Sykkelfiendtlige trafikkregler og ‑regulering. En utfordring til Knut Arild Hareide

I 2011 frem­met davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant Knut Arild Harei­de, sam­men med Lai­la Dåv­øy og Line Hen­ri­et­te Heim­dal, alle KrF, føl­gen­de repre­sen­tant­for­slag, doku­ment 8:145 S (2010–2011) , i Stor­tin­get. Jeg byg­ger her på gjen­gi­vel­sen i Innst 410 S (2010–2011):

«1. Stor­tin­get ber regje­rin­gen øke den stat­li­ge sat­sin­gen på infor­ma­sjons­ar­beid og hold­nings­kam­pan­jer for å ska­pe bed­re sam­spill mel­lom tra­fi­kant­grup­pe­ne

2. Stor­tin­get ber regje­rin­gen opp­ret­te en stat­lig beløn­nings­ord­ning for gang- og syk­kel­vei.

3. Stor­tin­get ber regje­rin­gen sik­re at hen­sy­net til syk­kel­tra­fik­ken blir iva­re­tatt ved plan­leg­ging og utbyg­ging av ny infra­struk­tur.

4. Stor­tin­get ber regje­rin­gen leg­ge frem for­slag til­end­ring av tra­fikk­reg­le­ne slik at syk­lis­ter får­bed­re sik­ker­het og frem­kom­me­lig­het. Dagens mini­mums­krav på 1,5 meter til trygg forbi­kjø­rin­gav syk­lis­ter tas inn i tra­fikk­reg­le­ne.

5. Stor­tin­get ber regje­rin­gen end­re vike­plikts­reg­le­ne som gjel­der der gang- og syk­kel­vei krys­ser­vei og avkjør­sel slik at syk­len­de gis prio­ri­tet ogbed­re frem­kom­me­lig­het.»

Først litt for­ma­li­te­ter: Tra­fikk­reg­le­ne er en for­skrift. Dis­se kan end­res av Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, uten at saken bør behand­les av Stor­tin­get. Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de behø­ver ikke bekym­re seg om hvor­dan han skal få fler­tall i Stor­tin­get for å ta opp igjen det­te, like lite som Ketil Sol­vik-Olsen behøv­de å gå til Stor­tin­get for å defi­ne­re ymse elekt­ris­ke kjøre­tøy som Seg­way, els­parke­syk­ler m.m. som syk­ler, i syk­kel­for­skrif­ten § 2 fem­te ledd.

Selv om det er regje­rin­gen eller Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet som har kom­pe­tan­se til å end­re for­skrif­ten, kan Stor­tin­get opp­ford­re stats­rå­den til å se på det­te. Om de for­melt sett kan instru­ere stats­rå­den, er jeg ikke sik­ker på.

Jeg har full for­stå­el­se for at Knut Arild Harei­de vil­le ha tid til å set­te seg inn i sitt nye arbeids­felt, og ikke vil­le kom­me med noen løf­ter førs­te dag som sam­ferds­les­mi­nis­ter. Men han kjen­ner fel­tet fra før. Han var leder av stor­tin­gets trans­port­ko­mi­té fra 2009 til 2013. Det var i den egen­skap jeg møt­te ham noen gan­ger, blant annet på Syk­kel­kon­fe­ran­sen i Trond­heim i 2012. Van­lig­vis kom­mer toppo­li­ti­ke­re inn­om sli­ke arran­ge­men­ter, avle­ve­rer sitt bud­skap, og for­svin­ner. Knut Arild Harei­de var til ste­de under hele kon­fe­ran­sen, som vis­te at det­te var noe som inter­es­ser­te ham og som han prio­ri­ter­te.

Knut Arild Harie­de sa i P2 Nyhets­mor­gen i dag, man­dag, at han vil­le være lojal mot Grana­vol­den-platt­for­men, her­under å ikke gjen­inn­føre strek­nings­ba­sert ATK. Slik FrP opp­trer, er det liten grunn til å være lojal over­for FrPs sei­re i den erklæ­rin­gen.

På noen områ­der har ver­den gått vide­re siden 2011, og syk­kel­for­hol­de­ne har blitt bed­re siden den gang. Men noen vir­ke­lig sat­sing har vi ikke sett, ver­ken fra den sis­te regje­rin­gen Stol­ten­berg eller regje­rin­gen Sol­berg. Tra­fikk­reg­le­ne er pre­get av at de er skre­vet av folk som ser ver­den gjen­nom et bil­vin­du. Man har ikke sett det som vik­tig å utfor­me reg­le­ne for å leg­ge til ret­te for folk som syk­ler. I til­legg er reg­le­ne pre­get av dår­lig regel­hånd­verk. Prak­sis ved utfor­ming av vei­er er også pre­get av at bilis­ter er vik­ti­ge, og folk som syk­ler et for­styr­ren­de frem­med­ele­ment. Dess­ver­re har Knut Arild Harei­des utta­lel­se i inn­stil­lin­gen fra trans­port­ko­mi­te­en fra 2011 fort­satt gyl­dig­het:

[jeg] viser til at bed­re sik­ker­het og til­rette­leg­ging for syk­lis­ter har vært på den poli­tis­ke dags­or­den len­ge, uten at det har skjedd noen merk­bar bed­ring. D e t t e m e d l e m er glad for de posi­ti­ve sig­na­le­ne fra stats­rå­den i svar­bre­vet til komi­te­en, men under­stre­ker sam­ti­dig at det nå has­ter med å iverk­set­te til­tak. Det har len­ge vært uttalt man­ge gode inten­sjo­ner om bed­re til­rette­leg­ging for syk­lis­te­ne uten at det har ført til nød­ven­di­ge end­rin­ger. D e t t e m e d l e m mener der­for det må iverk­set­tes til­tak i tråd med de for­slag som frem­mes i repre­sen­tant­for­sla­get.”

