RINF 1200 “Opphavsrett og beslektede emner” — eksamen høst 2019

Det­te er kom­men­ta­rer til eksa­mens­opp­ga­ven fra høs­ten 2019, i kur­set RINF 1200 Opp­havs­rett og beslek­te­de emner”. Til ori­en­te­ring: Det­te er et 10-stu­die­po­eng kurs, bereg­net for folk som ikke er og hel­ler ikke har ambi­sjo­ner om å bli juris­ter, men som kan tren­ge litt kunn­ska­per i opp­havs­rett, som folk i media, kul­tur­sek­to­ren, IT-bran­sjen, osv. Den­ne gjen­nom­gan­gen er først og fremst skre­vet for de som var oppe til eksa­men i høst, og for frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil vite litt mer om hva slags opp­ga­ver som gis til eksa­men. Det juri­dis­ke fakul­tet er ikke spe­si­elt ras­ke med å leg­ge eksa­mens­opp­ga­ver ut på nett. Når jeg skri­ver det­te, er den sis­te eksa­mens­opp­ga­ven som lig­ger ute fra høs­ten 2016, så jeg ink­liu­de­rer opp­gave­teks­ten i kom­men­ta­ren.

Spørsmål 1 og 2

Opp­gave­tekst:

Peder Ås stu­der­te digi­ta­le medi­er. Han syn­tes det ble mye teori, og vil­le ha litt mer prak­tisk erfa­ring. Han laget der­for et nett­sted om sitt hjem­sted Lille­vik, som han kal­te «Hva skjer i Lille­vik?». Det skjed­de ikke så vel­dig mye i Lille­vik. Så Peder sup­pler­te med en del han kal­te «Her skjed­de det i Lille­vik». Man kun­ne vel­ge ut his­to­ris­ke hen­del­ser etter type, etter års­tall, osv. Og man kun­ne klik­ke seg inn på et kart, og få nær­me­re infor­ma­sjon om hen­del­ser som had­de skjedd på de mar­ker­te punk­te­ne.

Peder Ås had­de hen­tet infor­ma­sjo­nen fra lokal­his­to­ri­ker Ole Volds bok «Lille­viks his­to­rie». På nett­si­de­ne ble de pre­sen­tert som fakta­opp­lys­nin­ger med en kort beskri­vel­se av hen­del­sen, når det skjed­de, even­tu­elt per­soner som var med. Ole Vold lik­te dår­lig at Peder Ås utnyt­tet hans bok på den­ne måten, sær­lig for­di han ikke var navn­gitt som kil­de for dis­se opp­lys­nin­ge­ne og at boken ikke var nevnt. Ole Vold krev­de pri­mært at det som var basert på hans bok ble fjer­net, alter­na­tivt at han ble navn­gitt og at hans bok ble angitt som kil­de.

  1. Har Ole Vold rett til å kre­ve at det som er
    basert på hans bok blir fjer­net?
  2. Hvis han ikke kan kre­ve at det­te blir fjer­net,
    kan han da kre­ve å bli navn­gitt og at boken angis som kil­de?

Til spørsmål 1:

Har Ole Vold rett til å kre­ve at det som er basert på hans bok blir fjer­net?

Det er grunn­leg­gen­de at opp­havs­ret­ten ikke ver­ner kunn­skap, men den for­men man vel­ger når kunn­skap pre­sen­te­res.

Lokal­his­to­ri­ker Ole Vold har ikke opp­havs­rett til his­to­ris­ke hen­del­ser i Lille­vik. Peder Ås og and­re kan fritt gjø­re bruk av den kunn­skap Ole Vold pre­sen­te­rer i sin bok. Vi kan ikke bru­ke den for­men og for­tel­ler­gre­pet i Ole Volds bok.

Det er all­tid en utford­ring i slik opp­ga­ver at vi har få opp­lys­nin­ger. I det vir­ke­li­ge liv vil­le vi ha hatt Ole Volds bok og Peder Ås’ nett­si­der, og gjen­re gans­ke mye annet. Men vi kan ikke gi stu­den­ter sto­re meng­der doku­men­ter til eksa­men, som de må bru­ke mye tid på å lese. Der­for blir det gans­ke begren­se­de opp­lys­nin­ger. Vi må hol­de oss til det vi får opp­gitt:

På nett­si­de­ne ble de pre­sen­tert som fakta­opp­lys­nin­ger med en kort beskri­vel­se av hen­del­sen, når det skjed­de, even­tu­elt per­soner som var med.”

Fakta­opp­lys­nin­ger er ikke opp­havs­ret­te­lig ver­net, så det­te kan Peder Ås fritt gjø­re bruk av.

Man­ge stu­den­ter er vel­dig gla­de i bestem­mel­sen om eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk i åvl § 26, og bru­ker den i tide og uti­de. I den­ne opp­ga­ven er det ingen grunn til å nev­ne den­ne bestem­mel­sen. Peder Ås frem­stil­ler ikke noe eksemp­lar av Ole Volds verk, og å pub­li­se­re noe på et nett­sted er åpen­bart ikke pri­vat bruk. Den­ne type opp­ga­ve er ikke en test hvor man skal vise hvor flink man er og hvor mye man kan. Man skal vise at man ser hva som er rele­vant for å løse og ta stil­ling til de spørs­mål som stil­les i opp­ga­ven. Å skri­ve om noe som ikke er rele­vant for de spørs­mål som stil­les, er i bes­te fall bort­kas­tet tid under eksa­men. Man får ikke noe pluss for det. I den grad det får betyd­ning for bedøm­mel­sen, vil det tel­le neg­a­tivt.

Til­sva­ren­de kan for dis­se spørs­må­le­ne sies om sitat­re­ge­len i åvl § 29. Peder Ås gjen­gir noen opp­lys­nin­ger, han site­rer ikke det Ole Vold har skre­vet, eller vi har i alle fall ikke fått opp­lyst at han gjør det.

Kon­klu­sjon:

Ole Vold kan ikke kre­ve at det som er basert på hans bok blir fjer­net.

Spørsmål 2.

Hvis han ikke kan kre­ve at det­te blir fjer­net, kan han da kre­ve å bli navn­gitt og at boken angis som kil­de?

Ret­ten til navn­gi­vel­se føl­ger av åvl § 5, førs­te ledd:

Ved frem­stil­ling av eksemp­lar av ånds­verk og når ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, har opp­ha­ve­ren krav på å bli navn­gitt slik som god skikk til­si­er såfremt navn­gi­vel­se er prak­tisk mulig.”

Peder Ås frem­stil­ler ikke eksemp­lar av Ole Volds verk, og han gjør det hel­ler ikke til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Føl­ge­lig har Ole Vold ikke noe krav på å bli navn­gitt.

Noen har, på litt uli­ke grunn­lag, kon­klu­dert med at Peder Ås kren­ker Ole Volds opp­havs­rett. Litt avhen­gig av hvor­dan det­te er begrun­net, kan det føl­ge som en logisk kon­se­kvens av det­te at Ole Vold da også vil­le hatt krav på å bli navn­gitt. Hvis man har lan­det feil i et spørs­mål, er det bed­re at man er kon­sis­tent i argu­men­ta­sjo­nen, enn at man kom­mer til en i og for seg rik­tig kon­klu­sjon på spørs­mål 2, men en kon­klu­sjon som ikke hen­ger sam­men med kon­klu­sjo­nen i spørs­mål 1.

Så et par til­leggs­mo­men­ter til ori­en­te­ring, som det ikke var noen grunn til å dis­ku­te­re når den­ne opp­ga­ven skul­le løses under eksa­men.

Hvis Peder Ås had­de sitert Ole Vold, vil­le Peder Ås etter åvl § 25 hatt plikt tli å angi kil­den. En kilde­an­gi­vel­se er mer enn navn­gi­vel­se. Navn­gi­vel­se kre­ver at man opp­gir at noe er skre­vet, kom­po­nert, teg­net osv av Ole Vold, mens kilde­an­gi­vel­se også inne­bæ­rer at man også skal angi fra hvil­ken bok eller til­sva­ren­de man har hen­tet det.

Hvis Peder Ås had­de vært fors­ker, noe han ikke er, vil­le han etter forsk­nings­etis­ke ret­nings­lin­jer hatt en plikt til å opp­gi kil­de­ne. Forsk­nings­etik­ken og opp­havs­ret­ten iva­re­tar uli­ke hen­syn, noe jeg ikke går nær­me­re inn på her.

Kon­klu­sjon:

Ole Vold har ikke krav på å bli navn­gitt.

Spørsmål 3:

Peder vil­le ha med litt mer om dis­se hen­del­se­ne. Han gikk gjen­nom det digi­ta­le arki­vet til Lille­vik­pos­ten, hvor han kun­ne fin­ne skan­ne­de ver­sjo­ner av eld­re aviser. Han fant artik­ler om en del av de hen­del­se­ne han omtal­te på sitt nett­sted. Dis­se kopier­te han og gjor­de til­gjen­ge­lig for å gi utfyl­len­de infor­ma­sjon om hen­del­se­ne.

