Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig libe­ra­ler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i uten­riks­po­li­tik­ken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyr­ket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grøn­ne.

I de åre­ne jeg har hatt stem­me­rett har jeg stemt på SV, Arbei­der­par­ti­et, Venst­re og MDG, om jeg hus­ker rett. Jeg har nok også vur­dert Høy­re ved kom­mune­valg, men jeg tror ikke at jeg noen gang har stemt på dem. Da val­get i Oslo sto mel­lom Erling Lae og Rune Ger­hard­sen som byråds­le­der, fore­trakk jeg klart Erling Lae. Jeg tror like­vel ikke det fikk meg til å stem­me på Høy­re.

Jeg har noen gan­ger stemt Venst­re. I Oslo­po­li­tik­ken synes jeg at Guri Mel­by gjor­de en utmer­ket jobb som byråd for bymi­lø og sam­ferd­sel. Hen­nes og Venst­res sto­re pro­blem var at de var junior­part­ner i et Høyre­do­mi­nert byråd. Nå har Venst­re valgt å gå til sengs med FrP, og jeg kan ikke støt­te noen som i prak­sis er garan­tist for FrP i regje­ring, eller byråd. Det Venst­re jeg en gang stem­te på, fin­nes ikke len­ger.

Jeg er skep­tisk til “ens­aks­par­ti­er”, som len­ge gjor­de at jeg ikke vur­der­te MDG som et alter­na­tiv. Men når den ene, og alt­over­skyg­gen­de saken hand­ler om å sik­re vår frem­ti­di­ge eksis­tens, da kan ikke MDG reg­nes som and­re ens­aks­par­ti­er, eller “pro­test­par­ti­er” som en av de poli­tis­ke kom­men­ta­to­re­ne som NRK had­de hen­tet inn, karak­te­ri­ser­te dem som.

Jeg synes det sit­ten­de byrå­det har gjort en utmer­ket jobb. De har ertet på seg man­ge. Det gjør man hvis man vil noe, og ikke er en poli­tisk vær­hane som sty­rer poli­tik­ken i den ret­ning valg­vin­den til enhver tid til­syne­la­ten­de blå­ser. Oslo har i mer enn 40 år hatt pla­ner for å leg­ge bed­re til ret­te for syk­ling i Oslo. Men pla­ne­ne har ald­ri blitt gjen­nom­ført. Det skyl­des først og fremst mang­len­de vil­je og poli­tisk feig­het fra tid­li­ge­re byråd. Straks noen bilis­ter har begynt å tute med bil­hor­ne­ne, har de lagt seg fla­te og latt bilis­te­ne få vil­jen sin. Dagens byråd gjen­nom­fø­rer.

Mil­jø og kli­ma er tidens vik­tigs­te sak. Det hjel­per lite om de spil­ler flott musikk på dekk når båten går ned. Jeg har ingen tro på at MDG skal bli så stort at de får gjen­nom­slag på alle poli­tikk­om­rå­der, og der­med bli avkledd på alle de områ­der hvor de ikke har noen poli­tikk. De vil kun­ne påvir­ke norsk poli­tikk, også den poli­tikk de and­re par­ti­ene fører i en mer miljø­venn­lig ret­ning. Det blir litt som når FrP har fått de and­re par­ti­ene, ikke minst Arbei­der­par­ti­et, til å kon­kur­re­re om å ha en mest mulig umen­nes­ke­lig inn­vand­rings­po­li­tikk.

Gro Har­lem Brundt­land sa en gang at hun had­de fått det­te rådet, jeg hus­ker ikke om det var fra sin mor eller mor­mor: Gi deg i de små sake­ne, men ald­ri i de sto­re. Mitt inn­trykk er at MDG har opp­trådt slik som koa­li­sjons­part­ner. De er kom­pro­miss­løse i miljø­sa­ker, og gans­ke kom­pro­missvil­li­ge i and­re saker. Det er et slikt par­ti Nor­ge tren­ger, både på lokal­plan og riks­plan.

Høs­ten 2018 had­de Dagens Nærings­liv en serie på ti leder­ar­tik­ler om klima­til­tak. Jeg tar inn en twit­ter­mel­ding fra Kri­ti­an Vea:

Vel­dig sti­lig med @DN_no og deres #10tiltak. Litt som å se 2013-pro­gram­met til @par­ti­et i repri­se, og at finans­avi­se­ne skri­ver slikt kal­ler jeg et solid gjen­nom­slag for grønn ten­king. 🙂 Takk @kje­til­ba & Co. ”

Da byråds­for­hand­lin­ge­ne i Oslo star­tet etter val­get 2015, var jeg en smu­le bekym­ret for hvor­dan de unge og uer­far­ne poli­ti­ker­ne i MDG skul­le kla­re seg i for­hand­lin­ger med poli­tis­ke ring­re­ver som Ray­mond Johan­sen og Mari­an­ne Bor­gen. Men enten har MDGs folk vært bed­re for­hand­le­re enn hva jeg had­de ven­tet, eller AP og SV øns­ket ikke å over­kjø­re sin nye sam­ar­beids­part­ner. Kan­skje var det en kom­bi­na­sjon av beg­ge deler.

Den all­tid smi­len­de, men unge og uer­far­ne Lan Marie Nguy­en Berg så jeg på som et svakt kort, da byråds­ka­ba­len ble pre­sen­tert. Her tok jeg feil. Det er ikke ofte man ser at en per­son så til de gra­der vokser med opp­ga­ven. I dag frem­står Lan som en poli­tisk stjer­ne.

Byrå­det har fått til mye. Det er et bed­re kol­lek­tiv­til­bud (som jeg i liten grad benyt­ter meg av), og det blir sta­dig bed­re å syk­le i den­ne byen — selv om det gjen­står mye. Luf­ten har blitt rene­re.

End­rin­ger skjer ikke uten pro­tes­ter, hel­ler ikke end­rin­ger til det bed­re. Jeg bor på Frog­ner. Her har en høy­røs­tet grup­pe som mener det vik­tigs­te for bymil­jø­et er at folk kan par­ke­re bile­ne sine i gate­ne, gjort alt de kan for å hind­re bed­re til­rette­leg­ging for å syk­le. De har en tapt sak. De har endt i det paro­dis­ke, ved å hen­ven­de seg til by- og riks­an­tik­va­ren, for nær­mest å fre­de gate­par­ke­rin­gen som om det skul­le være noe verne­ver­dig. At de byg­ger sin sak på feil fak­tum, bør ikke over­ras­ke noen.

Bil­til­hen­ger­ne har en tapt sak. Deres pro­tes­ter er som et skram­len­de ekko fra røy­ker­nes pro­tes­ter mot at de ikke len­ger skul­le kun­ne få pla­ge and­re med sin røy­king, da man for 15 år siden opp­he­vet dis­pen­sa­sjo­nen som gjor­de det til­latt å røy­ke på ute­ste­der. Hvem øns­ker røy­ken til­ba­ke? Er det noen som øns­ker bile­ne til­ba­ke til de deler av byen hvor man har klart å bli kvitt dem? Det fin­nes sik­kert noen, men de er hel­dig­vis for­svin­nen­de få. Det er nep­pe man­ge som øns­ker seg til­ba­ke til den gang man kjør­te og par­ker­te biler i Folke­tea­ter­pas­sa­sjen.

I Mad­rid gikk høyre­si­den til valg bl.a. på å fjer­ne restrik­sjo­ne­ne på å kjø­re bil i sen­trum. De vant val­get, men tap­te saken. Nå har de gitt opp å skul­le til­la­te bil­kjø­ring i sen­trum av byen. Folk vil gans­ke enkelt ikke ha det. Joda, det er folk i FB-grup­pen “Ja til bilen i Oslo”, som drøm­mer om å kun­ne kjø­re bil inn til Oslo. De fles­te av dem bor ikke i byen.

Hvis vi ser oss om i ver­den, ser vi det sam­me de fles­te ste­der: Adgan­gen til å kjø­re bil i de stør­re byene begren­ses, og det leg­ges til ret­te for kol­lek­tiv­tra­fikk, syk­ling og gan­ge. Vi begyn­ner også å se at god til­rette­leg­ging for syk­len­de og gåen­de får betyd­ning for eien­doms­pri­se­ne. Et trygt og godt ute­mil­jø, ikke minst for barn og eld­re, betyr langt mer enn at man kan kjø­re og par­ke­re bilen i gaten.

I de sene­re måne­de­ne har anti­bom­penge­ak­ti­vis­te­ne duk­ket opp. Medi­er og fle­re par­ti­er har kas­tet seg på, og det frem­stil­les som om den sto­re kri­sen er at noen må beta­le bom­pen­ger for å kjø­re bil. NRK har åpen­bart på for­hånd bestemt seg for at det skal være den vik­tigs­te saken i valg­kam­pen. Det er, om man skal tro den opp­merk­som­het det får, en langt stør­re kri­se enn at vi er i ferd med å begå et kol­lek­tivt selv­mord ved å øde­leg­ge den klo­den vi lever på, og der­med vårt livs­grunn­lag. Det er ikke kri­se for noen and­re enn FrP, som har tapt enda en sak som kan­skje kun­ne ha vun­net noen stem­mer.