Det er mye som kan og bør gjø­res for å ryd­de opp i regel­ver­ket. Jeg vil peke på noen pro­ble­mer, uten å mer enn anty­de even­tu­el­le løs­nin­ger. Her må det mer arbeid til, enn det som lig­ger bak en kom­men­tar som den­ne. Det er mye man kan være ueni­ge om når det gjel­der tra­fikk­reg­le­nes inn­hold. Men ett bør alle kun­ne være enig i: Tra­fikk­reg­le­ne skal være så enk­le som mulig, og kla­re. I tra­fik­ken tar man ras­ke beslut­nin­ger, og man kan ikke stop­pe opp for å ten­ke gjen­nom muli­ge tolk­nin­ger av ukla­re tra­fikk­reg­ler. Tra­fikk­reg­le­ne utmer­ker seg ikke med godt regel­hånd­verk, for å si det for­sik­tig.

Man kun­ne star­te med å ta tak i veg­tra­fikk­lo­ven, og ryd­de opp i en bestem­mel­se som kan være kil­de til mye uklar­het, nem­lig § 1 førs­te ledd, som lyder:

Den­ne lov gjel­der all tra­fikk med motor­vogn. Den gjel­der også annen ferd­sel, men da bare på veg eller på områ­de som har almin­ne­lig tra­fikk med motor­vogn. [mine uth.]”

Siden syk­kel­vei­er, gang- og syk­kel­vei­er, gåga­ter m.m. ikke har, eller i alle fall er fot­ut­satt ikke å ha “almin­ne­lig tra­fikk med motor­vogn”, kan man spør­re om veg­tra­fikk­lo­ven, og der­med for­skrif­ter gitt med hjem­mel i den­ne, f.eks. tra­fikk­reg­le­ne, gjel­der for syk­kel på syk­kel­vei, i gåga­ter osv. Ved blant annet å inklu­de­re bestem­mel­ser om det­te i tra­fikk­reg­le­ne, har man åpen­bart for­ut­satt at loven gjel­der for tra­fikk sli­ke ste­der. Men en klar hjem­mel had­de vært en for­del. Men det vil være et spørs­mål om lov­end­ring, som må til Stor­tin­get. Slik enkel­te FrP-poli­ti­ke­re opp­tråd­te mens de fort­satt var en del av regje­rin­gen, og den evi­ge pro­vo­ka­sjon uten selv­inn­sikt, Syl­vi List­haug, har sagt at det var en pro­vo­ka­sjon å ta Knut Arild Harei­de inn i regje­rin­gen, kan det være god grunn til å fryk­te at FrP vil kun­ne ta en slik sak som gis­sel i Stor­tin­get, for å pres­se gjen­nom FrP-poli­tikk på beslek­te­de områ­der. Så det er nok best å ta det som ikke bør til Stor­tin­get først.

Tra­fikk­reg­le­ne § 1 bok­stav f, lyder:

f) Gang­veg og syk­kel­veg: Veg som ved offent­lig tra­fikk­skilt er bestemt for gåen­de, syk­len­de eller kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk. Vegen er skilt fra annen veg med gress­plen, grøft, gjer­de, kant­stein eller på annen måte.

Når den­ne har vært sett i sam­men­heng med § 18 nr. 3, har dom­sto­le­ne i rea­li­te­ten fjer­net kate­go­ri­en gang- og syk­kel­vei. § 18 nr 3, lyder:

3. Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de. Slik syk­ling må ved pas­se­ring av gåen­de skje i god avstand og i til­nær­met gang­fart.”

Dom­sto­le­ne har lagt til grunn at syk­len­de skal ta hen­syn til gåen­de på gang- og syk­kel­vei til­sva­ren­de det som gjel­der på gang­vei og for­tau, se f.eks. Gula­ting lag­manns­retts dom LG-2011–108380, hvor lag­mann­ret­ten sier:

I for­hold til inn­hol­det i den objek­ti­ve akt­som­hets­norm, pekes det vide­re på at det i hen­hold til tra­fikk­reg­le­ne § 18 om syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt, må syk­ling ved pas­se­ring av gåen­de skje i god avstand og i til­nær­met gang­fart. For­sva­rer har frem­holdt at den­ne bestem­mel­se kun gjel­der for gang­veg, for­tau eller i gang­felt, og ikke på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er som det er tale om i den­ne sak. Umid­del­bart er det vans­ke­lig å se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gang­vei­er.”

Jeg vil ikke dis­ku­te­re den kon­kre­te akt­som­hets­vur­de­rin­gen i den saken. Men jeg mener at det bør være en for­skjell mel­lom gang­vei­er og kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er.

Gula­ting lag­manns­rett har gjort gang- og syk­kel­vei om til gang­vei. Nå er gang- og syk­kel­vei en ubru­ke­lig bas­tard som bør fjer­nes både fra vei­ene og regel­ver­ket. Det bør være syk­kel­vei, even­tu­elt med for­tau, og gang­vei. Selv om det nå gjer­ne byg­ges syk­kel­vei med for­tau, er det grunn til å fryk­te at vi kom­mer til å behol­de eksis­te­ren­de gang- og syk­kel­vei­er gans­ke len­ge. Der­for bør reg­le­ne klar­gjø­res, slik at på en gang- og syk­kel­vei skal beg­ge tra­fi­kant­grup­per ta hen­syn til hver­and­re. Syk­len­de skal selv­sagt ta hen­syn til gåen­de, men det bur­de være like selv­sagt at gåen­de tar hen­syn til at de deler vei­en med syk­len­de, og f.eks. ikke skal gå fem i bred­den slik at de i prak­sis blok­ke­rer hele vei­en. Men vi vet jo at for de som har bestemt til nå,

Et alter­na­tiv kun­ne være å gjø­re rege­len gene­rell: Man skal pas­se­re gåen­de “i god avstand og i til­nær­met gang­fart”, slik at det­te også gjel­der de som vir­ke­lig er far­li­ge, bilis­te­ne, på lande­vei hvor det ikke er lagt til ret­te for gåen­de. Men vi vet at for de som har bestemt til nå, har bilis­ters frem­kom­me­lig­het vært vik­ti­ge­re enn liv og helse til noen skar­ve fot­gjen­ge­re.

Tra­fikk­reg­le­ne § 1 bok­stav g, bør også end­res. Den­ne lyder:

g) Syk­kel­felt: Kjøre­felt som ved offent­lig tra­fikk­skilt og opp­mer­king er bestemt for syk­len­de.”

Når den­ne ses i sam­men­heng med vike­plikt­reg­le­ne, som jeg kom­mer til­ba­ke til, gjør den at gode løs­nin­ger blir dår­li­ge. Og det er kun syk­kel­fiendt­li­ge tra­fikk­reg­ler som fører til det­te. Bestem­mel­sen er ikke klar, og det står ikke noe om hva slags opp­mer­king det skal være. I prak­sis har det blitt for­stått som den berøm­me­li­ge, og i noens over­tro magis­ke stre­ken i asfal­ten. Lager man opp­høy­et syk­kel­felt, slik man nå gjør i Åke­berg­vei­en, blir det syk­kel­vei. Et syk­kel­felt er et kjøre­felt, og her gjel­der de sam­me tra­fikk­reg­le­ne som i and­re kjøre­felt, blant annet om vike­plikt. Men på en syk­kel­vei har man vike­plikt for alt og alle. Det skal ikke mer til enn å pre­si­se­re at et syk­kel­felt ogs kan være adskilt med kant­stein.

Jeg mener at man også bør klar­gjø­re at man kan dele en gang- og syk­kel­vei i områ­der for gåen­de og syk­len­de med mer­king i vei­en, alstå at det ikke behø­ver å være en kant­stein som skil­ler gåen­de og syk­len­de. Jeg blitt for­talt at det er reg­ler i EU som sier at slik kan det ikke være, men jeg har ald­ri sett noen refe­ran­ser til sli­ke reg­ler. Det er dess­uten en gans­ke van­lig løs­ning i man­ge EU-land, så jeg tvi­ler på at det stem­mer. Uan­sett er det en løs­ning som bare bør vel­d­ges unn­taks­vis. Det må være et mål å bed­re for­hol­de­ne for gåen­de og syk­len­de, og det gjør man ikke ved å ta area­ler fra den ene grup­pen for å gi til de and­re. Det er bilis­te­ne som har fått ufor­holds­mes­sig sto­re area­ler, slik at det er area­ler som er til­delt eller okku­pert av bilis­ter som bør real­lo­ke­res til gåen­de og syk­len­de.

Når det gjel­der syk­ling i kol­lek­tiv­felt, avhen­ger hva som må gjø­res av hva Høy­este­rett bestem­mer seg for. For det førs­te om anke­ut­val­get beslut­ter at anken skal behand­les, og hvis så skjer: Hva som blir resul­ta­tet. Hvis lag­manns­ret­tens dom blir stå­en­de, kan ikke stats­rå­den gri­pe inn. Men han kan sør­ge for at det kom­mer noen kom­men­ta­rer ved en even­tu­ell gjen­nom­gang av reg­le­ne. Rege­len i tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2 er i seg selv grei nok:

” 2. Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt. [min uth.]”

En pre­si­se­ring av at det er lov og skal være lov å syk­le i syk­kel­felt, kan man ta med ved en gjen­nom­gang.

Så kom­mer vi til de håp­løse reg­le­ne om vike­plikt. Vi kan star­te med § 7 nr 3.

” 3. Kjø­ren­de som vil svin­ge har vike­plikt for gåen­de eller syk­len­de som skal rett fram på kjøre­ba­nen eller vegens skul­der. Kjø­ren­de som vil svin­ge inn over for­tau har vike­plikt for gåen­de og syk­len­de som fer­des på for­tau­et.”

Når det gjel­der den førs­te set­nin­gen, eller førs­te punkt­um som vi juris­ter plei­er å si, så er den grei nok. Men her trengs det infor­ma­sjons­kam­pan­jer. Vi tren­ger ikke fle­re kam­pan­jer av typen “syk­len­de og gåen­de må pas­se seg”. Her må vi ha en kam­pan­je ret­tet mot de som utgjør pro­ble­met: Bilis­te­ne, ikke minst føre­re av laste­bi­ler og and­re sto­re biler. Det må dels være en påmin­nel­se om selve vike­plik­ten, dels en påmin­nel­se om at man all­tid må se i spei­let om det er en syk­list der, før man svin­ger til høy­re. Og bilis­ten må spør­re seg selv om de nett­opp har pas­sert en syk­list, som kan ten­kes å kom­me opp på siden om bilis­ten brem­ser ned før krys­set. Sta­tens veg­ve­sen har laget en instruk­sjons­vi­deo om hvor­dan man ikke skal kjø­re i sli­ke situa­sjo­ner. Video­en er først og fremst en demon­stra­sjon av Sta­tens veg­ve­sens inkom­pe­tan­se.

And­re punkt­um kan ikke bli stå­en­de. Det bør end­res omtrent slik:

” Kjø­ren­de som vil svin­ge inn over for­tau eller syk­kel­veg har vike­plikt for gåen­de og syk­len­de som fer­des på for­tau­et.”

Det gir liten mening at kjø­ren­de har vike­plikt for syk­len­de på for­tau, men ikke på syk­kel­vei. Det­te gjel­der når man svin­ger inn over fortau/sykkelvei, ikke almin­ne­li­ge vei­kryss. Men kan spør­re om betyd­nin­gen av den­ne ute­la­tel­sen. Bestem­mel­sens nr. 4, lyder:

4. Kjø­ren­de som kom­mer fra par­ke­rings­plass, holde­plass, torg, eien­dom, ben­sin­sta­sjon, gågate, gate­tun eller lik­nen­de områ­de har vike­plikt for annen tra­fi­kant. Det sam­me gjel­der den som kom­mer fra gårds­veg eller annen veg som ikke er åpen for almin­ne­lig ferd­sel, eller som svin­ger inn på kjøre­ba­nen fra vegens skul­der.”

Bestem­mel­sens annet ledd, lyder;

Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, gang­veg, eller for­tau, har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen. Den­ne plik­ten gjel­der ikke over­for kjø­ren­de fra eller til områ­der nevnt i førs­te ledd.”

Her er det to bestem­mer som mot­si­er hver­and­re, hvil­ket er nok et eksem­pel på dår­lig regel­hånd­verk. Så len­ge nr 3 er taus om vike­plikt når kjø­ren­de svin­ger inn over syk­kel­vei, man kan ikke av det slut­te at kjø­ren­de ikke har vike­plikt i sli­ke til­fel­ler. Det må bli nr. 4 som slår igjen­nom, og som klart sier at kjø­ren­de har vike­plikt. Men slik reg­le­ne er, bli de ukla­re. Her må det ryd­des opp.

Sta­tens veg­ve­sen er såre for­nøyd med dagens vike­plikt­reg­ler, så her må man reg­ne med mot­stand. Her er det vik­tig å ikke gi etter for “fag­li­ge” inn­ven­din­ger fra den eta­ten.

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa skrev er i brev til Stor­tin­get sam­ferd­sels­ko­mi­té:

” Det er med dagens regel­verk mulig å etab­le­re vike­plikt slik at syk­len­de får prio­ri­tet fram­for de kjø­ren­de som krys­ser gang- og syk­kel­veg. Det­te kan­gjø­res gjen­nom bl.a. fysisk utfor­ming, skil­ting ogopp­mer­king, og kan gjø­res der det er for­svar­lig ogøns­ke­lig ut fra en lokal vur­de­ring av blant annet­be­hov for fram­kom­me­lig­het, tra­fikk og tra­fikk­sik-ker­hets­mes­si­ge for­hold. Det­te vil bidra til å bedre­syk­len­des fram­kom­me- lig­het uten å set­te deres sik-ker­het på spill og kan for eksem­pel være egnet påvik­ti­ge syk­kel­ru­ter.

Det vil også være vik­tig å påse at feil skil­ting og opp­merk­ning blir ret­tet opp for å unn­gå mis­for­stå­el-ser og økt risi­ko som føl­ge av det­te.”

Det­te jeg i prin­sip­pet være enig i. Men det har gått snart ni år siden det ble skre­vet, og vi har ikke sett stort til skil­ting som gir syk­len­de prio­ri­tet, ei hel­ler at man har ryd­det opp i feil skil­ting og opp­mer­king, så her er det en stor jobb å gjø­re. Jeg mener ikke at syk­len­de all­tid skal ha en form for for­kjørs­rett. Men bestem­mel­sen om at de all­tid har vike­plikt på syk­kel­vei, må bort. Det er en bestem­mel­se som dis­kri­mi­ne­rer syk­len­de, og gjør syk­lis­ter til en paria­kas­te i tra­fik­ken.

Det­te er selv­sagt noe som må vur­de­res nær­me­re. Jeg mener at den van­li­ge høyrere­len i utgangs­punk­tet kan gjel­de også her. De fles­te ste­der hvor vi syk­ler er det såkalt “blan­det tra­fikk”, hvil­ket vil si at det ikke er noen til­rette­leg­ging. Her må alle som syk­ler for­hol­de seg til høyre­re­ge­len, så vi kla­rer nok det også når det er syk­kel­vei.

Men rege­len om at kjø­ren­de som skal svin­ge til høy­re har vike­plikt for syk­len­de som skal rett fram i syk­kel­felt, må utvi­des til også å gjel­de den som svin­ger til høy­re og krys­ser syk­kel­vei, inklu­dert gang- og syk­kel­vei. Det far­ligs­te utsla­get av dagens tra­fikk­reg­ler er at syk­len­de på syk­kel­vei har vike­plikt for bilist som kjø­rer for­bi, og svin­ger inn foran syk­lis­ten som kom­mer på syk­kel­vei­en. Det er far­lig van­vidd at syk­lis­ten har vike­plikt for bilis­ten i en situa­sjon som den­ne.

Man­ge ste­der er sli­ke krys­nings­punkt så dår­lig utfor­met at gang-og syk­kel­vei går over til å bli gang­felt i krys­set. Slikt bør fjer­nes, men det vil i prak­sis ta tid. Der­for må vike­plikt i sli­ke krys­nings­punkt skil­tes.

Det må vide­re være slik at de som skal krys­se en syk­kel­vei som går langs for­kjørs­vei har vike­plikt for syk­len­de på syk­kel­vei­en. Det må skil­tes på en slik måte at de som skal krys­se en syk­kel­vei for­står at de skal stop­pe før syk­kel­vei­en, og ikke stil­le seg på tvers av syk­kel­vei­en mens de ven­ter på at det skal bli klart for å kjø­re ut i kjøre­fel­tet. Den syk­kel­fiendt­li­ge skilt­prak­si­sen som man har i Nor­ge, har jeg ikke sett i noen and­re land. Her må man også se på utfor­min­gen. I sivi­li­ser­te land, som i den­ne sam­men­hen­gen ikke inklu­de­rer Nor­ge, er krys­se­ne ofte utfor­met slik at det er plass til en bil mel­lom syk­kel­vei og kjøre­felt.

Her kom­mer vi til at annet vik­tig punkt, som gjel­der prak­sis og regu­le­ring, ikke tra­fikk­reg­le­ne i seg selv. Jeg har syk­let en del i Euro­pa, og sær­lig mye i Frank­ri­ke. Jeg aner ikke hva slags vike­plikt­reg­ler som gjel­der når syk­kel­vei og vei med bil­tra­fikk krys­ser hver­and­re. Men det er ikke noe pro­blem, for det er stort sett all­tid skil­tet, og da føl­ger man skil­tin­gen. Som f.eks. i det­te eksem­pe­let, fra Fin­land.

I Nor­ge har man lagt seg på det prin­sip­pet at man ikke skil­ter for gåen­de og syk­len­de. Men gjør hel­ler ikke noe for å sik­re dem, f.eks. ved vei­ar­beid. Den bru­ta­le sann­het er at Sta­tens veg­ve­sen hel­ler lar folk blir drept, frem­for å skil­te og sik­re vei­ene. Det er bru­talt, men dess­ver­re sant.

I land hvor myn­dig­he­te­ne bryr seg om folk som syk­ler, skil­ter man vike­plikt, både for and­re kjø­ren­de som krys­ser syk­kel­vei, og for syk­len­de på syk­kel­vei som krys­ser annen vei. Det­te har jeg obser­vert i Sve­ri­ge, Fin­land, Dan­mark, Tysk­land, Neder­land, Bel­gia og Frank­ri­ke. Det er slett ikke slik at annen tra­fikk all­tid må vike for syk­len­de på syk­kel­vei. I ver­dens bes­te syk­kel­land, Neder­land, ser det ut som om man gjør en kon­kret vur­de­ring for det enkel­te kryss. Hvis syk­kel­vei krys­ser det som må reg­nes som hoved­vei, har de syk­len­de som regel vike­plikt. Men når syk­kel­vei­en må anses som hoved­vei, hvil­ket inklu­de­rer syk­kel­vei langs hoved­vei, har annen krys­sen­de tra­fikk vike­plikt for syk­len­de.

Men da må nors­ke vei­myn­dig­he­ter fri­gjø­re seg fra sin nev­ro­tis­ke frykt for å ska­pe “skilt­jun­gel”. De fore­trek­ker hel­ler skil­tør­ken og uklar­het.

Våre tra­fikk­skilt er pre­get av at de er utfor­met av bilis­ter for bilis­ter. Da jeg en gang spur­te Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet om hvor­for vi ikke har skilt som for­tel­ler at syk­kel­vei, gang­vei eller gang- og syk­kel­vei opp­hø­rer i Nor­ge (som skil­tet til høy­re, fra Frank­ri­ke), var sva­ret fra Veg­di­rek­to­ra­tet i kort­ver­sjon omtrent slik: “Sli­ke skilt betyr ikke noe for bilis­te­ne, og da tren­ger vi dem ikke.” Det bekref­ter igjen hold­nin­ge­ne i Veg­di­rek­to­ra­tet.

Ser man på alle de uof­fi­si­el­le tul­le­skil­te­ne som vars­ler om at syk­kel­felt opp­hø­rer, viser prak­sis med all mulig tyde­lig­het at Veg­di­rek­to­ra­tet tok feil, og at vi tren­ger sli­ke skilt.

Vi tren­ger også kla­re reg­ler som sier at syk­kel­felt gjel­der fram til nes­te kryss, even­tu­elt til det opp­he­ves ved skilt. Slik reg­le­ne er i dag, er det høyst uklart når et syk­kel­felt opp­ører.

Vi tren­ger også et nytt fare­skilt som vars­ler “Fare. Biler”. De som har utfor­met tra­fikk­skil­te­ne og skilt­for­skrif­te­ne har åpen­bart vært så bil­fo­ku­ser­te, og har kun tenkt på hva som kan utgjø­re fare for bili­ter. At bil­tra­fikk i seg selv kan utgjø­re en fare, har åpen­bart ikke falt dem inn. Noen ste­der opp­hø­rer syk­kel­vei helt uten at det er mer­ket, som ved Kalbakken/Rødtvedt. Vei­en end­res ikke fysisk når man syk­ler opp­over, men plut­se­lig er det ikke len­ger gang- og syk­kel­vei, men vei som er åpen for bil­tra­fikk.

En del ste­der er kjø­ring til eien­dom­me­ne til­latt i gang- og syk­kel­vei, som f.eks. ved Fran­ze­brå­ten mel­lom Vækerø og Lys­aker. Den som syk­ler vest­over på det som anta­ge­lig er Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, kom­mer over en bakke­topp hvor de risi­ke­rer å møte bilis­ter som kjø­rer lov­lig i syk­kel­vei­en. Det er åpen­bart at dis­se bilis­te­ne utgjør en eks­tra­or­di­nær fare for folk som syk­ler, og det bur­de i det mins­te ha vært skil­tet.

En del ste­der bør det gans­ke enkelt skil­tes at det er for­budt å kjø­re for­bi syk­len­de, f.eks. på ste­der hvor det er alt­for smalt. Det er like­vel noen bilis­ter som skal prø­ve å pres­se seg for­bi.

I tra­fikk­reg­le­ne § 1 nr 1, bok­stav g er syk­kel­felt defi­nert som kjøre­felt, hvil­ket det åpen­bart er. Det betyr at § 8, som sier at kjø­ren­de som skal skif­te kjøre­felt har vike­plikt for tra­fikk i kjøre­fel­tet som man skal kjø­re inn i, even­tu­elt krys­se, også gjel­der når man skal krys­se et syk­kel­felt. Rege­len er grei nok, men her trengs kam­pan­jer for å min­ne bilis­te­ne om at det er slik.

§ 9 angir sær­li­ge plik­ter over­for gåen­de. Vi kan tren­ge en til­sva­ren­de bestem­mel­se som angir sær­lig plik­ter over­for syk­len­de. § 9 nr 1 lyder:

” Kjø­ren­de skal la gåen­de få til­strek­ke­lig plass på vegen.”

Vi bør ha noe til­sva­ren­de over­for syk­len­de. Det kan ikke gjø­res så enkelt som ved å skif­te “gåen­de” med “syk­len­de”, da syk­len­de er kjø­ren­de. Det er kan­skje i en slik bestem­mel­se man kan ta inn kra­vet om 1,5 meters avstand ved passering/forbikjøring av syk­len­de.

§ 9 nr 2 er en gjen­ta­kel­se av § 7 nr 3, men er har man ute­latt at kjø­ren­de også har vike­plikt for syk­len­de på sli­ke ste­der. Slik inkon­se­kvens i regel­ver­ket bidrar til uklar­het.

Så til kra­vet om mini­mum 1,5 meter avstand ved passering/forbikjøring av syk­len­de. I sitt brev til Stor­tin­get skrev davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa blant annet:

Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet
mener det er lite hen­sikts­mes­sig å gå fra mer skjønns­mes­si­ge
bestem­mel­ser, som i dag fin­nes i Sve­ri­ge, Dan­mark og Nor­ge, til å angi
en eksakt bestem­mel­se. Bak­grun­nen for det­te er bl.a. føl­gen­de:

1. Det bør være nok med de bestem­mel­se­ne som alle­re­de fin­nes i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 og tra­fikk­reg­le­ne § 12 nr. 3.

2. Avstan­den vil måt­te kun­ne være for­skjel­ligav­hen­gig av has­tig­het ved forbi­kjø­ring og/ellerhvilket kjøre­tøy det kjø­res for­bi med, samt motor­vogn­fø­re­rens vur­de­rin­ger avom den syk­lende­ser ut til å kun­ne ha kon­troll med syk­ke­len.