Avi­sens redak­tør, Kris­ti­ne Lar­sen, men­te at Peder ikke kun­ne bru­ke avis­ar­tik­le­ne på den­ne måten, uten sam­tyk­ke fra avi­sen og even­tu­elt de jour­na­lis­ter som had­de skre­vet artik­le­ne.

3. Må Peder Ås ha sam­tyk­ke fra avi­sen eller even­tu­elt jour­na­lis­te­ne for å kun­ne bru­ke artik­le­ne på sitt nett­sted?

Til det­te spørs­må­let bør vi gå gjen­nom det reson­ne­men­tet som jeg har gjen­tatt man­ge gan­ger i under­vis­nin­gen.

Er det som stri­den står om opp­havs­retts­lig ver­net?

Hvis ja, er det opp­havs­retts­lig rele­van­te hand­lin­ger? (Hand­lin­ger som omfat­tes av opp­ha­vers ene­rett: Eksemp­lar­frem­stil­ling og/eller til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten.

Hvis ja på de to fore­gå­en­de spørs­mål: Fin­nes det noen lov­be­stem­mel­ser som like­vel kan gjø­re hand­lin­ge­ne lov­li­ge?

Nok en gang har vi pro­ble­met med at vi ikke har de artik­le­ne som omhand­les. Opp­havs­ret­ten ver­ner etter åvl § 2 annet ledd, bok­stav a:

teks­ter av alle slag, blant annet av skjønn­lit­te­rær og fag­lit­te­rær art”

For at en tekst skal være ver­net, må den ha verks­høy­de, hvil­ket vil si at den må være “uttrykk for ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats.” Kor­te nyhets­no­ti­ser vil ofte ikke ha verks­høy­de, men det skal ikke så mye til. Slik den­ne, og i prak­sis de fles­te opp­ga­ver er utfor­met, må vi bare for­ut­set­te at teks­te­ne er opp­havs­retts­lig ver­net. Når man skri­ver en opp­ga­ve, bør man gjø­re sli­ke for­ut­set­nin­ger eks­pli­sitt, f.eks. ved å skri­ve: “Jeg for­ut­set­ter at teks­te­ne er opp­havs­rett­lig ver­net”. Det er ingen grunn til å drøf­te det­te nær­me­re. Men ved å gjø­re sli­ke for­ut­set­nin­ger eks­pli­sitt, for­tel­ler du meg og and­re sen­so­rer at du har sett spørs­må­let, men ikke vil bru­ke tid og plass på å drøf­te det.

Når Peder Ås gjør artik­le­ne til­gjen­ge­lig på sitt nett­sted, vil han både frem­stil­le eksemp­la (ved å las­te dem opp på ser­ve­ren), og gjø­re dem til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, som beg­ge deler omfat­tes av opp­ha­vers ene­rett.

Også under det­te spørs­må­let er noen inn­om bestem­mel­sen om eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk. Det er ikke rele­vant her hel­ler, og bør ikke med.

Det spør­res om hvor­vidt Peder Ås må ha “sam­tyk­ke fra avi­sen eller even­tu­elt jour­na­lis­te­ne”. Slik spørs­må­let er for­mu­lert, er det til­strek­ke­lig å ta stil­ling til om Peder Ås må ha sam­tyk­ke, uten å gå inn i en drøf­tel­se om hvem han må ha sam­tyk­ke fra.

Kon­klu­sjo­nen er at Peder Ås må ha sam­tyk­ke.

Det er ikke nød­ven­dig å gå vide­re med en drøf­tel­se av hvem Peder Ås må ha sam­tyk­ke fra, og man kan da lett kom­me til å vik­le seg inn i gans­ke vans­ke­li­ge spørs­mål. Men det er hel­ler ikke feil å drøf­te det­te.

Utgangs­punk­tet er at Peder Ås må ha sam­tyk­ke fra opp­ha­ver, eller her fra opp­ha­ver­ne til de artik­le­ne han har brukt. Opp­ha­ver er den eller de som har skre­vet artik­le­ne, alt­så jour­na­lis­te­ne. Avi­sen har, eller har hatt en til­la­tel­se til å tryk­ke artik­le­ne. Men de har ikke rett til å gi and­re til­la­tel­se til å frem­stil­le eksemp­lar av eller gjø­re artik­le­ne til­gjen­ge­li­ge for all­men­he­ten, med mind­re de har en avta­le som klart gir dem en slik rett.

