra uli­ke ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (enes­te?) AOP-oste­ne som fin­nes i en slik utga­ve. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Med noen avstik­ke­re, ble det både litt mat og drik­ke i dag også. I mor­gen er det avslut­ning i Paris. Avslut­nin­gen er tra­di­sjon, og det blir den for oss også: Da blir det champag­ne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email