Uberettiget bruk av fotografi. Viktig dom for fotografer.

Stavanger tingrett avsa 28. august 2019 en dom om vederlag for uberettiget bruk av fotografi i en “Nettavis”. En enkeltstående tingrettsdom har ikke stor rettskildemessig vekt. Resultatet er etter min mening ganske selvsagt. Men saken viser at det nytter å gå til sak for å kreve verderlag/erstatning for urettmessig bruk av fotografier.

Om saksøkte kan vi lese følgende i dommen:

“Saksøkte Ekte Media AS eier og driver etter det opplyste nettstedet ektenyheter.no, med medsaksøkte Onar Åm som ansvarlig redaktør. Åm er etter det opplyste eneste aksjonær, enestyre og daglig leder i selskapet.

Av nettstedets omtale av seg selv fremgår det at det er et sted der leseren vil finne fakta og synspunkter som de store mediene underslår. Under programerklæringen fremkommer det blant annet at publikasjonen tror på en minimalistisk stat som legger til rette for et fritt samfunn, som fungerer som en garantist for vestlige tradisjoner, kultur og identitet.”

Continue reading Uberettiget bruk av fotografi. Viktig dom for fotografer.

Oslovalget 2019: Nei til bompenger. Det sykkelfiendglige Luksusfellepartiet som vil øke utgiftene og redusere inntektene.

Vi har fått et nytt dyr inn i den politiske faunaen: Folkeaksjonen NEI til mer bompenger. Et første spørsmål er hvem man egentlig stemmer på om man er dum nok til å stemme på FNB. Her er det splittelse og splid. En eller annen fyr i Stavanger, mener visst at han eier “partiet”, og at han kan instruere lokallaget i Oslo. Så i Oslo er det stiftet et nytt lokallag. Det er for sent å endre valglistene, så enten det er en nynazitisk ordførerkandidag for FrP, eller en splittet gjeng som kaller seg et parti, blir valglistende såtende som de er.

Vi bør merke oss at de heter nei til mer bompenger. De er åpenbart fornøyd med dagens bompenger. Ser man på deres program, er det en luksusfelleoppskrift. Her er det mer til alt, bortsett fra tilrettelegging for å sykle. Og inntektene skal begrenses. Det eneste de sier noe uttrykkelig om, er riktignok at bompenger skal bort, og at man ikke skal betale for beboerparkering — som for dem er skjult beskatning. For FNB er det visst en naturlov at bilister skal kunne parkere gratis på fellesarealet.

Andrekandidat og bompengeaksjonist Cecilie Lyngby sier at FNB har en hemmelig plan om hvordan man skal finansiere løftene, som hun ikke få lov til å uttale seg om. Det må være noe av det mest illeluktende valgflesket som er servert i noen valgkamp. De synes å forutsette at velgerne er dumme, noe de kanskje har rett i — i alle fall de velgerne som seriøst vil vurdere å stemme på FNB.

Continue reading Oslovalget 2019: Nei til bompenger. Det sykkelfiendglige Luksusfellepartiet som vil øke utgiftene og redusere inntektene.

Oslovalget 2019: Senterpartiet, bygdepopulistene som har gjort byene til hovedfiende.

Senterpartiet har ikke vært representert i Oslo bystyre siden Arne Haukvik ble valgt inn i kraft av sin personlige popularitet. I den siste meningsmålingen jeg har sett for Oslo, lå de an til å kunne få to mandater.

Senterpartiet har hatt stor fremgang på landsbasis ved å spille på bygdepopulisme og hat mot en “byelite”, hvem nå det måtte være. Det var en gang folk som drakk kaffelatte. Men bygdefolk har kanskje innsett at det å drikke kaffi med mjølk ikke er særlig elitistisk. Så nå har det blitt folk med elsykkel som er denne byeliten. Selv fortrekker jeg min kaffe svart, og ingen av mine sykler er elektrifiserte. Så jeg er nok ikke en del av denne eliten.

Continue reading Oslovalget 2019: Senterpartiet, bygdepopulistene som har gjort byene til hovedfiende.

Oslovalget 2019: Hvis du vil legge landet under bompengefinasiert asfalt, drukne byene i biler, koke kloden og stikke av fra regningen: Da er FrP partiet for deg.

FrP er et sykkelfiendlig bilistparti. Når jeg søker på ordet “sykkel” i FrP Oslo program, er dette det eneste jeg finner:

“Vi vil sikre gode sykkelruter, men ikke på bekostning av antall parkeringsplasser i umiddelbar nærhet.”

Vi vet at for FrP er antall parkeringsplasser alltid viktigere enn sykkelruter. Vi kan gå til Christian Tybring Gjeddes kamp mot sykkelsatsingen og hans famøse utspill om å frakte vaser fra Glassmagasinet hjem til Gyldenløves gate.

Ser vi på regjeringen, ser vi at FrP er en umulig og useriøs samarebidspartner. Når dårlige meningsmålinger har fått panikken til å feste grepet om partiet, blir de bare mer useriøse. Skulle det bli borgerlig flertall, vil de også ha bompengenissene med på lasset. Det blir kaos.

Heldigvis vil folk i Oslo ikke ha FrP-politikk, og partiet snakker ikke på noen måte på vegne av “folk flest”. På siste meningsmåling som er offentliggjort for Oslo, får partiet ynkelige 2,9%, og er til og med mindre enn Senterpartiet.

FrPs andrekandidat, Camila Wilhelmsen, skriver i et innlegg i Vårt Oslo at valget er et retningsvalg om gatene. Jeg skal gi henne rett i det. Det er et valg mellom biler og folk. Heldigvis vil de fleste ha folk i byen, og setter pris på at biltrafikken reduseres. De som heller vil ha biler, man stemme FrP, som heldigvis har blitt redusert til et miniparti i Oslo. Jeg noterer meg at dette innlegget har blitt redigert etter at det først ble publisert, noe man burde ha gjort oppmerksom på, slik at hennes helidiotiske påstand om at bilister må kjøre gjennom Oslofjordstunnelen for å komme fra den ene siden av byen til den andre, er fjernet.

Folk som vil ha en by for mennesker, stemmer ganske enkelt ikke på FrP.

Kommentarer om Oslovalget 2019

 

Oslovalget 2019: Arbeiderpartiet har fått grønnfarge

Man må skille mellom rikspolitikk og lokalpolitikk. I Oslo har Arbeiderpartiet blitt et grønt, vi kan kanskje si rødgrønt parti. Noe av det som har overrasket meg positivt i inneværende periode, er at Arbeiderpartiet i Oslo har holdt en så grønn profil.

På nasjonalt plan er Arbeiderpartet fortsatt solid plantet i den gråsvarte alliansen, sammen med Høyre og FrP. Vi skal ikke lenger enn til Akershus, før Arbeiderpartiet er for å bruke vanvittig mye (bom)penger på å bygge monstermotorveien E18 Vestkorridoren. Da Sylvi Listhaug, av alle, gikk inn for å skrote deler av prestisjeprosjektet fergefri E39, var det Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Else-May Botten Norderhus som sa at det var helt vanvittig. Det er ikke ofte jeg sier meg mer enig med Sylvi Listhaug enn med Arbeiderpartiet, men i denne saken gjør jeg det.

Som jeg har skrevet i mine andre valgkommentarer, vurderer jeg kun partiene når det gjelder å bedre forholdene for syklende og gående i byen. Det er mange andre viktige saker, men de kommenterer jeg ikke.

Men i Oslo har det Arbeiderpartiledede byrådet fått til mange forbedringer. Det er bedre å sykle og gå i byen, luften har blitt bedre. Det har ganske enkelt blitt en bedre by å bo i. Man er ikke i mål, og det er langt igjen. Men det går i alle fall i riktig retning, selv om vi kunne ønske at det skulle gå litt fortere.

Continue reading Oslovalget 2019: Arbeiderpartiet har fått grønnfarge

Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken

SV har alltid vært et parti som er til å stole på i sykkelpolitikken. Under et valgarrangement i regi av SLF Oslo før valget i 2011, hadde noen funnet fram et gammelt avisutklipp med bilde av den da 16 år gamle sykkkelaktivisten Marianne Borgen. Før valget 2015 fikk jeg inntrykk av at SV var blitt litt for selvsikre i denne saken, og anså det som unødvendig å si noe særlig om sykkel i programmet. Min vurdering var den gang at SV var skuffende og uklare om sykkel.

SV gjentar ikke “programmeringsfeilen” fra 2015. Jeg liker dette som et overordnet mål i kapittelet om “grønn samferdesel”:

At folk over hele Oslo skal ha mulighet til å komme seg til jobb, barnehage og skole uten å være avhengig av privatbil.

Det er omtrent dette som er offisiell politikk i den finske hovedstaden Helsingfors. Det skal ikke være nødvendig for folk som bor i byen å eie bil.

Continue reading Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken

Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti

Ved flere gjennomganger av partienes sykkelpolitikk har KrF kommet ut på topp eller nær toppen. Knut Arild Hareide sykler, og har alltid vært en politiker som er opptatt av sykkel. Hvordan den saken står i KrF nå, er ikke godt å si. Uansett: Jeg liker ikke sammenblandingen av politikk og religion. Så for meg har det av den grunn alltid vært uaktuelt å stemme KrF, selv om jeg skulle være enig med dem i noen saker. Etter forrige kommunevalg har KrF markert seg lite i Oslopolitikken. Men de er med i kaosregjeringen, og sitter enda mer stille enn Erna Solberg når FrP har forhandlet med seg selv, uten å forstå at enighet internt i FrP ikke er det samme som enighet i regjeringen. Men vi får se på Osloprogrammet.

