Les vins du Tour de France 2019. 20. etappe. Albertville — Val Thorens

Naturkreftene må man bare bøye seg for. Det ville vært livsfarlig med en utforkjøring med hagl og snø. Om jeg hadde forstått det rett, hadde det heller ikke vært mulig å sykle ned på grunn av jordras. (Jeg har ikke presis informasjon om hvor rasene gikk.) Først hagl og snø, og så ekstrem terrengsykling i terreng med akutt rasfare, det hadde ikke kunnet gå. Mange blir selvsagt frustrerte når slikt skjer. Under normale forhold kunne Julian Alaphilippe ha tatt igjen en del i utforkjøringen, man han ville sannsynligvis ha tapt enda mer opp det neste fjellet. Det er antageligvis rett mann, Egan Bernal som nå sykler i den gule trøyen. I Frankrike er det antageligvis landesorg, etter at Thibaut Pinot måtte bryte, og Julian Alaphilippe mistet den gule trøyen.

I dag skal det hele avgjøres, på nok en forkortet utgave av det som skulle ha vært en “kort” og heftig etappe. Etappen er kortet ned fra de opprinnelige 130 km til ca 60 km. Nå starter etappen med det som kan se ut som det man vil kalle “falsk flate”, tilsynelatende flatt, men som går jevnt oppover. Så går det rett inn i en klatring. Her er det ingen utforkjøringer hvor noen kan hente inn det de måtte tape oppover.

Hvis man beregner tidsgrensen slik man vanligvis gjør, vil dagens etappe kunne bli en kjempeutfordring for spurterne. Tidsgrensen er en prosent av vinnertiden, og prosenten varierer etter hvor fort man har syklet. På en etappe på ca 60 km, hvor de siste ca 35 km er hard klatring, kan de tape mye tid til de beste klatrerne. Jeg håper de også her gjør tilpasninger ut fra den ekstraordninære situasjonene, slik at vi ikke ender i Paris uten noen av spurterne.

Dette kartet stemmer ikke lenger med den etappen de faktisk skal sykle. For å se oppdatert kart, må man gå til Tour de Frances nettsider. Jeg legger derfor inn etappeprofilen, som er den de faktisk skal sykle, forutsatt at det ikke blir flere katastrofer.

<edit> Nå har de kommet med oppdatert kart over etappen, så da legger jeg inn det også.</edit>

Skal vi ikke få no’ mer å drikke,
eller skal de tørste oss ihjel?

Det er et par strofer jeg husker av en sang fra studietiden. Jeg kunne ha skrevet: Sorry, det er ikke noe vin å finne langs dagens etappe heller. Ingen av vinmarkene i Savoie ligger høyere enn 500 meter, og laveste punkt på dagens etappe er 539 meter.

Men vi som bor i Norge er vant til at vi ikke bare kan gå til nærmeste nærbutikk eller bensinstasjon for å få vin. Noen av oss har også opplevd polstreiker i desember, hvor vi har måttet organisere utflukter til Sverige for å hindre at julebordet ble en tørkekatastrofe. Litt må vi kunne anstrenge oss, og kan ikke feige ut bare fordi rytterne ikke kan plukke vindruer fra sykkelsetene. Vi må klare å ta en tur, for å finne god vin når vi er i tørrlagte områder.

Et av de meget hyggelige vinbekjentskaper jeg har stiftet mens jeg har holdt på med å lete etter viner langs etappene i Tour de France, er viner fra Savoie. Hvitvinene fra Savoie var herfra var som skjulte skatter. Jeg hadde aldri hørt om dem, langt mindre smakt dem før Tour de France brakte meg inn i området. Det er utmerkede viner.

I en artikkel om Savoie i La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus, produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god. De beste vinene er nærmest hemmelige. Dagens Næringsliv hadde i 2018 en artikkel om viner fra Savoie, og om at viner fra regionens mest ettertraktede produsent var å få på Vinmonopolet.

Nede i dalene kan det være et lokalt klima som kan gi god vin. Jeg tar en avstikker til Mosel i Tyskland, et område som egentlig ligger litt for langt nord til at man skal kunne produsere god vin. Men herfra får vi vin av aller ypperste sort. De beste vinmarkene ligger i bratte skråninger som får mye soleksponering. Elven gjør også at solen på disse stedene reflekteres opp i vinmarken. Noe lignende har vi også i noen av dalene i Alpene.

20160624111016

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alberville er videre oppover dalen mot høyre.

Drar vi litt nedover dalen mot sydvest, fra dagens startby Albertville, kommer vi til vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Men når vi først har tatt en avstikker, fortsetter vi til hovedområdet for vin fra Savoie. Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit enn rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Akkurat som vinproduksjon i utgangspunktet er en metode for å konservere druesaft, er osteproduksjon en metode for å konservere melk. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie.

Den første osten vi tar med er Beaufort. Rytterne skal gjennom Beaufort etter ca 15 km. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Som jeg har nevnt før, pleier jeg å spise Comté når jeg er i Frankrike, og jeg har ikke forsøkt på en direkte sammenligning mellom de to ostene. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.

Den andre osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOP-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.

Med noen avstikkere, ble det både litt mat og drikke i dag også. I morgen er det avslutning i Paris. Avslutningen er tradisjon, og det blir den for oss også: Da blir det champagne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia