Uberettiget bruk av fotografi. Viktig dom for fotografer.

Stav­an­ger ting­rett avsa 28. august 2019 en dom om veder­lag for ube­ret­ti­get bruk av foto­gra­fi i en “Nett­avis”. En enkelt­stå­en­de ting­retts­dom har ikke stor retts­kilde­mes­sig vekt. Resul­ta­tet er etter min mening gans­ke selv­sagt. Men saken viser at det nyt­ter å gå til sak for å kre­ve verderlag/erstatning for urett­mes­sig bruk av foto­gra­fi­er.

Om sak­søk­te kan vi lese føl­gen­de i dom­men:

Sak­søk­te Ekte Media AS eier og dri­ver etter det opp­lys­te nett­ste­det ektenyheter.no, med med­sak­søk­te Onar Åm som ansvar­lig redak­tør. Åm er etter det opp­lys­te enes­te aksjo­nær, ene­sty­re og dag­lig leder i sel­ska­pet.

Av nett­ste­dets omta­le av seg selv frem­går det at det er et sted der lese­ren vil fin­ne fak­ta og syns­punk­ter som de sto­re medie­ne under­slår. Under pro­gram­er­klæ­rin­gen frem­kom­mer det blant annet at pub­li­ka­sjo­nen tror på en mini­ma­lis­tisk stat som leg­ger til ret­te for et fritt sam­funn, som fun­ge­rer som en garan­tist for vest­li­ge tra­di­sjo­ner, kul­tur og iden­ti­tet.”

Utgangs­punk­tet for kon­flik­ten er det­te:

Den 10. desem­ber 2018 pub­li­ser­te pub­li­ka­sjo­nen på egen nett­side en nyhets­sak med over­skrif­ten «Hvem er hvem i nors­ke vold­svenst­re?», hvor det i ingres­sen frem­gikk at man treng­te leser­nes hjelp til å iden­ti­fi­se­re venstre­eks­tre­mis­ter for å opp­kla­re kri­mi­na­li­tet og for­hind­re poli­tisk moti­vert vold.

Artik­ke­len var illust­rert med et foto­gra­fi av tumul­ter mel­lom sivi­le og poli­ti­et, vann­mer­ket med logo­en til Neu­manns foto­byrå Felix featu­res. Under foto­et var det med kur­siv ført inn føl­gen­de tekst:
«Foto: Illust­ra­sjons­foto. Skjerm­dump fra inter­nett. Poli­ti­et for­hind­rer Blitz i å angri­pe Oslo Råd­hus»”

Den 13. desem­ber 2018 send­te foto­gra­fen en fak­tu­ra på kr. 6717,50 inkl mva for den urett­mes­si­ge bru­ken av bil­det. Halv­par­ten av belø­pet var veder­lag for bruk av bil­det, basert på Jour­na­list­la­gets vei­le­den­de sats for bruk av foto­gra­fi­er. Den and­re halv­par­ten var for­di bru­ken skjed­de uten sam­tyk­ke og uten foto­gra­fen var kredi­tert.

Jus­sen er enkel. Foto­gra­fi er en litt vans­ke­lig kate­go­ri. Vi skil­ler mel­lom foto­gra­fis­ke verk og foto­gra­fis­ke bil­der. Et foto­gra­fisk verk har verks­høy­de og er resul­tat av en ori­gi­nal, ska­pen­de inn­sats. Et foto­gra­fisk bil­de er alle de and­re foto­gra­fi­ene, f.eks. alle de sel­fi­ene vi tar. Den prak­tis­ke for­skjel­len er at verne­ti­den er len­ger for et foto­gra­fisk verk enn et foto­gra­fisk bil­de, og at et foto­gra­fisk verk er ver­net mot etter­gjø­ring, mens foto­gra­fen bare har ene­rett til eksemp­lar­frem­stil­ling og til­gjenge­lig­gjø­ring om det er et foto­gra­fisk bil­de.

Jeg refe­re­rer en meget erfa­ren opp­havs­retts­ad­vo­kat, som sa at man ikke kan bru­ke tid (hvil­ket vil se pen­ger når det er en advo­kat som skal bru­ke tiden), på å vur­de­re om et foto­gra­fi er et foto­gra­fisk verk eller foto­gra­fisk bil­de. Man må i prak­sis behand­le så godt som alle foto­gra­fi­er som om de er foto­gra­fis­ke verk.

