Petter Northug og Aylar Lies privatliv

Jeg har hatt pro­ble­mer med inter­nett­for­bin­del­sen en ukes tid. Det­te har blant annet med­ført at noen kom­men­ta­rer som jeg had­de skre­vet, ble lig­gen­de upub­li­sert så len­ge at de mis­tet noe av sin aktua­li­tet. Under en viss tvil har jeg like­vel valgt å pub­li­se­re dem nå.

Kjen­di­s­ers pri­vat­liv inter­es­se­rer meg ikke. Men ytrings­fri­het og gren­sen mot pri­vat­li­vets fred, det er jeg opp­tatt av. Så når Oslo ting­rett har avsagt dom i saken som Aylar Lie had­de anlagt mot Petter Nort­hug, så er saken inter­es­sant, selv om per­sone­ne ikke er det.

Det er vel­dig man­ge bøker jeg gjer­ne skul­le ha lest, men ikke rek­ker å lese. Petter Nort­hugs selv­bio­gra­fi er ikke blant dem. Den har jeg ikke lest, og har hel­ler intet øns­ke om å lese. Jeg vet der­for ikke mer om hva som står i den boken enn det som er gjen­gitt i dom­men, som min kol­le­ga i Ber­gen, Hans Fred­rik Mart­hi­nus­sen, har offent­lig­gjort med noe anoy­mi­se­ring.

Jeg leser hel­ler ikke “Det Nye” eller “Her og Nå”, som også er sitert i dom­men. Så igjen vet jeg ikke mer enn det som er gjen­gitt der.

Con­ti­nue read­ing Petter Nort­hug og Aylar Lies pri­vat­liv

Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

<edit>Etter å ha fått litt mot­stand på Twit­ter, blant annet fra Jon Wes­sel-Aas, har jeg gått gjen­nom de per­son­vern­dom­mer fra EU-dom­sto­len og ECHR som han vis­te til i den trå­den, og opp­da­tert og utdy­pet det jeg skrev om per­son­vern. Slik sett blir det­te en illu­sta­sjon av hvor­for ytrings­fri­he­ten er vik­tig: vi kom­mer med noen ytrin­ger, møter mot­stand, og gjen­nom et fritt ord­skif­te kan vi kom­me litt nær­me­re en slags sann­het. Noen gan­ger får man bite i det sure eplet, og aksep­te­re at argu­men­ta­sjo­nen ikke ble god nok. And­re gan­ger blir man styr­ket av å møte mot­stand, og kan utvik­le argu­men­ta­sjo­nen vide­re.

Jeg har valgt å behol­de alt fra den opp­rin­ne­li­ge kom­men­ta­ren, men har føyd til en del nye avsnitt som er mar­kert ved at de er satt mel­lom tage­ne <edit> og /edit>. Det er ikke den bes­te meto­den for å få en best mulig tekst, men da er det i alle fall gans­ke enkelt å se hvil­ke end­rin­ger som er gjort.</edit>

NRK skri­ver om bilis­ter som risi­ke­rer lat­ter­lig­gjø­ring i sosia­le medi­er om de par­ke­rer feil. Advo­kat Jon Wes­sel-Aas sier til NRK:

Han vur­de­rer at pub­li­se­rin­ga­ne er i strid med per­son­opp­ly­sings­lova, der­som bilen og plas­se­rin­ga er hovud­fo­kus, og pub­li­se­rin­ga ikkje har and­re syn­le­ge motiv enn å «hen­ge ut» den enkel­te.”

Jon Wes­sel-Aas har pub­li­sert hele sitt svar på Twit­ter, som selv­føl­ge­lig er mer nyan­sert enn det som gjen­gis av NRK.

Bil­de­ne er offent­lig­gjort i en face­bo­ok­grup­pe som iføl­ge NRK har nes­ten 5 000 med­lem­mer. Det er ingen tvil om at det som pub­li­se­res i sli­ke grup­per er offent­lig. Jeg viser her til det jeg skrev i min kom­men­tar til de to dom­me­ne om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, HR-2020–184?A og HR-2020–185?A.

Jeg mener vi må star­te et helt annet sted enn i per­son­opp­lys­nings­lo­ven. Pub­li­se­ring av bil­der er ytrin­ger som er ver­net av ytrings­fri­he­ten. Vi må da star­te i Grunn­lo­ven § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjon (EMK) art 10.

Con­ti­nue read­ing Pub­li­se­ring av bil­der av par­ker­te biler m.m.

To høyesterettsdommer om hatefulle og diskriminerende ytringer

Innledning

Høy­este­rett avsa 29. janu­ar 2020 to dom­mer om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, HR-2020–184‑A og HR-2020–185‑A. Beg­ge dom­mer var enstem­mi­ge. For ordens skyld: Når jeg skri­ver at Høy­este­rett utta­ler, så bur­de det strengt tatt stå “Først­vo­te­ren­de, med til­slut­ning fra de øvri­ge dom­me­re”. Det er dess­uten en rea­li­tet i at annen­vo­te­ren­de i en enstem­mig dom gjer­ne sier at han eller hun “er i det vesent­li­ge og i resul­ta­tet enig med først­vo­te­ren­de”, som de øvri­ge dom­me­re så slut­ter seg til. De er eni­ge i resul­ta­tet, og i det vesent­li­ge av begrun­nel­sen — uten at de nød­ven­dig­vis er eni­ge i alt. Men sli­ke nyan­ser hop­per jeg over i det føl­gen­de.

Beg­ge sake­ne gjaldt ytrin­ger frem­satt i såkal­te “luk­ke­de” grup­per på Face­bo­ok. Den førs­te saken gjaldt usagn frem­satt i grup­pen «Vi som støt­ter Syl­vi List­haug», den and­re gjaldt ytrin­ger i grup­pen «Fedre­lan­det vik­tigst». Grup­pe­ne had­de hen­holds­vis 20 000 og 15 000 med­lem­mer.

Con­ti­nue read­ing To høy­este­retts­dom­mer om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger