Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig libe­ra­ler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i uten­riks­po­li­tik­ken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyr­ket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grøn­ne.

Con­ti­nue read­ing Der­for stem­mer jeg Miljø­par­tet de Grøn­ne @oslopartiet.