Det føl­ger av åvl § 68 annet ledd at den som har fått over­dratt opp­havs­rett, eller en til­la­tel­se til å frem­stil­le eksemp­lar av og/eller å gjø­re et verk til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, ikke kan over­da det­te vide­re.

Ret­ten kan hel­ler ikke over­dras vide­re uten sam­tyk­ke med mind­re den går inn i en for­ret­ning eller for­ret­nings­av­de­ling og over­dras sam­men med den­ne.”

Avi­sen har fått over­dratt ret­ten til å pub­li­se­re artik­le­ne fra sine jour­na­lis­ter, og kan ikke over­dra den­ne vide­re uten sam­tyk­ke fra jour­na­lis­te­ne.

Åvl § 67 annet ledd angir det som kal­les spe­sia­li­tets­prin­sip­pet:

Ved over­dra­gel­se av opp­havs­rett skal opp­ha­ve­ren ikke anses for å ha over­dratt en mer omfat­ten­de rett enn det avta­len klart gir uttrykk for.”

Den­ne for­stås slik at en avta­le om over­dra­gel­se av opp­havs­rett tol­kes restrik­tivt i opp­ha­vers favør.

Det er ingen form­krav når det gjel­der over­dra­gel­se av opp­havs­rett. Det kan godt skje ved en munt­lig avta­le, det kan bli ansett som en del av en anset­tel­ses­av­ta­le eller det kan skje ved det som i juri­disk ter­mi­no­lo­gi kal­les “kon­klu­dent adferd”, man gjør noe som impli­se­rer at man gir slikt sam­tyk­ke. Men speia­li­tets­prin­sip­pet inne­bæ­rer at den som hev­der å ha fått over­dratt mer enn en avta­le uttryk­ke­lig gir uttrykk for, argu­men­te­rer i mot­bak­ke.

Hva slags avta­le som er inn­gått mel­lom Lille­vik­pos­ten og jour­na­lis­te­ne, vet vi ikke noe om. Vi må da kon­klu­de­re med at Peder Ås må ha sam­tyk­ke fra jour­na­lis­te­ne.

Spørsmål 4 og 5:

For­si­den på nett­ste­det vis­te et bil­de av Lille­vik råd­hus i vak­kert mor­gen­lys. Bil­det had­de Peder fun­net på nett­si­de­ne til ama­tør­fo­to­gra­fen Tone Stor­vik. Hun rea­ger­te på at Peder had­de brukt bil­det uten sam­tyk­ke, og krev­de beta­ling for bil­det. Hun tok utgangs­punkt i en vei­le­den­de sats for fri­lans­fo­to­gra­fer, og krev­de det dob­belte av den­ne sat­sen. Peder men­te at han fritt kun­ne bru­ke bil­der som var pub­li­sert på Inter­nett. Han men­te dess­uten at Tone som ama­tør, ikke kun­ne kre­ve hono­rar for sine bil­der, og hans bruk av bil­det var god rekla­me for Tone. Uan­sett kun­ne hun ikke kre­ve mer enn ordi­nært bil­led­ho­no­rar.

4. Kan Tone Stor­vik kre­ve beta­ling for Peder Ås’ bruk av bil­det?
5. Kan han even­tu­elt kre­ve det dob­belte av van­lig bil­led­ho­no­rar?

Spørsmål 4

Igjen kan vi gå gjen­nom reson­ne­men­tet:

Er det som stri­den står om opp­havs­retts­lig ver­net?

Hvis ja, er det opp­havs­retts­lig rele­van­te hand­lin­ger? (Hand­lin­ger som omfat­tes av opp­ha­vers ene­rett: Eksemp­lar­frem­stil­ling og/eller til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten.

Hvis ja på de to fore­gå­en­de spørs­mål: Fin­nes det noen lov­be­stem­mel­ser som like­vel kan gjø­re hand­lin­ge­ne lov­li­ge?

Igjen har vi ikke sett bil­det. Noen stu­den­ter går inn i en drøf­tel­se av om det er et foto­gra­fisk verk, eller et foto­gra­fisk bil­de som er ver­net etter åvl § 23. Vi har ikke noe grunn­lag for å ta stil­ling til det, men spørs­må­let er i den­ne sam­men­hen­gen helt uten betyd­ning.

