Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved siste kommuevalg og ved siste stortingsvalg stemte jeg på MDG. Det kommer jeg også til å gjøre ved høstens valg.

Jeg er en utro velger og har vært tilbakeholden med å flagge hvilke politiske partier jeg stemmer på. Jeg har aldri klart å identifisere meg med noe parti, og har aldri vært medlem av noe politisk parti.  Politisk hører jeg hjemme i et slags sentrum, som en borgerlig liberaler.

Om min hukommelse stemmer, sa Anine Kierulf en gang at hun likte frihetstanken på høyresiden, og solidaritetstanken på venstresiden. Jeg kan slutte meg til det. Og jeg kan legge til at høyresiden ganske konsekvent havner på feil side i miljøpolitikken og i utenrikspolitikken.

Jeg har sett for mange autoritære trekk på venstresiden, aller verst i Rødt og dets ymse forløpere. Jeg synes at persondyrkelsen i gamle AKP var en intellektuell selvkastrering som jeg ikke kunne støtte. Ekstra ille var det at de hadde Stalin blant sine helter. Men den nærmest religiøse persondyrkelsen var i seg selv ille nok, uansett hvilke politiske avguder de dyrket.

Det gamle skillet mellom høyre og venstre, eller rødt og blått om vi holder oss til en fargeskala, har mistet sin betydning. Det viktige skillet i dag går mellom grønt på den ene siden, og grått/svart på den andre. Høyre, FrP og Arbedierpartiet har til nå stått samlet i den gråsvarte alliansen. Ved å bli med i H/FrP-regjeringen, har også Venstre og KrF flyttet inn der. Disse er mest opptatt av at vi skal ha det komfortabelt når vi styrer mot undergangen, ikke at vi skal hindre undergangen. For Arbeiderpartiet gjelder det på riksplan. I Oslo har de blitt ganske grønne.

Continue reading Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.