Mot­kref­te­ne har pekt ut MDG, og sær­lig Lan Marie som hoved­fien­den. De gir MDG og Lan Marie skyl­den for det de ikke liker. På den­ne måten har de gitt MDG og Lan Marie æren for mye av det som et sam­let byråd har stått bak, og som folk fak­tisk liker. Det har MDG uten tvil tjent på. Det er den sam­me dyna­mik­ken som vi har sett hver gang Arbei­der­par­ti­et har utpekt FrP til hoved­mot­stan­der, og der­med har bidratt til å gi FrP mye ufor­tjent opp­merk­som­het. Det er ingen over­ras­kel­se at MDG går sterkt fram, og Arbei­der­par­ti­et går til­ba­ke også i Oslo. Mot­stan­der­ne har fått byrå­det til å se ut som et MDG-byråd, noe det fak­tisk ikke er. Det er hel­ler ikke lett å se at Arbei­der­par­ti­et på riks­plan og Arbei­der­par­ti­et i Oslo ikke er det sam­me. Det blir nep­pe let­te­re når riks­po­li­ti­ker­ne skal ut og svin­ge seg i kom­mune­valg­kam­pen.

Man kun­ne ha øns­ket at mye had­de gått for­te­re og at man had­de kom­met mye len­ger. Man kun­ne også øns­ke at det så ofte ros­te kom­mu­na­le selv­sty­ret kun­ne omfat­te at Oslo skul­le kun­ne få bestem­me mer selv, uten å bli sabo­tert at en regje­ring som ikke liker at AP, MDG og SV lyk­kes i Oslo.

Til tross for det: Det er sær­lig i to saker blant de jeg er opp­tatt av, hvor byrå­det og MDG har skuf­fet stort:

  1. De hind­ret byg­ging av den fer­dig regu­ler­te, plan­lag­te og ved­tat­te syk­kel­vei­en til Bygd­øy. Fort­satt prio­ri­te­res bilis­te­ne på vei­en til det­te vik­ti­ge fri­lufts­om­rå­det. Hvor­dan MDG kan for­sva­re det­te, er for meg en gåte.
Det bur­de selv­sagt vært lagt til ret­te for å syk­le til Bygd­øy, ikke bare kjø­re bil. Her har MDG skuf­fet stort.

2. Den tota­le man­ge på hånd­he­ving av at det er All stans for­budt i syk­kel­felt. Her har Bymiljø­eta­ten svik­tet totalt, og det er nærest fritt fram for å par­ke­re her.

Syk­kel­fel­tet i Elisn­berg­ei­en er blok­kert av par­ker­te biler. Det­te må byrå­det ta tak i, ellers er syk­kel­fel­te­ne verdi­løse. Bilis­te­ne som har par­kert tvin­ger tvin­ger syk­lis­ten ut i kjøre­fel­tet, mot kjøre­ret­nin­gen.

Bym­lijø­eta­ten hører under Lan Marie Nguy­en Berg og nå hen­nes vikar Arild Herm­stads ansvars­om­rå­de. Her må poli­ti­ker­ne demon­stre­re at også Bymiljø­eta­ten er under­lagt poli­tisk sty­ring, og kre­ve null­to­le­ran­se mot par­ke­ring i syk­kel­felt. All stans for­budt betyr fak­tisk all stans for­budt. Det er ikke til­latt å stop­pe for av- og påles­se­ing, for av og påstig­ning, og and­re “skal bare” stopp. Det spil­ler hel­ler ingen rol­le om det sit­ter folk i bilen eller ikke. I dag risi­ke­rer dis­se “skal bare”-bilistene stort sett ikke annet enn litt til­snakk. Skriv ut geby­rer med en gang, og tau dem gjer­ne bort. På Løren har syk­kel­felt vært okku­pert til lang­tids­par­ke­ring, uten at Bymiljø­eta­ten har rea­gert. Det er en skan­da­le. Det­te er noe vi kom­mer til å føl­ge med på om byrå­det (for­hå­pent­lig­vis) får for­ny­et til­lit.

Kommentarer om Oslovalget 2019

 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email