Foto­gra­fen har uan­sett ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar av foto­gra­fi­et og å gjø­re det til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Når man leg­ger ut et bil­de på nett frem­stil­ler man både eksemp­lar (ved å las­te opp bil­det), og man gjør bil­det til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. At “Nye Media AS” kren­ket foto­gra­fens ret­tig­he­ter, er det ingen tvil om.

Sak­søk­te hev­det at det etab­lert en sed­vane på inter­nett at ned­ska­ler­te foto­gra­fi­er mer­ket med vann­mer­ke kan fritt benyt­tes av fat­ti­ge nett­pub­li­ka­sjo­ner uten forut­gå­en­de sam­tyk­ke og uten plikt til å sva­re veder­lag. Det­te er selv­sagt uhold­bart, og ble også avvist av ret­ten.

Etter åvl § 81 kan man kre­ve veder­lag eller erstat­ning for utrett­mes­sig bruk. Etter bestem­mel­sens annet ledd (i dom­men står det tred­je ledd) kan man kre­ve det dob­belte av van­lig veder­lag der­som kren­kel­sen har skjedd grovt uakt­somt.

Foto­gra­fen ble til­kjent veder­lag på 6 718 og 37 320 i saks­om­kost­nin­ger.

Det er dess­ver­re en gans­ke utbredt prak­sis at folk tar and­res foto­gra­fi­er og bru­ker dem på net­tet uten å inn­hen­te sam­tyk­ke og uten å beta­le veder­lag. F.eks. har nett­ste­det “Ja til bilen i Oslo” mis­brukt man­ge av Eivind Træ­dals bil­der. Det er åpen­ba­re kren­kel­ser. Det kan godt hen­de at det ver­se­rer en myte om at man kan for­sy­ne seg fritt fra bil­der på nett, men retts­vill­fa­rel­se fri­tar ikke.

På min blogg bru­ker jeg i hoved­sak mine egne bil­der. Det hen­der at jeg bru­ker and­res bil­der. Det er mulig å søke etter bil­der som er pub­li­sert med en lisens som til­la­ter gjen­bruk. Jeg søker ofte etter sli­ke bil­der, om jeg ikke har egne­de bil­der selv. Men jeg har også brukt and­re bil­der, både tatt av pro­fe­sjo­nel­le foto­gra­fer og ama­tø­rer. Når jeg bru­ker sli­ke bil­der, spør jeg selv­sagt foto­gra­fen først. Jeg for­kla­rer at det er en ikke-kom­mer­si­ell blogg, og at jeg ikke kan beta­le veder­lag. Det enes­te jeg kan gi dem er en ordent­lig kredi­te­ring. I noen til­fel­ler har det vært bil­der tatt av folk (ama­tø­rer) som er like opp­tatt av gode for­hold for syk­len­de som jeg er, og som ikke har noen inn­ven­din­ger mot at bil­det blir brukt til noe de støt­ter. Noen bil­der har også vært presse­bil­der tatt av meg.

De fles­te har sagt ja. Men sier de nei, så aksep­te­rer og respek­te­rer jeg selv­sagt det. Den som for­sø­ker å leve av å være foto­graf, kan ikke leve av kredi­te­rin­ger. Foto­gra­fer tren­ger også pen­ger. Det enes­te til­fel­le hvor jeg klart hus­ker et nei, var en foto­graf i Sta­tens Veg­ve­sen som ikke vil­le la meg bru­ke bil­det siden jeg ofte er så kri­tisk mot Sta­tens Veg­ve­sens mang­len­de til­rette­leg­ging for syk­ling. Men, men, greit nok.

En gang tok jeg, i man­gel av annet bil­de, sjan­sen på å bru­ke et presse­bil­de. Det var i saken om gate­bil­det av Syl­vi List­haug i Ber­gen. Jeg kan argu­men­te­re for at det i det til­fel­let vil­le ha vært lov­lig. Men jeg skrev at jeg had­de brukt bil­de uten å spør­re. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk til­sendt et bil­de som en venn i Ber­gen had­de tatt, med beskjed om at jeg kun­ne bru­ke det bil­det.

De enk­le reg­le­ne for bruk av and­res bil­der, er føl­gen­de:

  • Søk etter bil­der som er pub­li­sert med en lisens som til­la­ter den aktu­el­le bru­ken, og kredi­ter foto­gra­fen på en ordent­lig måte.
  • Spør foto­gra­fen om du kan bru­ke bil­det. Sier foto­gra­fen nei, da aksep­te­rer man et nei.
Print Friendly, PDF & Email