Borgarting lagmannsrett slår til igjen, men nok en sykkelfiendtlig dom. Det er dessverre ikke første gang. Jeg kan minne om denne (som ble opphevet av Høyesterett) og denne (som dessverre ikke ble anket, slik at vurderingen av lastebilsjåførens uaktsomhet ble stående).

Jeg starter med det grunnleggende og prinsipielle, som ikke drøftes i dommen. Det er en straffesak, og for at noen skal kunne straffes kreves hjemmel i lov. Dette følger av Grunnloven § 96.

Hjemmelen som retten har holdt seg til, er vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd. § 31 første ledd, lyder;

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Bestemmelsen sier ikke hvilke handlinger som er straffbare, bare at overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven er straffbare etter den bestemmelsen. Den angivelig straffbare handling hevdes å fremgå av vegtrafikkloven § 3 første ledd, som lyder:

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Den handlingsregel retten har lagt til grunn, er vegtrafikkloven § 3, første ledd, som lyder:

” Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en hjemmel som man kan hekte handlingen på. For å ta et litt ekstremt eksempel, kan vi gå til den kjente Kardemommeloven:

“Man skal ikke plage andre, man være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Om man hadde hengt en straffehjemmel på denne, så ville det ikke vært tilstrekkelig hjemmel for å kunne straffe noen for ikke å ha vært grei og snill. Ekstremt, kanskje absurd, ja. Men det er omtrent slik retten har resonnert i denne saken.

Når det gjelder kravet om klar lovhjemmel, viser jeg til Høyesteretts dom HR-2016–1458?A hvor førstvoterende skriver i avsnitt 8 i en enstemmig dom:

«Før jeg går inn på dette lovtolkningsspørsmålet, minner jeg om lovkravet i strafferetten, slik dette følger av Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 7. Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker. Jeg viser spesielt til Rt-2009–780 avsnitt 20–21 (derivat), Rt-2011–469 avsnitt 9 (mishandling av tidligere samboer), Rt-2012–313 avsnitt 29 (grov «selvvasking»), Rt-2012–752 avsnitt 26 (helikopterlanding), Rt-2012–1211 avsnitt 18 og 22 (internettblogg) og Rt-2014–238 avsnitt 15–19 (hønsekauk). Den forståelsen av lovkravet som ligger til grunn for disse dommene, utelukker også straff per analogi – altså med den begrunnelse at det forholdet som er til pådømmelse, har så store likhetstrekk med det som omfattes av et straffebud, at det bør bedømmes likt.»

Det er ikke noe til hinder for at straffehjemmelen står i loven, mens den straffbare handling angis i en forskrift gitt i medhold av loven. Trafikkregelene er en forskrift, gitt i medhold av vegtrafikkloven. Brudd på klare handlingsregler i trafikkreglene kan derfor straffes. Men et en bestemmelse som lyder:

” Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

er ikke langt unna Kardemommeloven. Den er ikke på noen måte utformet “tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området”.

Den eneste konkrete handlingsregelen vi har på dette området, finner vi i trafikkreglene § 5 nr 2, som lyder:

“Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt. [mine uthevinger.]”

Den eneste konkrete handlingsregelen sier eksplisitt at den aktuelle handlingen er tillatt. Da kan ikke en “kardemommebestemmelse” gi hjemmel for at det som etter trafikkreglene er tillatt, likevel er straffbart, basert på et høyst diskutabelt skjønn.

I den konkrete vurderingen har lagmannsrettens flertall, lagt til grunn at tiltalte “i den konkrete situasjonen skapte en «unødig» forstyrrelse i trafikkbildet.”

Flertallet skriver:

“Etter flertallets syn må det for eksempel gjelde strengere krav til å følge trafikkflyten når det er tale om rushtidstrafikk i en utfartsåre fra en stor by, slik det er tale om her, enn hvis det er tale om en landevei med muligheter for andre til å passere syklisten. Dette gjelder selv ved påføring av kortvarige forsinkelser av trafikantene bak. I urbane strøk med tett trafikk skal det mindre til for å forvente at enhver trafikant – syklist, motorsyklist eller bilist – enten følger trafikkflyten eller velger alternative ruter, dersom det finnes for det aktuelle fremkomstmiddelet.”

Det finnes ingen regler som sier at man skal følge trafikkflyten. Spørsmålet som retten skulle ha tatt stilling til, er ikke om man bør følge trafikkflyten, men om det er straffbart å ikke gjøre det, herunder om det er tilstrekkelig klar hjemmel for å straffe noen som ikke gjør det. Jeg kan ikke se at en slik hjemmel finnes.

Når det gjelder den konkrete, skjønnsmessige vurderingen viser jeg til min kommentar til påtalemyndighetenes anke over tingrettens frifinnende dom.

Det er en fillesak. Men politiet har en stor fokjærlighet for å påberope seg vegtrafikkloven § 3 for å straffe handlinger, ikke minst fra folk som sykler, som politiet ikke liker. Derfor at har dette spørsmålet en prinsipiell interesse langt utover denne saken, som etter min mening tilsier at saken likevel bør ankes til Høyesterett. Men en anke kan godt begrenses til dette spørsmålet, det er mindre grunn til å anke det konkrete skjønnet lagmannsretten har foretatt med utgangspunkt i en etter min vurdering utilstrekkelig hjemmel.

Denne dommen vil gi aggressive, sykkelfiendlige bilister blod på tann, og gjøre det farligere å sykle i Norge. Den har derfor betydning for alle som sykler i Norge. Derfor bør Syklistenes landsforening bidra til at saken ankes, herunder dekke omkostningene ved en anke.

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020-1723-A

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

• Innledning
• Tingrettens dom
• Lagmannsrettens dom
• Høyesteretts dom
• Oppsummering.

• 2024-08-02 Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen
• 2023-02-06 Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister. Artikkel publisert i Lov og Rett 2023 Side 70–72.
• 2020-12-31 2020 – året da det ble straffbart for syklende å følge trafikkreglene. Og Høyesterett viste omsorg for bilistene
• 2019-10-21 Hvorfor politiet ikke bør vinne ankesaken mot “Mosseveimannen”
• 2019-10-09 Sykling i kollektivfelt. Statens vegvesen dikter opp trafikkregler og sprer desinformasjon. Dette gjelder ikke denne dommen, men en informasjonsside fra Statens vegvesen om sykling i kollektivfelt.
• 2020-09-11 Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge
• 2019-12-04 Uholdbar og farlig dom fra Borgarting lagmannsrett om sykling i kollektivfelt
• 2019-03-04 Politiet i Oslo: Tenk om syklister skulle begynne å følge trafikkreglene! Det vil bli farlig.
• 2019-02-18 Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt
• 2019-02-13 En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 
• 2018-10-02 Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

Noen andre kommentarer til dommen

• Henrik Alpers i "Landevei": “Er du syklist, har Høyesterett dømt deg nederst på den trafikale rangstigen” 
• Halvard Haukeland Fredriksen: Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen

Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

• 2011-10-14 Egosyklister i Mosseveien, Gunnar Stavrum ? (Denne saken gjelder ikke Mosseveidommen, men er en kommentar som bruker Mosseveien som eksempel når han vil forby sykling i veibanen. Det er noen interessante sitater fra Statens vegvesen.)

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.