Stavanger tingrett avsa 28. august 2019 en dom om vederlag for uberettiget bruk av fotografi i en “Nettavis”. En enkeltstående tingrettsdom har ikke stor rettskildemessig vekt. Resultatet er etter min mening ganske selvsagt. Men saken viser at det nytter å gå til sak for å kreve verderlag/erstatning for urettmessig bruk av fotografier.
Om saksøkte kan vi lese følgende i dommen:
“Saksøkte Ekte Media AS eier og driver etter det opplyste nettstedet ektenyheter.no, med medsaksøkte Onar Åm som ansvarlig redaktør. Åm er etter det opplyste eneste aksjonær, enestyre og daglig leder i selskapet.
Av nettstedets omtale av seg selv fremgår det at det er et sted der leseren vil finne fakta og synspunkter som de store mediene underslår. Under programerklæringen fremkommer det blant annet at publikasjonen tror på en minimalistisk stat som legger til rette for et fritt samfunn, som fungerer som en garantist for vestlige tradisjoner, kultur og identitet.”
Utgangspunktet for konflikten er dette:
“Den 10. desember 2018 publiserte publikasjonen på egen nettside en nyhetssak med overskriften «Hvem er hvem i norske voldsvenstre?», hvor det i ingressen fremgikk at man trengte lesernes hjelp til å identifisere venstreekstremister for å oppklare kriminalitet og forhindre politisk motivert vold.
Artikkelen var illustrert med et fotografi av tumulter mellom sivile og politiet, vannmerket med logoen til Neumanns fotobyrå Felix features. Under fotoet var det med kursiv ført inn følgende tekst:
«Foto: Illustrasjonsfoto. Skjermdump fra internett. Politiet forhindrer Blitz i å angripe Oslo Rådhus»”
Den 13. desember 2018 sendte fotografen en faktura på kr. 6717,50 inkl mva for den urettmessige bruken av bildet. Halvparten av beløpet var vederlag for bruk av bildet, basert på Journalistlagets veiledende sats for bruk av fotografier. Den andre halvparten var fordi bruken skjedde uten samtykke og uten fotografen var kreditert.
Jussen er enkel. Fotografi er en litt vanskelig kategori. Vi skiller mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Et fotografisk verk har verkshøyde og er resultat av en original, skapende innsats. Et fotografisk bilde er alle de andre fotografiene, f.eks. alle de selfiene vi tar. Den praktiske forskjellen er at vernetiden er lenger for et fotografisk verk enn et fotografisk bilde, og at et fotografisk verk er vernet mot ettergjøring, mens fotografen bare har enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring om det er et fotografisk bilde.
Jeg refererer en meget erfaren opphavsrettsadvokat, som sa at man ikke kan bruke tid (hvilket vil se penger når det er en advokat som skal bruke tiden), på å vurdere om et fotografi er et fotografisk verk eller fotografisk bilde. Man må i praksis behandle så godt som alle fotografier som om de er fotografiske verk.
Fotografen har uansett enerett til å fremstille eksemplar av fotografiet og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Når man legger ut et bilde på nett fremstiller man både eksemplar (ved å laste opp bildet), og man gjør bildet tilgjengelig for allmennheten. At “Nye Media AS” krenket fotografens rettigheter, er det ingen tvil om.
Saksøkte hevdet at det etablert en sedvane på internett at nedskalerte fotografier merket med vannmerke kan fritt benyttes av fattige nettpublikasjoner uten forutgående samtykke og uten plikt til å svare vederlag. Dette er selvsagt uholdbart, og ble også avvist av retten.
Etter åvl § 81 kan man kreve vederlag eller erstatning for utrettmessig bruk. Etter bestemmelsens annet ledd (i dommen står det tredje ledd) kan man kreve det dobbelte av vanlig vederlag dersom krenkelsen har skjedd grovt uaktsomt.
Fotografen ble tilkjent vederlag på 6 718 og 37 320 i saksomkostninger.
Det er dessverre en ganske utbredt praksis at folk tar andres fotografier og bruker dem på nettet uten å innhente samtykke og uten å betale vederlag. F.eks. har nettstedet “Ja til bilen i Oslo” misbrukt mange av Eivind Trædals bilder. Det er åpenbare krenkelser. Det kan godt hende at det verserer en myte om at man kan forsyne seg fritt fra bilder på nett, men rettsvillfarelse fritar ikke.
På min blogg bruker jeg i hovedsak mine egne bilder. Det hender at jeg bruker andres bilder. Det er mulig å søke etter bilder som er publisert med en lisens som tillater gjenbruk. Jeg søker ofte etter slike bilder, om jeg ikke har egnede bilder selv. Men jeg har også brukt andre bilder, både tatt av profesjonelle fotografer og amatører. Når jeg bruker slike bilder, spør jeg selvsagt fotografen først. Jeg forklarer at det er en ikke-kommersiell blogg, og at jeg ikke kan betale vederlag. Det eneste jeg kan gi dem er en ordentlig kreditering. I noen tilfeller har det vært bilder tatt av folk (amatører) som er like opptatt av gode forhold for syklende som jeg er, og som ikke har noen innvendinger mot at bildet blir brukt til noe de støtter. Noen bilder har også vært pressebilder tatt av meg.
De fleste har sagt ja. Men sier de nei, så aksepterer og respekterer jeg selvsagt det. Den som forsøker å leve av å være fotograf, kan ikke leve av krediteringer. Fotografer trenger også penger. Det eneste tilfelle hvor jeg klart husker et nei, var en fotograf i Statens Vegvesen som ikke ville la meg bruke bildet siden jeg ofte er så kritisk mot Statens Vegvesens manglende tilrettelegging for sykling. Men, men, greit nok.
En gang tok jeg, i mangel av annet bilde, sjansen på å bruke et pressebilde. Det var i saken om gatebildet av Sylvi Listhaug i Bergen. Jeg kan argumentere for at det i det tilfellet ville ha vært lovlig. Men jeg skrev at jeg hadde brukt bilde uten å spørre. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilsendt et bilde som en venn i Bergen hadde tatt, med beskjed om at jeg kunne bruke det bildet.
De enkle reglene for bruk av andres bilder, er følgende:
- Søk etter bilder som er publisert med en lisens som tillater den aktuelle bruken, og krediter fotografen på en ordentlig måte.
- Spør fotografen om du kan bruke bildet. Sier fotografen nei, da aksepterer man et nei.