Peder Ås frem­stil­ler eksemp­lar av Tone Stor­viks bil­de og gjør det til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten. Det føl­ger av åvl § 23 fjer­de ledd at ene­ret­ten etter § 3 førs­te og annet ledd, også gjel­der for foto­gra­fisk bil­de.

Vi kan så langt kon­klu­de­re med at Peder Ås tren­ger sam­tyk­ke.

Peder Ås argu­men­te­rer med at “han fritt kun­ne bru­ke bil­der som var pub­li­sert på Inter­nett”. Det­te har vært en gans­ke van­lig mis­for­stå­el­se, og kan­skje er den fort­satt utbredt. Hvor et verk eller et bil­de er pub­li­sert, er i utgangs­punk­tet uten betyd­ning. Om bil­de­ne er pub­li­sert på nett, i et trykt maga­sin, i en bok eller i en avis, er uten betyd­ning. Man må ha sam­tyk­ke til å utnyt­te bil­de på en måte som er opp­havs­retts­lig rele­vant.

Peder Ås men­te vide­re at hans bruk av bil­det var god rekla­me for Tone. Det­te er også en type argu­ment vi ofte kan møte. Om det er god rekla­me eller ikke, spil­ler ingen rol­le. Det er i det­te til­fel­let Tone Stor­vik som avgjør om bil­det skal kun­ne bru­kes på Peder Ås’ nett­si­der. Vi, Peder Ås og alle and­re kan mene hva vi vil om hen­nes vur­de­ring, men det er uan­sett hun som avgjør. Dess­uten: Ingen kan leve av å få rekla­me for noe ingen vil beta­le for.

Litt opp­gave­tek­nikk: Argu­men­ter som anfø­res i opp­ga­ven skal all­tid drøf­tes, også om vi skul­le mene at de åpen­bart er uhold­ba­re.

Peder Ås har brukt bil­de uten Tone Stor­viks sam­tyk­ke, og har der­med kren­ket hen­nes ret­tig­he­ter. Hjem­me­len for å kre­ver erstat­ning eller vede­lag, fin­ner vi i åvl § 81.

Bestem­mel­sens førs­te og annet ledd lyder:

Den som for­sett­lig eller uakt­somt gjør inn­grep i en annens rett eller på annen måte over­trer den­ne loven, skal beta­le til den for­uret­te­de:
a) rime­lig veder­lag for bru­ken, samt erstat­ning for ska­de som føl­ge av over­tre­del­sen som ikke vil­le opp­stått ved avta­le om bruk
b) erstat­ning for ska­de som føl­ge av over­tre­del­sen, eller
c) veder­lag sva­ren­de til vin­nin­gen som er opp­nådd ved over­tre­del­sen.

Veder­lag og erstat­ning fast­set­tes etter det av grunn­la­ge­ne i bok­stav a til c som er guns­tigst for den for­uret­te­de. Ved utmå­lin­gen av veder­lag og erstat­ning for for­sett­lig eller grovt uakt­som over­tre­del­se tas det også hen­syn til ikke-øko­no­misk ska­de påført den for­uret­te­de ved over­tre­del­sen.”

I vårt til­fel­le er det bok­stav a som gir det bes­te utgangs­punk­tet. Tone Stor­vik kan kre­ve rime­lig veder­lag, og even­tu­ell erstat­ning. Vi har ingen opp­lys­nin­ger om at Tone Stor­vik har lidt noen ska­de som føl­ge av over­tre­del­sen. Vi vet hel­ler ikke noe om Peder Ås har tjent noe på det­te. Uan­sett kan Tone Stor­vik etter annet ledd kre­ve veder­lag og erstat­ning etter det av grunn­la­ge­ne som er guns­tigst for hen­ne. Det er til­strek­ke­lig å drøf­te om hun kan kre­ve veder­lag og erstat­ning, uten å gå nær­me­re inn på utmå­lin­gen av den­ne.

Peder Ås hev­der at Tone som ama­tør ikke kun­ne kre­ve veder­lag. Det er like­gyl­dig om foto­gra­fen hvis bil­der benyt­tes, lever av å være foto­gra, eller har foto­gra­fe­ring som hobby. Peder Ås vil der­for ikke kun­ne vin­ne fram på det­te grunn­la­get.

Kon­klu­sjo­nen blir at Tone Stor­vik kan kre­ve veder­lag.

Spørsmål 5:

Her skul­le det selv­sagt ha stått:

Kan hun even­tu­elt kre­ve det dob­belte av van­lig bil­led­ho­no­rar?

