Svakt begrunnet dom om nazisymboler i Kristiansand

Kris­tian­sand ting­rett avsa 3. sep­tem­ber 2019 en dom hvor tre nyna­zis­ter og med­lem­mer av Den nor­dis­ke mot­stands­be­ve­gel­sen til bøter for å ha hengt opp flagg med hake­kors­sym­bol samt ban­ne­re med hake­kors­sym­bol og påskrif­ten ‘Vi er til­ba­ke!’. For at noen skal kun­ne døm­mes til straff, må det være en lov­be­stem­mel­se som sier at den aktu­el­le hand­lin­gen er straff­bar. De ble dømt for over­tre­del­se av strl § 185, om hate­ful­le ytrin­ger. Den­ne lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne.

Det­te er en bestem­mel­se som ram­mer ytrin­ger, og den må ses i sam­men­heng med ytrings­fri­he­ten som er slått fast i Grunn­lo­ven § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10. Også de som har eks­tre­me menin­ger som de fles­te av oss sterkt mis­li­ker og tar avstand fra har ytrings- og orga­ni­sa­sjons­fri­het. Først­vo­te­ren­de i Høy­este­rett i ple­nums­dom­men i Hvit valg­al­li­an­se, Rt-1997–1821, sier, som tal­s­per­son for fler­tal­let:

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.»

Bruk av sym­bo­ler er ytrin­ger, og kan straf­fes etter bestem­mel­sen, der­som vil­kå­re­ne i bestem­mel­sen er opp­fylt. I dom­men site­res fra for­ar­bei­de­ne til en end­ring i den tid­li­ge­re strl § 135a, da sym­bol­bruk ble tatt inn i bestem­mel­sen.

” (…) Typis­ke eksemp­ler på sym­bo­ler som ofte vil være i strid med § 135 a, er hake­kors og Hit­ler-hil­sen.

Hvor­vidt bru­ken av et sym­bol vil være straff­bar, vil bero på om de øvri­ge vil­kår i § 135 a er opp­fylt. Det avgjø­ren­de vil alt­så være om sym­bol­bru­ken er i strid med vil­kå­re­ne i § 135 a. Det­te må vur­de­res kon­kret i hvert til­fel­le ut fra hvil­ken kon­tekst sym­bo­le­ne er brukt i, og i for­hold til hvor­dan all­menn­he­ten opp­fat­ter sym­bol­bru­ken.”

Det er ikke noe gene­relt for­bud mot å bru­ke nazi­sym­bo­ler i Nor­ge. I ple­nums­dom­men om Boot Boys, Rt-2002–1618, sier først­vo­te­ren­de, som tal­s­per­son for fler­tal­let:

I sin almin­ne­lig­het kan til­slut­ning til nazis­tisk ideo­lo­gi ikke uten vide­re antas å omfat­te aksept av masse­ut­ryd­del­se eller and­re sys­te­ma­tis­ke og alvor­li­ge volds­hand­lin­ger over­for jøder eller and­re grup­per.”

Den­ne dom­men fikk sterk kri­tikk, blant annet av FNs rase­dis­kri­mi­ne­rings­ko­mi­té, som kon­klu­der­te med at dom­men var i strid med rase­dis­kri­mi­ne­rings­kon­ven­sjo­nen art 4 og 4. Ved revi­sjo­nen av Grl 100 i 2004 og i for­ar­bei­de­ne til dagens straffe­lov og § 185, sies at den­ne dom­men ikke len­ger er uttrykk for gjel­den­de rett.

På bak­grunn av de lov­end­rin­ge­ne som nylig er gjen­nom­ført, leg­ger depar­te­men­tet til grunn at utfal­let av Rt-2002–1618 (Sjø­lie-saken) vil­le ha blitt et annet nå, og at avgjø­rel­sen ikke len­ger gir uttrykk for gjel­den­de rett på det­te områ­det. ”

Men det sies ikke noe mer pre­sist på hvil­ke punk­ter man dis­tan­se­rer seg fra den­ne dom­men. Jeg fin­ner ikke holde­punk­ter for å kon­klu­de­re med at til­slut­ning til, og å gi uttrykk for nazis­tisk ideo­lo­gi, nå skal ram­mes av bestem­mel­sen.

Jeg leg­ger også til at orga­ni­sa­sjons- og demon­stra­sjons­fri­he­ten nå er grunn­lovs­fes­tet i Grl § 101, som lyder:

«Enhver har rett til å dan­ne, slut­te seg til og mel­de seg ut av for­enin­ger, her­under fag­for­enin­ger og poli­tis­ke par­ti­er.

Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.»

Den­ne ret­ten gjel­der også for nyna­zis­ter og and­re som bekjen­ner seg til ideo­lo­gi­er vi mis­li­ker og tar avstand fra. Nå kan det leg­ges til at nyna­zis­tis­ke grup­per ofte opp­trer vol­de­lig. Av de tre som ble dømt i den­ne saken, er en tid­li­ge­re dømt for vold, og alle tre er tid­li­ge­re bøt­lagt for over­tre­del­se av våpen­lo­ven. I Vigrid­dom­men, Rt-2007–1807, kom det fram at med­lem­me­ne fikk kamp- og våpen­tre­ning. Nyna­zis­tis­ke orga­ni­sa­sjo­ner frem­står ofte som volds­grup­per som opp­trer under dek­ke av å være poli­tis­ke orga­ni­sa­sjo­ner, og volds­grup­per har ikke noe grunn­lovs­vern. Går vi til­ba­ke til saken om Hvit valg­al­li­an­se, Rt-1997–1821, ble det gitt uttrykk for eks­tre­me syns­punk­ter, syns­punk­ter som tok til orde for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser mot folke­grup­per. Men den orga­ni­sa­sjo­nen eller dens repre­sen­tan­ter var ikke til­talt for volds­bruk eller and­re ulov­li­ge hand­lin­ger.

For at noen skal kun­ne straf­fes etter strl § 185, må man

… true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne.”

Å frem­me en ideo­lo­gi som man­ge mer gene­relt vil opp­fat­te som tru­en­de, ram­mes ikke av bestem­mel­sen. Om den kon­kre­te anven­del­sen av det­te straffe­bu­det, skri­ver ret­ten:

Ret­ten er ikke i tvil om at det nører opp under den nazis­tis­ke ideo­lo­gi­en om en rase­ba­sert nasjo­na­lis­me og jøde­hat, ram­mes. Flagg­hei­sin­gen gir kla­re hen­tyd­nin­ger til kri­gen og for­føl­gel­sen av mino­ri­te­ter og folke­grup­per, og ret­ten anser det utvil­somt at det er slik all­menn­he­ten vil opp­fat­te dis­se Ytrin­ge­ne.”

Det er som nevnt uklart hvor stor vekt man i dag kan leg­ge på ple­nums­dom­men om Boot Boys, Rt-2002–1618. Men den retts­prak­sis som fin­nes, til­si­er at å slut­te seg til å gi uttrykk for nyna­zis­tis­ke syns­punk­ter ikke i seg selv ram­mes av strl § 185.

Ret­ten skri­ver at det er “åpen­bart” at hand­lin­ge­ne ram­mes av § 185. Det er jeg ikke enig i. I de saker hvor folk har blitt dømt, har det vært mer kon­kre­te holde­punk­ter for opp­ford­ring til eller for­svar av utryd­del­se av jøder. Det er ikke holde­punk­ter i dom­men for å si at de døm­te har gjort det­te. Det­te pro­ble­ma­ti­se­res ikke, og det er sær­lig på det­te punk­tet dom­men er svakt begrun­net.

Print Friendly, PDF & Email