3. En 1,5 meters-regel vil ikke være prak­tisk sett i for­hold til der det er anlagt syk­kel felt ved siden av van­lig kjøre­felt, kol­lek­tiv­felt eller sam­bruks­felt. I sli­ke  til­fel­ler måt­te de som kjø­rer i sli­ke felt byt­te kjøre­felt, evt. måt­te over i mot­gå­en­de kjøre­felt, for å kun­ne pas­se­re syk­len­de med 1,5meters avstand.

4. En 1,5 meters-regel vil der­for kun­ne være vans­ke­lig å hånd­heve, og det må fort­satt være opp til poli­ti­et å hånd­heve ut fra skjønn om forbi­kjø­rin­gen er til fare eller sje­nan­se for den syk­len­de. På den­ne bak­grunn øns­ker jeg ikke å set­te i gang noe arbeid med å inn­føre en 1,5 meters-regel.”

Dagens § 12 nr 3 i tra­fikk­reg­le­ne, som det vises til, lyder:

” 3. Den som har kjørt for­bi til venst­re, skal svin­ge til høy­re igjen når forbi­kjø­rin­gen er avslut­tet uten å vol­de fare for eller hind­re eller unø­dig for­styr­re den forbi­kjør­te.”

I 2015 frem­met venstre­re­pre­sen­tan­te­ne Abid Q. Raja, Ketil Kjen­seth, Pål Far­stad og Ter­je Brei­vik et til­sva­ren­de for­slag (Doku­ment 8:18 S (2015–2016)):

2. Stor­tin­get ber regje­rin­gen
frem­me for­slag som defi­ne­rer en mini­mums­av­stand mel­lom moto­ri­ser­te
kjøre­tøy og syk­kel ved forbi­kjø­ring. Den­ne avstan­den bør ikke være
mind­re enn 1,5 meter, der vegen til­la­ter det. Kan den syk­len­de ikke få
trygg plass, må forbi­kjø­rin­gen utset­tes.”

I lik­het med det tid­li­ge­re KrF-for­sla­get, fore­slo de også end­rin­ger i vike­plikt­reg­len. Davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen send­te også et brev til Stor­tin­get, hvor han avvis­te det­te. Inn­hol­det var nær­mest iden­tisk med Mel­tveit-Klep­pas brev. Så vi kan kon­sta­te­re at de to popu­list­par­ti­ene FrP og SP beg­ge er mot­stan­de­re av å gjø­re det trygt å syk­le.

Brev til Stor­tin­get går all­tid i stats­rå­dens navn. Men beg­ge bre­ve­ne er åpen­bart skre­vet av de sam­me byrå­kra­te­ne, så her må Knut Arild Harei­de vise byrå­kra­ti­et hvem som er sje­fen.

Det er ikke prak­tisk med 1,5 meters regel der det er syk­kel­felt, skri­ver de tid­li­ge­re sam­ferd­sels­mi­nis­te­re. En malt strek i asfal­ten gir ikke noe vern mot nær­gå­en­de bilis­ter. En slik utta­lel­se bekref­ter at dagens syk­kel­felt gjen­nom­gå­en­de er for sma­le. I den­ne svens­ke rap­por­ten kon­klu­de­res det med at et syk­kel­felt bør være minst 240 cm bredt. Her må det ryd­des opp i Sta­tens veg­ve­sens hånd­bø­ker, som set­ter for sma­le syk­kel­felt som stan­dard. Syk­kel­fel­te­ne skal være så bere­de at bilis­ter som pas­se­rer syk­len­de som syk­ler i syk­kel­felt, har til­strek­ke­lig avstand. Men uan­sett bred­de, så bør kra­vet være 1,5 meters avstand. Da får bilis­te­ne bare skif­te kjøre­felt, om nød­ven­dig. Både Mel­tveit-Klep­pa og Sol­vik-Olsen vis­te at de prio­ri­te­rer bilis­ter frem­for syk­len­des liv og helse.

Beg­ge sam­ferd­sels­mi­nistrne har brukt vans­ke­lig­he­ter med å hånd­heve en 1,5 m regel som begrun­nel­se. Det­te er gans­ke enkelt “helt på try­net”. Det kan selv­sagt være vans­ke­lig å avgjø­re om avstan­den var 1,4 eller 1,6 meter. Men når man i til­legg til å vur­de­re hva avstan­den fak­tisk var, også må vur­de­re om en meter var for­svar­lig i den aktu­el­le situa­sjo­nen, da er det helt umu­lig å hånd­heve. Når en bilist kjø­rer for­bi en syk­list med en avstand som åpen­bart er mind­re enn 1,5 meter, da bør det ikke være rom for ytter­li­ge­re skjønn. Vi opp­le­ver ikke så sjel­den at bilis­ter kjø­rer for­bi så nær at vi kan slå knytt­ne­ven i taket eller spar­ke i døra på bilen. Bil­fø­rer­ne mener at de har til­strek­ke­lig avstand, noe de ikke har.