Her må vi gå til åvl § 81 tred­je ledd. Det­te lyder:

Er det hand­let for­sett­lig eller grovt uakt­somt, skal over­tre­de­ren, der­som den for­uret­te­de kre­ver det og i den grad det ikke frem­står som uri­me­lig, i ste­det for veder­lag og erstat­ning fast­satt etter førs­te ledd, beta­le det dob­belte av rime­lig veder­lag for bru­ken.”

Spørs­må­let her er om Peder Ås har hand­let for­sett­lig eller grovt uakt­somt. Det­te er gans­ke vans­ke­li­ge vur­de­rin­ger. For­sett er er spørs­mål om Peder Ås gjor­de det­te med viten­de og vil­je. Det er ikke noe krav at det må ha vært gjort i den hen­sikt å kren­ke Tone Stor­viks ret­tig­he­ter. Spørs­må­let er om han frem­stil­te eksemp­lar av bil­de­ne og gjor­de dem til­gjen­ge­li­ge for all­men­he­ten med vil­je, og det er ikke sær­lig til om at han gjor­de det. At han trod­de det han gjor­de var lov­lig, fri­tar ham ikke.

Stav­an­ger ting­rett avsa en dom 28 august 2019, hvor en foto­graf fikk med­hold i et krav på det dob­belte av van­lig hono­rar, etter at et nett­sted had­de brukt et av hans bil­der uten sam­tyk­ke. Jeg har omtalt dom­men her.

Spørsmål 6

Peder Ås had­de skre­vet en artik­kel om Lille­vik­par­ken. Den­ne had­de han illust­rert med et bil­de han selv had­de tatt. På bil­det kun­ne man se Mar­te Kirke­rud sit­te på en benk, sam­men med sin nå eks­kjæ­res­te Hans Tastad. Mar­te men­te at Peder ikke kun­ne pub­li­se­re bil­de av hen­ne på nett­si­de­ne uten hen­nes sam­tyk­ke, og hun vil­le ikke på noen måte gi sam­tyk­ke til et bil­de som vis­te hen­ne og Hans Tastad sam­men.

  1. Må Peder Ås ha sam­tyk­ke fra Mar­te Kirke­rud for å bru­ke bil­det på sitt nett­sted?”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, som er regu­lert i åvl § 104. Igjen blir den kon­kre­te vur­de­rin­gen vans­ke­lig, da vi ikke har sett bil­det, og bare en kort beskri­vel­se av det­te.

Foto­gra­fi som avbil­der en per­son, kan ikke gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de, unn­tatt når”

Etter det­te føl­ger fem unn­tak. De fem unn­ta­ke­ne er:

a) avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se
b) avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det
c) bil­det gjen­gir for­sam­lin­ger, folke­tog i fri­luft eller for­hold eller hen­del­ser som har all­menn inter­es­se
d) eksemp­lar av avbild­nin­gen på van­lig måte vises som rekla­me for foto­gra­fens virk­som­het og den avbil­de­de ikke ned­leg­ger for­bud, eller
e) bil­det bru­kes som omhand­let i § 33 and­re ledd eller § 37 tred­je ledd.”

Vi kan kon­sta­te­re at det er et foto­gra­fi som avbil­der en per­son, og at det gjen­gis offent­lig. Utgangs­punk­tet er føl­ge­lig at Peder Ås måt­te ha sam­tyk­ke fra Mar­te Kirke­rud for å gjen­gi bil­det. Det har han ikke. Vi må så se om noen av de fem unn­ta­ke­ne kan kom­me til anven­del­se.

Vi kan raskt for­kas­te unn­ta­ket i bok­stav a. Et bil­de av Mar­te Kirke­rud og hen­nes eks­kjæ­res­te på en benk i par­ken har ver­ken aktu­ell eller all­menn inter­es­se.

Det som det kun­ne være grunn til å vur­de­re, er om “avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det”. I og med at vi ikke har sett bil­det, har vi ikke grunn­lag for å ta stil­ling til det. Vi kom­mer ikke nær­me­re enn å kun­ne kon­sta­te­re at det­te kan ten­kes å gjø­re bru­ken av bil­det lov­lig. Man skal all­tid kon­klu­de­re i opp­ga­ver som det­te, men her har vi gans­ke enkelt ikke grunn­lag for å kon­klu­de­re.

Vi har ingen opp­lys­nin­ger om at det er folke­tog. De to sis­te unn­ta­ke­ne kom­mer ikke til anven­del­se her,

Print Friendly, PDF & Email