De fire første avsnittene, eller leddene som det kalles i juridisk terminologi, i Grunnloven § 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Vi har ytringsfrihet i Norge. Ytringsfriheten har sine grenser. Men det følger av Grl § 100 annet ledd at begrensninger må være fastsatt i lov. Lovgiver står ikke fritt til å vedta begrensninger i ytringsfriheten. Slike begrensninger må kunne forsvares holdt opp mot “ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse”.