Hvis man skal tro på de tid­li­ge­re stats­råde­rs “logikk”, kan vi like godt fjer­ne pro­mille­gren­sen på 0,2 i veg­tra­fikk­lo­ven § 22 annet ledd, og sagt at det må være til­strek­ke­lig med den gene­rel­le bestem­mel­sen i § 21:

” Ingen må føre eller for­sø­ke å føre kjøre­tøy når han er i en slik til­stand at han ikke kan anses skik­ket til å kjø­re på trygg måte, hva enten det­te har sin årsak i at han er påvir­ket av alko­hol eller annet beru­sen­de eller bedø­ven­de mid­del, eller i at han er syk, svek­ket, sli­ten eller trett, eller skyl­des and­re omsten­dig­he­ter. ”

Det er mulig å hånd­heve. I noen land har syk­len­de poli­ti avstands­må­le­re som måler avstan­den til forbi­kjø­ren­de bilis­ter. Et alvor­lig pro­blem i Nor­ge er at vi har et syk­kel­fiendt­lig poli­ti, som ikke gjør noe for å hånd­heve bilis­ters regel­brudd over­for syk­len­de. Poli­ti­et sor­te­rer ikke under Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, så har kan sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren ikke gjø­re sær­lig mye — dess­ver­re.

De tid­li­ge­re sam­ferd­sels­mi­nist­re­ne har hatt en nær­mest reli­giøs tro på hva slags magisk virk­ning en malt strek i asfal­ten har. Det er liten grunn til å tro at en stats­råd fra KrF har mind­re tro på det over­na­tur­li­ge enn tid­li­ge­re stats­rå­der fra SP og FrP. Jeg er ikke sær­lig bibel­kyn­dig, men jeg er gans­ke sik­ker på at det ikke står noe der om hvor­dan bilis­ter skal opp­tre når de kjø­rer for­bi syk­len­de, og om over­na­tur­li­ge virk­nin­ger av mal­te stre­ker i asfal­ten. Det må være lov å håpe at Knut Arild Harei­de har en mer rea­lis­tisk opp­fat­nin­ger enn sine for­gjen­ge­re, akku­rat i det­te spørs­må­let.

Det bør åpnes opp for mer lokal til­pas­ning for å gjø­re til­rette­leg­gin­gen bed­re. Tid­li­ge­re sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen vil­le åpne opp for loka­le til­pas­nin­ger for å gjø­re “syk­kel­til­rette­leg­ging” bil­li­ge­re og dår­li­ge­re. FrP-stats­rå­de­ne ser all­tid på mulig­he­te­ne for å spa­re pen­ger på kol­lek­tiv­tra­fikk og syk­kel­til­rette­leg­ging. Når det gjel­der motor­vei­er, da er det tut og kjør, kos­te hva det kos­te vil. F.eks. ved å plan­leg­ge nye motor­vei­er for en fart på 130 km/t, noe som gjør motor­vei­ene bety­de­lig dyre­re. Det bør være minste­stan­dar­der for syk­kel­til­rette­leg­ging, som ikke bør kun­ne fra­vi­kes, men det bør være åpning for bed­re løs­nin­ger. I Oslo var prak­sis len­ge at syk­kel­felt var mini­mums­bred­de, eller helst litt sma­le­re, mens man gjor­de kjøre­fel­te­ne så bre­de som mulig. Det­te end­ret man, slik at man nå har mini­mums­bred­de på kjøre­felt, og gjør syk­kel­felt så bre­de som plas­sen til­la­ter. Det har bidratt til å få fle­re som vel­ger syk­ke­len.

I fle­re land har man syk­kel­prio­ri­tert gate. Det var pla­nen å gjø­re Torggt til en slik gate. Men siden den­ne ikke fin­nes i det nors­ke regel­verk og skilt­for­skrif­ter, stran­det det. Det­te er noe det bør åpnes opp for, slik at det­te kan prø­ves ut og tas i bruk i nors­ke byer.

Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren bør også kre­ve at det ved alle nye vei­an­legg skal være til­rette­leg­ging for å syk­le. I dag synes det å være en litt for utbredt opp­fat­ning hos våre myn­dig­he­ter at folk i “dis­trik­te­ne” ikke er i stand til å syk­le, noe som er en for­nær­mel­se mot “dis­trik­te­ne”. Men nå alt man til­byr folk som vil syk­le er lande­vei med farts­gren­se 80 km/t, uten til­rette­leg­ging for å syk­le, da vil selv­føl­ge­lig man­ge avstå fra å syk­le. At det er få som svøm­mer over fjord­en, betyr ikke at det ikke er behov for en bro.

Syk­len­de bør til­la­tes å svin­ge til høy­re og å syk­le gjen­nom på den ene siden i T‑kryss, som vist neden­for.

Slik er det i Frank­ri­ke, Bel­gia og Neder­land, og det vur­de­res inn­ført i Dan­mark, muli­gens er det inn­ført. Slik er det skil­tet når man kan svin­ge til høy­re even­tu­elt syk­le rett fram på rødt lys. Rødt lys betyr da i prak­sis vike­plikt.

Det kun­ne vært sagt mye om utfor­ming av vei­er, og ikke minst rund­kjø­rin­ger. Om kam­pan­jer som ikke ret­ter seg mot ofre­ne, osv. Vår nye sam­ferd­sels­mi­nis­ter har man­ge pro­ble­mer han kan ta tak i, og mye kan gjø­res uten at saken må til Stor­tin­get.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email