Litt på siden av sykkelpolitikken, må jeg medgi at jeg liker at KrF har løftet kultur ganske høyt opp i sitt program, og at dette omfatter langt mer enn kristenkultur. Så som biblioteker, øvingslokaler for musikklivet, osv.

Continue reading Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti

Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet for hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Også ved dette valget vil jeg se på sykkelpolitikk før valget i Oslo. Valget dreier seg om mye mer enn sykkel og samferdselspolitikk. Men det lar jeg i hovedsak ligge.

Jeg har allerede flagget at jeg kommer til å stemme MDG ved valget i år. Så da kan jeg ikke late som jeg er noen uavhengig kommentator ved dette valget. Jeg tror at alle politiske kommentatorer har meninger som de holder tilbake. At folk som er så opptatt av politikk ikke har sine preferanser og stemmer, holder jeg for svært lite sannsynlig.

Når man skal vurdere et partis politikk, kan man ikke bare se på programmet. Man må se på hva de står for i praksis, altså hva de har gjort i tiden før valget. Politikerne reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. For et parti som Høyre er det mer interessant å se på hva de faktisk gjør og har gjort i Oslopolitikken, fremfor å lese løfter i partiprogrammet. Når de ikke engang står ved sine tidligere vedtak, er det liten grunn til å tro på deres valgløfter.

Continue reading Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet for hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

I min politiske sjel er jeg en slags borgerlig liberaler, og har i noen valg stemt Venstre. Jeg syntes Guri Melby gjorde en utmerket jobb som byråd for miljø og samferdsel. Hun fikk gjennom mer enn hva Venstres politiske tyngde skulle tilsi. Men det var da det, og ikke nå.

Problemet med Venstre er ikke deres egen politikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har ganske enkelt havnet i meget dårlig selskap, så dårlig at det er best å holde avstand. Man må skille mellom rikspolitikk og lokalpolitikk. Men man kan ikke holde dem helt fra hverandre. Når Venstre har blitt en garantist for å holde FrP i regjering, og nå synes å ville gi ekstra konsesjoner til FrP før kommunevalget for at FrP ikke skal tape for mange stemmer til bompengeaksjonistene, da er det slutt mellom Venstre og meg.

Jeg bor på Frogner. Her har en høyrøstet, sykkelfiendtlig aksjonsgruppe, som mener at bilistenes rett til å parkere i gatene er den viktigste saken i Oslopolitikken, fått mange politikere uten ryggrad til å bli mot sykkel og for gatepakering. I bydelsutvalget har Venstre stemt mot å gjennomføre sykkeltilrettelegging som ble foreslått at deres egen byråd Guri Melby, med tilslutning fra det byrådet hun var en del av. Og som ble vedtatt i bystyret. Slike folk kan man ikke ha tillit til. Da hjelper det lite med fine formuleringer i partiprogrammet. Som jeg har sagt mange ganger: Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Continue reading Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

Oslovalget 2019. Rødt. Sykkel står ikke høyt på agendaen

Jeg vokste opp med SUF, AKP(ml), RV og alle andre varianter av denne bevegelsen. Jeg har alltid vært en frihetselskende person, og frihet hadde aldri noen plass i denne autoritære bevegelsen. Derfor har jeg aldri støttet den eller stemt på den, selv om jeg har kunnet være enig med dem i noen saken.

Jeg liker ikke sammenblanding av politikk og religion. Det er for meg ganske likegyldig hvilke guder, halvguder og profeter man dyrker og underkaster seg. Jeg ser på den autoritetstro persondyrkelsen i ml-bevegelsen som en intellektuell selvkastraksjon. Den er ikke nok i seg selv, og bli enda være ved at despoten Stalin var en av bevegelsens profeter. Dette har bevegelsen aldri tatt noe oppgjør med. Det gjør at jeg ikke har noen respekt for gamle ml-koryféer, og gjør det helt uaktuelt for meg å stemme på dagnes utgave: Rødt.

Jeg vet at dagens politikere ikke er de gamle AKPerne, og jeg forstår at unge folk ikke bryr seg om slikt som gamle grinebitere henger seg opp i. Men det er i alle fall mitt utgangspunkt for vurdering av partiet Rødt. Nå er jeg såpass uenig med Rødt på mange andre politikkområder at det uansett ville ha vært uaktuelt for meg å stemme på dem. Men jeg anser meg likevel skikket til å vurdere partiets sykkelpolitikk, selv om det er uaktuelt for meg å stemme på dem.

Continue reading Oslovalget 2019. Rødt. Sykkel står ikke høyt på agendaen