Oslovalget 2019: Miljøpartiet de grønne, MDG. De har vist at de leverer

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg har stemt MDG ved det­te kom­mune­val­get, som jeg også gjor­de ved for­ri­ge kom­mune­valg. Så det bør ikke over­ras­ke at jeg liker par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk. Jeg er ikke ale­ne om å øns­ke at MDG fort­satt skal pre­ge oslo­po­li­tik­ken. På den sis­te menings­må­lin­gen som er offent­lig­gjort for Oslo, er MDG byens tredje­størs­te par­ti, med 15,2% opp­slut­ning. FrP lig­ger på ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Senterpartiet.

Om jeg kort skal sam­men­fat­te hvor­for jeg har lan­det på at MDG er det bes­te alter­na­ti­vet, så er det enkelt: De har levert. De har satt sitt preg på byrå­det, og ende­lig har det blitt litt fart i syk­kel­sat­sin­gen i Oslo. MDG har nok fått en vel stor del av æren, noen vil si skyl­den for den poli­tik­ken som føres. Men til for­skjell fra det for­ri­ge byrå­det, så ser det nå ut til at byrå­det står hel­hjer­tet bak syk­kel­po­li­tik­ken. Jeg had­de inn­trykk av at Guri Mel­by måt­te kjem­pe mer med mot­stand i eget byråd i for­ri­ge peri­ode. Jeg vil gans­ke enkelt at Oslo skal hol­de stø kurs, og at MDG fort­satt skal pre­ge politikken.

Jeg støt­ter MDG for­di mil­jø- og kli­ma er den vik­tigs­te saken i vår tid. Den bur­de ha vært det i vår nære for­tid, og den vil i enda stør­re grad måt­te være det i den rela­tivt nære frem­ti­den. Det hand­ler gans­ke enkelt om å over­le­ve. Jeg har ikke satt meg grun­dig inn i MDGs poli­tikk på and­re områ­der, som også er viktige.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Miljø­par­ti­et de grøn­ne, MDG. De har vist at de leve­rer

Oslovalget 2019: Hvordan er partienes sykkelpolitikk?

Også foran det­te val­get har jeg gått gjen­nom oslo­par­ti­enes pro­gram­mer for å se på deres syk­kel­po­li­tikk. Jeg har ikke lest alle parti­pro­gram­me­ne i sin hel­het, men har stort sett holdt meg til de dele­ne som omhand­ler mil­jø og sam­ferd­sel. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel­po­li­tikk. Men jeg går i alle fall i liten grad inn på and­re spørsmål.

Når man skal vur­de­re et par­ti, kan man ikke bare prøve­sma­ke på deres valg­flesk. Vi må se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i prak­sis. Jeg har gjen­tatt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes réel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. 

Jeg har holdt meg til par­ti­er som har en réell mulig­het til å få inn­fly­tel­se på Oslo­po­li­tik­ken. Ved hvert valg duk­ker det opp små tulle­par­ti­er, som man ikke har hørt noe om siden for­ri­ge kom­mune­valg. Man­ge av dem er på ytre høy­re fløy, hvor de i alle fall kan gjø­re den nyt­ten å ta noen stem­mer som kan­skje ellers had­de gått til FrP. Jeg har ikke brukt tid på å lese deres programmer.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Hvor­dan er par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk?

Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig liberaler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i utenrikspolitikken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyrket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grønne.

Con­ti­nue read­ing Der­for stem­mer jeg Miljø­par­tet de Grøn­ne @oslopartiet.